Nå må du gjemme deg!

I helga var du tøff, men nå må du gjemme deg godt. To år gammel elgokse i Vågøymarka, Bodø kommune. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 320. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Den toårige elgoksen kan gjerne være tøff i dagene før starten på elgjakta, 25. september. Brunsten jobber i kroppen, og huden på geviret har tydelige flenger etter feiing mot kratt og stubber.

 

Oksene er mer forutsigbare enn kuer som gjerne skal forsvare kalvene. De vil bare vise seg om høsten, og er nysgjerrige på alt som rører seg. Det kan jo være ei paringsklar elgku, eller en konkurrerende elgokse. Oftest trekker de unna lenge før mennesker får øye på dem.

 

Men 25. september, altså i går, startet elgjakta. Da er det nok ikke morsomt å lukte mennesker i skogen, langt mindre å se dem. Kraftige geværskudd varsler elgen om fare, elgjakt med gevær har foregått så lenge at elgen skjønner tegninga. Dessuten lukter det mennesker veldig mange steder utenfor de oppgåtte stiene.

 

Elgene er ikke alene. Ekorn er det også litt av i Bodømarka. De er ikke som park-ekornene sørpå, tamme og lite redde for mennesker. Våre ekorn er gjerne skvetne og blir oftest bare observert mot sin vilje. Men er man observant, så er det ikke uvanlig å observere ekorn oppe i kronglebjørkene eller plante-granene. De små pelsdottene lever trygt under elgjakta, men lar seg selvsagt skremme av skarpe geværsmell.

 

Ekornene i Bodømarka lever trygt under elgjakta. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/640 sek, ISO 1600. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Vi stusser litt, for er det ikke de samme kvinnene som for få minutter siden passerte oss på tur opp mot Keiservarden? Nå haster de nedover igjen, og jeg mener å ane strie nakkehår over jakkekragen.

 

Da vi runder neste sving, skjønner vi hvorfor. Der står en elgokse halvt ute i veien og gnafser på seljekrattet i veikanten. Såpass tidlig på søndagsmorgenen er det ikke så altfor mange ute på tur. Men noen står ovenfor elgen og vil nedover, men tør ikke.

 

Så kommer en syklist i godt driv oppover veien mot Keiservarden. Han akter tydeligvis ikke å stoppe. Rett bak elgen passerer han, og oksen ser ikke ut til å la seg skremme av det.

 

Vi bestemmer oss for å gå veien oppover og forbi elgen. Selvsagt lengst mulig ut mot grøfta på høyresida. Hadde jeg vært betenkt, så ville det selvsagt ikke vært noe problem å gå i skogen rundt elgen. Men dette er en okse, og den er sjelden farlig for mennesker. Tøffingen vil nok vise fryktløshet, han skal ikke la seg skremme.

Elgoksen tenker nok at "her gjelder det ikke å tape ansikt". Turveien fra Maskinisten til Keiservarden, Bodømarka. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 160. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Som det fotograferende tobeinet jeg er, så kan jeg ikke passere den uten å knipse med kameraet. Avstanden blir ikke mer enn tre meter, så normal-zoomen passer utmerket. Huden på geviret har mange flenger etter feiing mot småtrær og kratt. Brunsten er i full gang, så oksen vil helt klart vise hvor tøff den er. Her skal ikke noe vesen på to bein, med rivende stygg lukt (skyllemiddel og deodorant, gjerne blandet med svette), få presse elgen fra all den gode seljematen.

 

Kanskje står det ei elgku litt bortenfor og lar seg imponere av det fantastiske motet.

 

Selvsagt ser jeg at ørene på oksen ligger bakover. Den er nok ikke komfortabel med situasjonen, eller er det nettopp det den er! Når den legger ørene bakover, truer den alle nærgående konkurrenter eller "fiender". Ligg unna - maten og området er mitt!

Når ørene ligger bakover, forsøker elgen å true nærgående mennesker. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 58 mm, bl 8, 1/50 sek, ISO 160. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Etter elgmøtet ble det en orienteringstur opp til Keiservarden og Løpsfjellet. Svartvatnet med Landegode bak. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Høstnaturen opp mot Keiservarden og Løpsfjellet nytes i fulle drag. Stadig bryter vi av fra stien for å finne en turorienterings-post halvt gjemt i fjellskogen. Vi går langs Svartvatnet, ute i havet hviler Landegode under bølgete godværs-skyer.

 

Østavinden har alt slitt bort en del av det gule høstlauvet på fjellbjørka, men mye er igjen. Og på bakken over skoggrensa lyser det i den røde rybebærlyngen.

Rypebærlyngen lyser i rødt innover Løpsfjellet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 250. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Tre og en halv time seinere er vi på tur nedover veien mot Maskinisten igjen. Tenker på det artige elgmøtet på morgenen. Da skjer det, igjen! Der står en enda større kø enn sist, og en rolig og avslappet elgokse napper i selja i veikanten. Akkurat slik den har gjort de siste timene.

 

Det må da rive noe veldig i nesa på elgen? Og det må være lite seljemat igjen her etter mange timers spising? Men nå ser det ikke ut til at elgen direkte eter i vegetasjonen. Den bare napper forsiktig i kvistene. Her er skuespill på høyt plan - spisinga er nok bare en måte å vise styrke på, med alskens tobeinte like innpå!

 

Til tider var det kø i begge retninger på turveien til Keiservarden. Det var mange turmennesker som ble stående og håpe at elgen skulle trekke inn i skogen igjen. Men, er man konge, så er man konge. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 125. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Høst i Sørdalen, Gåsvatnan landskapsvernområde

Begynnende høst i Sørdalen, Gåsvatnan landskapsområde. Solstreif gjennom regnskyer. Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

Duskregn i Sørdalen. Vått og grått. Surkling rundt støvlene. En fuktig høstdag. Høsten er bare få dager gammel, men følelsen av at den kalde årstiden siger innpå, er tilstede, helt gjennom fleecen.

Så letter det noe. Skyene henger fortsatt tunge over landskapet, men regndråpene blir færre, til sist nesten helt borte. Om litt bryter sola gjennom skydekket, de tunge skyene sprekker her og der.

Fotojakta går over til å bli lysjakt. Her gjelder det å trykke ned utløseren når sollyset treffer slik jeg vil. Kontrasten mellom det solbelyste fjellet bak og den halvmørke fjellskogen foran, blir i største laget for normal eksponering. Jeg tar noen bilder og sjekker umiddelbart histogrammet for hvert bilde. Her gjelder det å unngå at stolpene hviler mot venstre eller høyre side, for å hindre gjengrodd mørke eller utbrent høylys. - Jeg gleder med til å eksperimentere med HDR-prosesser når jeg kommer hjem.

Vestermosætra ligger lunt til i fjellskogen. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 84 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 640. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

Jeg befinner meg i Sørdalen helt nordøst i Gåsvatnan landskapsområde - som er en del av den store Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Fjellskogen i dalføret er uberørt straks en kommer innenfor vernegrensene, bare noen hundre meter nord for Vestermosætra. Her får bjørkeleggene sige overende i myrene eller i lyngen. Det gir mye god mat for nedbrytende insekter. Og insektene blir til mat for spetter og andre fugler i fjellskogen.

Over myrene finner jeg spor etter flere elger. Det skulle vært spennende med en elgtur hit utpå høsten en gang. Får se hva det blir til.

Nå er det den gryende høsten som skal utforskes med kameraet. De vakre fargene, og det fine samspillet mellom grønt, gult og rødt.

Flammende rogn mellom bjørk og furu. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 40 mm, bl 8, 1/40 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

En del lauv er allerede falt av trærne. Men fortsatt står bjørkene med rimelig mye lauv og venter på første høststormen. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/50sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

Sørdalselva er slett ikke imponerende stor, men svært vakker i det høstlige landskapet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

Skrubbær-lyngen, eller svinskrubben som vi kaller den i Nordland, lyser i rødt mellom den ellers grønne og gule lyngen. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 65 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 400. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

 

 

Villmarksskogen står uberørt av kniv og menneskehender. Bjørkenevra blafrer i vinden, den har jeg ikke råd til å rive av for å fyre opp bål med. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/30 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

Bjørkelauvet visner på mange ulike måter. Dette bladet har nærmest tatt på seg kamuflasje. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 400. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.