Isen legger seg på Vatnvatnet - eller ...

 

21.10.2013. Siste snøen som falt har frosset til is i vikene på Vatnvatnet. Mjønesfjellet i bakgrunnen. Nordland fylke. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 16, 1/50 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Fra den ene dagen til den neste kryper isen lenger utover på Vatnvatnet. Et par isflak ligger ute i vika, fortøyd til flaskestarr i våtmarksområdet. Noen stille dager til, med nattefrost og fravær av varmegrader på dagen, så vil deler av vatnet være dekket av ei tynn isskorpe.

 

Snøflak oppe i trærne minner mer om hvite ryper enn vann i fast form. Det skal ikke mye vind til før trærne står ribbet tilbake, helt ribbet. Lauvet nådde bakken for flere dager siden.

 

For å øke dybdeskarpheten velger jeg blender 16 på objektivet jeg bruker, EF 24-105/4. Det gir passe skarphet innover i bildet, samtidig som det jeg ønsker at betrakteren skal feste blikket til, settes i fokus og framtrer passe skarpt.

 

En spette hakker tørt i et tre et sted inne i skogen. Jeg tar de bildene jeg ønsker her i vannkanten. Pakker så sammen og skal til å gi meg i smyginga innover mot spetten. Men brått kommer spetten flygende mot et tre like ved, svinger unna og vinger videre utover Vatnvatnet og over til andre siden. Ja, ja. Naturen kan aldri kontrolleres.

 

Og i morgen kommer mildværet. Som normalt. Høsten veksler alltid her i Nordland. Var nå stas med en smak av den kommende vinteren.

 

21.10.2013. Elvesnellene er frosset fast i årets første is på Vatnvatnet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 16, 1/100 sek, ISO 640. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

21.10.2013. Som hvite ryper henger snøflakene oppe i de ribbete bjørkene ved Vatnvatnet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 65 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Kong vinter besøker Holandsfjorden

  

20.10.2013. Helgelandsbukken (1454 moh) speiler seg i Holandsfjorden, mens oktobersola forgyller toppen og fjellene inne over Kilvika. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 28 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

 

Snø i oktober er helt normalt i Nord-Norge. Men like normalt er det at den første snøen i lavlandet i Nordland forsvinner igjen ved første sørvest-kuling.

 

Så her gjelder det å nytte høvet til snø, høstfarger og sol i skjønn forening. Jeg vasser i 40 centimeter snø inne på Holand i Holandsfjorden. Dette er nå liksom mitt paradis. Rett under den temmelig loddrette Helgelandsbukken på 1454 moh, og med Svartisen og Engenbrea rett over på andre sida av fjorden. Mulighetene til store naturopplevelser er enorme, eller til latmannsliv i feriehuset på Holand.

 

To og en halv times kjøretur fra Bodø og sørover langs "kystriksveien". Akkurat passe langt til å gi meg følelsen av å komme til en annen verden. Og for en verden! Aldri en tur til Holandsfjorden uten et rikholdig utvalg av fotos som resultat.

 

20.10.2013. Seljebladene rakk ikke å falle på bakken, men må nøye seg med nysnøen. Holand i Meløy. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/400 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

20.10.2013. Breslam fra Svartisen minner mer om melk som er tømt i Holandsfjorden, Meløy kommune. Bare blæretangen øverst oppe er synlig. Bildet har to dimensjoner, flata som utgjøres av blæretangen og skummet på vannflata, og dypet ned i slammet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 65 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 400. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

20.10.2013. Oktobersolas siste stråler smyger seg fram mellom tett vegetasjon langs Holandsfjorden. Med det valgte objektivet, det jeg oftest benytter, viser erfaringene at brennvidder fra 35 mm og over skaper minst problemer med fargerefleksjon i bildene. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 35 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Oktoberkveld i Holandsfjorden

 

19.10.2013, kl 19.21. Fullmånen henger over Helgelandsbukken (1454 moh) og speiler seg i Holandsfjorden. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 55 mm, bl 4, 6 sek, ISO 400. Lukkerautomatikk, manuell ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. Stativ: Benro C3580T med kulehodet Manfrotto 488 RC2. 2 sek selvutløser med speil automatisk vippet opp før eksponering.

 

Fire minusgrader og knirkende snø på bakken. Slik er 19. oktober 2013 ved Holandsfjorden midt i Nordland fylke. Kalenderen viser fullmåne. Lette skyer kommer drivende fra vest innover fjorden. Sakte, sakte. Et frynsete slør dekker månen.

 

Normalt er det umulig å få gode bilder av et måneopplyst landskap, samtidig som månen ikke skal være utbrent. Men når månen nå ligger bak slørskyer, så velger jeg å la månen brenne ut. Den blir ikke skarp uansett.

 

Det skjelver i sølv i de små krusningene på fjorden under Helgelandsbukken. Stillheten er total. Ikke en lyd forstyrrer stemningen. Samtidig driver skyene innover, og sølvet på fjorden skjelver. Uten lyd. Det gir meg en sterk stemning, de lydløse naturfenomenene. Snart trenger stemningen gjennom genseren. Fingrene kjøles fort her jeg stiller på kameraet uten hansker.

 

Først irriterer det oransje veilyset 100 meter oppe i bakken. Det eneste veilyset i området. Men på bildene gir dette varme farger til trær og busker i forgrunnen. Bildene får en ekstra dimensjon. Litt småfint synes jeg. Selv om dette aldri skal bli en vane. Elendige oransje veilys ...

 

Rett over fjorden bader Mannhauet og Middagstinden i månelyset. Jeg storkoser meg med årets første nysnø. Slike kvelds- og nattbilder blir gjerne ikke mulig å ta med svart høstvegetasjon uten snø. Lyset strekker rett og slett ikke til. Men nysnøen gjør landskapet langt lysere. Månelyset får noe å reflekteres mot, noe som lyser opp i mørket.

 

Det blir mange landskapsbilder i måneskinnet. Men til sist blir tanken på den sprakende vedovnen i stua for fristende. Jeg pakker sammen og smyger inn.

 

19.10.2013, kl 19.16. Stjernevrimmel over Mannhauet (1011 moh) og Middagstinden (820 moh). Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 4, 20 sek, ISO 400. Lukkerautomatikk, manuell ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. Stativ: Benro C3580T med kulehodet Manfrotto 488 RC2. 2 sek selvutløser med speil automatisk vippet opp før eksponering.

Mølnvatnet ved ...

Valnesvatnet med Falkflågtindan bak. Nysnøen kommer fram når skyene sprekker litt opp. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 67 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Noen perler i villmarka vår har ei geografisk plassering uten noe egentlig navn. Hvor er det jeg er? Nordvest for Saltfjellet? Halvannen kilometer nord for Beiarn kommune? I Falkflågdalen? Nær Urskaret naturreservat? Ved Valnesvatnet? - Alt litt riktig. Kanskje det er derfor slike områder blir lite besøkt av mennesker? Fordi stedet ikke har noe egentlig navn, fordi det er et slags ingenmannsland? Fordi det ikke er noe kartfestet turmål i området?

 

Nettopp derfor får slike villmarksområder ligge i fred for tobeinte. Men også derfor kan grunneiere gå amok med granplanting uten at allmennheten vet om det, eller har noen formening om slik inngriping. Og også derfor kan ulovligheter som bruk av firehjulinger og snøskutere uten tillatelse florere. Og - visst kan bruk av motoriserte kjøretøyer være nyttige ved transport av materialer til hytter i fjellet - og selvsagt vet jeg at grana finnes i nær sagt alle hus i Norge.

 

Jeg ser et stort poeng i at områder får status som nasjonalpark. Det gir et vern mot aktiviteter som endrer villmarkspreget.

 

Hvor mange har hørt om Urskaret naturreservat? Selv de som følger stien eller går på ski fra Valnesvatnet til Lurfjellhytta, passerer naturreservatet uten egentlig å se det. For det ligger gjemt bak Kronlitoppen. - Enda et ukjent navn?

 

Valnesvatnet kommer fram mellom bygene. Urskaret naturreservat ligger fra Kronlitoppen til høyre i bildet og går videre mot høyre, mot sør. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.



Mølnvatnet et sted vest for Falkflågtindan. Valnesvatnet t v. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/30 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Naturområdet består av mange knauser og koller med furuskog og bjørk, små vatn med myrer i endene, bekker og elver, og dalsøkk og viker (i Valnesvatnet) der det bodde mennesker i tidligere tider. Isvika, Sørvika, Frostmoen og Nordvika. Før kystriksveien fra Saltstraumen og sørover kom, var dette skikkelig villmark med ødemarksgårder. Med både samisk og norsk bosetning. Men det er naturen med villmarkspreget jeg vil fordype meg i nå.

 

Nå tråkker jeg litt inn i dette paradisiske landskapet. Utsynet går mot Beiarn, og mot fjellkammen som skjuler Eggesvika ved Beiarfjorden et sted nedenfor, under de svarte regn- og haglskyene.

 

Må slåss meg ned gjennom et granplantefelt for å nå Mølnvatnet. Hvordan i all verden skal denne grana kunne tas ut noen gang? Brattlendt og totalt avskjært fra alt som heter vei. En bratt fjellkam skjermer hele området fra kystriksveien. Her kommer garantert ingen skogsmaskiner fram. Men så tenkte sikkert ikke grunneieren i tidligere tider på at det ville finnes avanserte skogsmaskiner for tømmerdriften i framtida. Nå irriterer bare disse tette feltene. Men i fred ligger de - sjelden besøkt av mennesker.

 

Mølnvatnet ligger som en perle i landskapet. Vakkert, vakkert. Jeg lar plantefeltene seile ut av hodet og med de nedbørsrike skyene over. Bygene feier fra nord, med hagl innimellom. Det gir en ekstra dimensjon til stemninga.

 

Slik er høsten. Lukter og lyder suges inn. Noen solstreif seiler over landskapet. Lysende lyse skyer, blendende lyse. Her gjelder det å minske utbrentheten i høylysene. Det blir litt jobbing med framkallingen i etterkant. Jeg gleder meg allerede til det - med en varm kopp cappuccino ved siden av. Litt høyning av kontrast i det grå været, litt styrking av fargene, litt redusering av høylysene. Jeg har oppskrifta klar her jeg koser meg med kameraet i hånden. Nå må jeg bare passe på å eksponere litt mørkere enn jeg vanligvis gjør. Så sparer jeg på skyene.

Hemmelighetsfullt ligger det der, Mølnvatnet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/40 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Høstfarget lyng i Langvasslia, Valnesvatnet t h. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Stemninger i høstnaturen

Morgensol i høstskogen. Ravikvatnet på Sandhornøya, Nordland. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 40 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Hvordan fanger man høststemningen i naturen? Det er det like mange svar på som naturfotografer.

 

Som fotograf leter jeg hele tiden etter de riktige stemningene. Noen ganger kan stemningene være negative og triste. Men livet er for kort til at en bør gremmes over det negative. Det gjelder å snu følelsen til positiv stemning uansett landskap, vær og årstid. Et skikkelig friluftsmenneske får masse energi og positiv stemning av det å være ute uansett vær og vind. Slik bør det være for en naturfotograf også.

 

Halvdan Sivertsen synger i glede "... det kun' ha vore værre vær i værret, si' han Sverre nord i værret ..." Fantastisk flott sang!

 

Jeg gleder meg over alle inntrykk i naturen. Sørvestlig kuling og regn, eller nysnø på toppene mot knallblå himmel. Jeg har en kamerat som en gang sa at det flotteste med en lang fjelltur i dårlig vær med vind og regn var å kunne sette seg inn i en lun bil etter endt tur. Det var en fin motivasjon for ham. Selv gleder jeg meg over følelsen av å mestre naturen, å få lov til å være en del av den. Kjenne at naturen banker på ytterjakka og vil inn, eller at surklevannet på myrene forsøker å finne sprekker i sko eller støvler. Og skulle vannet trenge inn til kroppen, ja så er det jo bare naturlig - for en stor del av kroppen består jo av vann.

 

Derfor tar jeg bilder bare når jeg fylles av en glede over å få være et friluftsmenneske. Bare da. Og det er jo nesten hele tiden, det! Kameraet går lett varmt.

 

Motivene står i kø her jeg i gledesrus vandrer i høstnaturen på Sandhornøya og ror på Ravikvatnet.

Den lave høstsola får rimet til å henge igjen i skyggefulle groper og søkk. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 1250. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Lauvet flyter stille rundt på myrbekken, oppå speilbildet av fjellskogen. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 3200. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Lunt mellom skog og fjell ligger Ravikvatnet, med et strøk av østavindskrusninger. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 45 mm, bl 8, 1/50 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Et naust av redusert kvalitet forsterker høststemningen. Ikke særlig vits i hengelåsen på dørkarmen ...  Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 55 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Sol og skygge preger villmarka i Nordland når høstsola står lavt på himmelen. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Kronglefuru, fjellbjørk og lyng farger naturen rundt Telnestinden (654 moh) på Sandhornøya. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 75 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering

Eutrofiering, gjengroing. Om noen år vil Skyttevatnet bare være ei fargesprakende myr om høsten. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/20 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Hvor er ørreten?

Hvor står ørreten nå om høsten, tro? Ravikvatnet på Sandhornøya. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Morgensola skinner skrått gjennom vannflata. Grunnene lyser i grønt utover, og brått går vatnet over i mørkeblått. Slik er Ravikvatnet på Sandhornøya. Mange grunner med loddrette overganger til brådype vannmasser.

 

Tore står og speider utover vatnet. Skygger for den lave høstsola. Hva skal vi fiske med nå, tro? Båten ligger på vatnet, ingen sak å legge ut en båt som veier under 30 kilo.

 

Det blir stang og oter. Stang med en rødflammet spinner i enden, omtrent som fargene på ei høstpyntet rogn. Selv har jeg et noe annet fiskeutstyr. Canon EOS 5D mk II. Og noen må betjene årene - det blir meg. Noe nytte for fellesskapet må jeg da gjøre.

Da er garnet satt. Nå får vi håpe at vi berger æra. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/30 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Etter en lang runde med spinner rundt hele Ravikvatnet, og med oter rundt de nærmeste holmene, klør vi oss i hodet. Aldri før har vi fisket slik uten å ha fått ørret. Hvor i alle dager er ørreten?

 

Mangel av insekter gjør selvsagt at ørreten ikke finner noen grunn til å vake. Det ser nesten fiskedødt ut hele vatnet.

 

Men ørret-middag skal vi ha. Vi setter tre garn på tradisjonelt gode garnsett. Dagen er enda ung, så kanskje det blir ørret til kvelds.

 

Oppe i hytta trekker jeg fram det herligste middagsmåltidet fra ryggsekken. Real turmat. Eller ålreit mat, i alle fall. Kylling i karri og en eller annen pasta-type. God mat, men skal tro om det blir stekt ørret til kvelds?

 

Aldri har jeg vært på hytta til Tore ved Ravikvatnet uten et skikkelig ørretmåltid.

 

Fjellskogen speiler seg i vatnet der nede. En blåmeis kvitrer ivrig der den leter etter mat oppe i det gule bjørkelauvet. Og et sted inne i skogen høres den nasale lyden fra en elgokse - "aaaah".

 

Vi nipper til kaffen og nyter livet i hytteveggen. Etter noen løste verdensproblemer velter vi oss over i seng og sofa for en middagsstrekk. Bedre fjelltur kan ingen ha.

Ut på ettermiddagen sjekker vi garnene. Det blir ørret til kvelds. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/25 sek, ISO 200. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Før mørkets frambrudd, sånn i halv fem-tida på ettermiddagen, ror vi ut for å sjekke garnene. Og ørret blir det. Tre fine steikeørreter.

 

Noe seinere på kvelden står vi utenfor hytta i beksvarte høstmørket, med ørretsider som freser i steikepanna over bålet. Så ble det ørret i dag også, middag nummer to. Over oss myldrer det i utallige stjerner, planeter og galakser. Og en tydelig konsentrasjon av stjerner rett over oss - melkeveien. Da er det godt å nyte smaken av fersk-fersk ørret rett fra steikepanna.

I lyset fra bålet og hodelykta freser det i ørreten i steikepanna. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 4, 1/13 sek, ISO 3200. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Et herremåltid dagen etter, i solveggen. Eller et måltid for to herrer. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Etter å ha stått ute ei heil, lang og mørk høstnatt, har 17 fine ørreter festet seg i maskene på de tre garnene våre!

 

Til middag blir det stekt ørret med nypotet fra Sæter, og stekt sopp i rømme som tilbehør. I solveggen utenfor hytta. Himmelen er blå over den flammende høstskogen, og nedenfor oss ligger Ravikvatnet med småkrusninger fra en lett og varm bris fra øst.

 

Mange andre verdensproblemer blir løst på geniale måter. At ingen har tenkt på det før!

 

Slik skal et festmåltid se ut! Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 65 mm, bl 8, 1/320 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Det skyer over da vi er på tur ned fra Ravikvatnet. Men helgeværet var upåklagelig. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/50 sek, ISO 200. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Men alt har en ende, også denne flotte gutteturen for to gode kompiser. En times tid tar returen gjennom den vakreste høstnaturen. 

 

- Jeg blir gjerne med deg til hytta igjen neste gang du drar opp, Tore. Og som min gamle tante i Steigen pleide å føye til: - ... hvis jeg har livdaga til det. Og det har vi jo. Knapt et eneste grått hår kan skimtes i hårmanken - eller var det slik at vi ikke ser treet for bare trær ...