Å lure elg i novemberskogen

Elgoksen speider rundt seg for å avdekke farer. Meg ser den ikke, der jeg står iført ghillie suit, kamuflasjedrakten som til forveksling likner ei gresstue. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 300 mm, bl 4, 1/250 sek, ISO 3200. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

De store dyrene føler seg aldri trygge for mennesker. Når de oppsøker bebyggelsen, kan de være tøffe og uredde nok. Men her inne i elgmarka ønsker de å være helt i fred for mennesker. Elgjakta er nylig over, så mennesket er for tiden ikke akkurat en koselig skapning i skogen.

 

Tidligere på dagen fant jeg mengder av ferske elgtråkk i novemberskogen, og fersk elglort her og der. Vann pipler opp av et par spor etter klauver her, så jeg tenker at tiden er inne for å krype inn i gresstua og gjemme meg helt.

 

Gresstua, det er en ghillie suit, kanskje verdens beste kamuflasjedrakt. Mengder av garn og tråder henger som lurvete gresstrå og lyngkvaster over hele drakten. Selv hetta ligner ei slapp høysåte. Og lyngkvaster sitter fast i drakten både her og der, etter forrige turen min i elgskogen. - Ulempen med drakten er at den lett hekter seg fast i greiner og lyngkvaster stadig vekk. Så smygjakt er nesten umulig.

 

Men akkurat her jeg tenker å gå på myrene mellom småbjørkene, er det nokså åpent. Det passer flott for drakten, da kan jeg bevege meg sakte temmelig åpent, uten at elgen ser konturene av meg.

 

Rett der framme seg jeg den, en flott elgokse i ferd med å nappe til seg greiner fra småbjørkene. Nå gjelder det å bevege seg sakte, med vinden sånn høvelig imot, og uten å knekke en eneste kvist. Ulempen med drakten er at sikten mellom ulltrådene ikke er den beste, så det gjelder å være varsom slik at jeg unngår å hekte meg fast i greiner, eller knekke kvister under støvlene. Men jeg har god tid, og det har elgen også. Tro hvor nær jeg klarer å komme uten å bli oppdaget?

 

Alt fungerer fabelaktig bra, jeg kommer nærmere og nærmere, mens elgoksen nappe greinkvaster i trygg forvisning om å være langt borte fra tobeinte.

 

Faren er ei elgku som står oppe på kollen like ved. Jeg får følge med dem begge, for en elg som stiller skovelørene mot meg, er vanskelig å lure. Da må man til og med passe de nesten uhørlige lydene fra pusten.

Her er det bare å spise små bjørkegreiner av hjertens lyst. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 300 mm, bl 4, 1/320 sek, ISO 3200. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Litt seinere på dager lusker elgene opp på en kolle inne i småskogen. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 300 mm, bl 4, 1/400 sek, ISO 3200. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Ei lita grein knekker da den hekter seg fast i "krattet" på min ghillie suit. Det lille knekket får elgen til å rette skovel-ørene mot meg. Jeg står musestille. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 300 mm, bl 4, 1/250 sek, ISO 3200. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Brått hører jeg et forsiktig knekk mot armen. Garnvasene på drakten har hektet seg i ei tynn og tørr bjørkegrein som knekker. Jeg kikker opp mot kua der oppe i bjørkekrattet. Skovelørene står som to svarte paraboler mot meg - den har hørt meg! Eller knekket, for å være nøyaktig.

 

Det går sikkert et par minutter der jeg knapt tørr puste. Elgoksen står nærmere meg, og den eter ufortrødent videre. Etter hvert finner vel kua ut at knekket antakelig kom fra den uvørne oksen. Faren er over ...

 

Så siger oksen sakte opp mot toppen av kollen for å finne kua der oppe. Snart er de forenet, og blir liksom stående lenge og vurdere situasjonen. Jeg tar sjansen, tar sakte skritt over den lille myra fram mot krattkanten bortenfor. Sakte, sakte. Så er det stopp, krattet blokkerer totalt for lydløs ferdsel.

 

Men nå er avstanden fin opp mot elgene for bruk av 300-millimeteren. Jeg må sette fokusen mange ganger, og med bare det midterste fokuspunktet aktivert. Av og til treffer fokusen geviret eller ørene til oksen. Da sitter skarpheten og jeg kan ta noen bilder.

 

Å fomle med manuell fokus her jeg står, med hansker på hendene, og fokusknappen på objektivet under et plastdeksel i neoprentrekket, blir umulig. Har i utgangspunktet stilt inn autofokus da det er det kjappeste og sikreste, såfremt dyrene ikke står delvis gjemt bak bjørkekratt.

 

Det virker som elgene ikke lar seg skremme av det klaprende speilet i kamerahuset. Så jeg får mange bilder av de store dyrene.

 

Til sist legger de seg ned mellom einerkrattet på toppen. Da er det bare å gi seg. Flere bilder får jeg ikke.

 

Nå kunne jeg bare trasket uanfektet tilbake, men det har jeg ikke hjerte til. Jeg har fått være sammen med de majestetiske elgene uten at de har oppdaget meg - så av hensyn til dyrene, lister jeg meg like forsiktig tilbake.

 

Takk for laget, skogens konge og dronning!

 

Elgoksen og kua verken ser, hører eller lukter noen fare. Meg ser de ikke, selv om jeg står temmelig åpent til. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 300 mm, bl 4, 1/320 sek, ISO 3200. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Vann i bevegelse

Allmenningselva i Heggmoen, den renner faktisk mot venstre. Tanken med komposisjonen: vannstriper til venstre og gult lauv til høyre. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 58 mm, bl 16, 1/8 sek, ISO 50. Lukkerautomatikk, manuell ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP, med Adobe RGB fargerom.

 

Et gult bjørkelauv nede i vannmassene til høyre skaper balanse mot massive fossetriper til venstre. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 80 mm, bl 16, 1/8 sek, ISO 50. Lukkerautomatikk, manuell ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP, med Adobe RGB fargerom.

 

Diagonal komposisjon. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 70 mm, bl 16, 1/25 sek, ISO 50. Lukkerautomatikk, manuell ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP, med Adobe RGB fargerom.

 

Med lang eksponeringstid vil vannet i sollys tegne striper i bildet. I overskyet vær blir effekten mer bomullsaktig. Denne høstdagen var det sollys. Et par dager før dette blåste det ganske friskt i Nordlands-naturen. Mye høstlauv løsnet fra bjørk og osp, og landet på bakken - og i elva.

 

Som normalt er, blir jeg lett oppslukt av rennende vann i sollys. Og når gule blad dekorerer elvebunnen, eller svaberget vannet renner over, blir det til at en halvtime eller så forsvinner med elvevannet.

 

Jeg kjører manuell ISO på laveste nivå, 50 ISO. Med objektivet blendet mer ned enn vanlig, til blender 16, blir eksponeringstiden tilstrekkelig lang til at vannglitteret får tegne lange striper. Med bildestabilisator, og et visst antall fortløpende eksponeringer av hvert motiv, er sjansen tilstede for skarpe bilder. Selv med 1/8 sekund på 80 mm brennvidde.

 

HDR - high dynamic range - fra rå-format

HDR. Fjellskog i Heggmoen, Mjønestindan (1058 moh) i Sjunkhatten nasjonalpark bak. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP, med Adobe RGB fargerom. HDR-prosessering i DPP.

Uten HDR. Fjellskog i Heggmoen, Mjønestindan (1058 moh) i Sjunkhatten nasjonalpark bak. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP, med Adobe RGB fargerom.

I september i år var jeg inne i Heggmoen en disig finværsdag. Dette fjellskogområdet midt i Nordland fylke ligger i relativt flatt terreng, omkranset av høye tinder rundt, helt inntil Sjunkhatten nasjonalpark.

Kameraet var som vanlig satt til å registrere bildene i rå-format (raw). Rå-formatet har store muligheter som utgangspunkt for å endre opptaksinnstillingene etter at bildet er tatt. Fargerommet kan endres fra f eks sRGB til Adobe RGB, bildestilene kan endres, f eks fra "standard" til "landskap", hvitbalansen kan endres eller justeres, fargegrad og kontrast kan justeres, osv. Alle endringene kan gjøres fullstendig uten kvalitetstap før konvertering til jpg.

Og bare så det er sagt. En del innstillinger bør være slik som ved jpg-fotografering. Da kan du velge å konvertere fra raw til jpg etter at du er kommet hjem, uten å bruke tid på justeringer. Men da bør bildet være slik du vil ha det direkte fra opptaket. Eller du kan gjøre som meg, bearbeide bildene til ønsket resultat uten kvalitetstap, før konverteringen til jpg.

Rå-formatet  har svært mye større dynamisk omfang enn jpg. Når det dynamiske omfanget i et motiv er svært stort, altså med stort sprang mellom lys og skygge, sjekker jeg alltid histogrammet etter opptaket for å sikre meg at registreringene ikke hviler mot venstre eller høyre side. Høyresiden av histogrammet er de lysere delene av motivet. Hviler registreringen mot høyre side, så vil deler av motivet være helt utbrent - altså helt uten tegninger. En utbrent himmel f eks blir helt hvit, uten antydninger til skyer.

Med erfaring vil du i de fleste tilfellene kunne beregne at eksponeringene kommer innenfor histogrammet når du tar bildet. Uten hele tiden å sjekke histogrammet.

Fordi det dynamiske omfanget i et rå-bilde er såpass mye større enn i et jpg-bilde, har et bilde som ligger innenfor høyre og venstre side av histogrammet, fine muligheter til å kunne bearbeides i et HDR-program. (HDR - high dynamic range.) HDR-bilder lages enten av flere eksponeringer, med ulike verdier, av eksakt samme helt stillestående motiv, eller med ett bilde i rå-format der registreringene ligger innenfor venstre og høyre side av histogrammet.

For en naturfotograf, med motiver som i ulik grad ofte er i bevegelse av vind, og der stativet stadig vekk tynger mer enn nytten, er enkeltbilder i rå-format ypperlige utgangspunkt for HDR-prosessering.

Derfor skal jeg vise deg noen eksempler på HDR-prosessering i bildeframkalleren Canon DPP med enkelt-eksponeringer i rå-format som utgangspunkt.

HDR. Ospeskog i Strupen i Vatnvatnet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP, med Adobe RGB fargerom. HDR-prosessering i DPP.

Uten HDR. Ospeskog i Strupen i Vatnvatnet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP, med Adobe RGB fargerom.

 

HDR. Blombakkfjellet (552 moh) i Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP, med Adobe RGB fargerom. HDR-prosessering i DPP.

Uten HDR. Blombakkfjellet (552 moh) i Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP, med Adobe RGB fargerom.

HDR. Allmenningselva i Heggmoen, Blombakkfjellet (552 moh) og Mjønestindan (1058 moh) i Sjunkhatten nasjonalpark bak. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 16, 1/10 sek (frihånd), ISO 50. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP, med Adobe RGB fargerom. HDR-prosessering i DPP.

Uten HDR. Allmenningselva i Heggmoen, Blombakkfjellet (552 moh) og Mjønestindan (1058 moh) i Sjunkhatten nasjonalpark bak. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 16, 1/10 sek (frihånd), ISO 50. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP, med Adobe RGB fargerom.

HDR. Allmenningselva i Heggmoen, Blombakkfjellet (552 moh) og Mjønestindan (1058 moh) i Sjunkhatten nasjonalpark bak. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP, med Adobe RGB fargerom. HDR-prosessering i DPP.

Uten HDR. Allmenningselva i Heggmoen, Blombakkfjellet (552 moh) og Mjønestindan (1058 moh) i Sjunkhatten nasjonalpark bak. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP, med Adobe RGB fargerom.

Landegode i halvmørke

19.09.2013. Landegode. Havna, med Landegokjerringa (478 moh) og Gjura (705 moh). Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/20 sek, ISO 640. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Klokka er bare 07.35 da jeg denne september-dagen stiger i land på kaia fra hurtigbåten. Nå skal det fotograferes et par timer, før møtet jeg skal ha på Landego skole.

 

Det er noen regndråper i lufta, og sterk østavind. Motivene står i kø fra havna, gjennom bygda Fenes og litt opp i høyden ved Einvollsanden. Forrevne og dystre skyer fyller himmelen, og høstmorgenen er nokså mørk. Det blir ISO-verdier fra 3200 og ned til 250 etter hvert som morgenen lysner.

 

Som vanlig ved landskapsfotografering på frihånd lar jeg kameraet selv stille ISO-verdien, slik at eksponeringstiden blir såpass kort at frihåndsopptak er mulig. Høy ISO fungerer greit med Canon-kameraet i fullformat. I filmens tid ville en film med ISO 1600 stort sett vært som sandpapir, altså nokså ubrukelig til landskap.

 

Største problemet, spesielt litt opp i høyden mot fjellet Gjura (705 moh), er den kraftige vinden som gir vibrasjoner i kameraet nesten uansett hvordan jeg holder det. Stativ ville vært helt håpløst. Jeg løser det med flere fortløpende eksponeringer av hvert motiv, og så en rask sjekk på LCD'en rett etterpå for å sjekke om noen av bildene ble skarpe.

 

Slike fototurer liker jeg. Det blir en frisk stund denne halvmørke høstmorgenen.

19.09.2013. Landegode. Landegokjerringa (478 moh) og Gjura (705 moh). Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 58 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 2500. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

19.09.2013. Landegode. Landegode handel, med noe uryddig uteområde. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 3200. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

19.09.2013. Landegode. Bygda Fenes på Sør-Landegode. Her bor de fleste øyboerne på Landegode.  Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 88 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 800. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

19.09.2013. Landegode. Landego skole, med lys i vinduene kl 07.45 - før elevene er på plass. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 45 mm, bl 8, 1/50 sek, ISO 1600. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

19.09.2013. Landegode. Einvollsanden, med utsyn mot Sandhornøya. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 640. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

19.09.2013. Landegode. Alene ligger den, kirkegården på øya. Børvasstindan på fastlandet sees i bakgrunnen. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/20 sek, ISO 250. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 19.09.2013. Landegode. Gjura (705 moh) og Kvigtinden (788 moh) og Sandviktinden (739 moh). Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 40 mm, bl 8, 1/40 sek, ISO 400. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

19.09.2013. Landegode. To gode kamerater, varig plassert gravemaskin og sjark. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 60 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 640. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

19.09.2013. Landegode. Det gamle gårdsbruket Myra på Sør-Landegode. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/25 sek, ISO 320. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Flaggspetten i Heggmoen

12.09.2013. Heggmoen i Nordland. Allmenningselva renner gjennom høstlandskapet. Blombakkfjellet og Mjønestindan i Sjunkhatten nasjonalpark ruver bak. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

I midten av september vandrer jeg rundt med kamera inne i Heggmoen på jakt etter spetten jeg ante lyden av for en times tid siden. Den karakteristiske hakkingen. Ikke hakkingen hannene gjør for å markere revir, men den utforskende og letende hakkingen fra en spette på leting etter mat.

 

Tempoet på hakkingen tyder på en spette i mellomstørrelsen, antakelig en tretåspett eller en flaggspett.

 

Etter hvert som jeg nærmer meg, skjønner jeg at fuglen stadig flytter på seg. Her må jeg være heldig for å kunne komme nær nok til fotografering.

 

Det blir til at jeg leter opp større, halvråtne eller tørre trær. Løvtrær. Først og fremst osp og rogn. Innenfor noen myrer finner jeg et lite skogholt med store trær av de riktige artene. Og mange av dem er halvråtne og angrepet av biller. Dette må være et fristende matfat for en spette.

 

Jeg setter meg ned i lyngen og hviler ryggen mot ei grovvokst furu. Et par titalls meter foran meg står et par "lekre" rogner. Jeg har bestemt meg for å jobbe med fugl i motlys, og forsøke i samme bildene å få fanget lysende høstfarger fra gjennomlyste blad i skogen inntil.

 

Så fisker jeg opp smarttelefonen fra fotoryggsekken og leter opp lydene av flaggspett, både sangen og hakkelyder. Skrur opp volumet til maks og kjører på med spettelydene.

 

Lar lydsporene automatisk gjenta avspillingen, og så er det bare å vente.

 

Noen minutter går, men så stopper hakkingen inne i skogen et sted. Nå er spetten kanskje i lyttemodus?

 

Da kommer den, seilende i bueflukt mellom furuer, bjørk, rogn og osp. Og sannelig, der lander den i et av trærne jeg allerede har blinket meg ut! Objektivet rettes mot stammen der spetten forsvant bak, og der hakkingen etter hvert høres fra. Kjapt stenger jeg avspillingen og lar samtids-lydene fylle lufta. Herlige hakkelyder fra en ivrig spette.

 

Nå gjelder det å unngå utbrente høylys og gjengrodde skygger. For begge elementene blir det rikelig av. Jeg velger å måle lyset på enkleste måten, enkelt og greit ved å la kameraet besørge eksponeringsverdiene rett mot motivet. Albuene støttes mot knærne, så litt ekstra støtte får jeg. Og i tillegg er bildestabilisatoren i 300-millimeteren som vanlig ved frihåndsopptak koblet inn.

 

Kosestunda varer i mange minutter, flaggspetten holder meg med selskap uten å virke spesielt nervøs. Dette er en ung hunn, det vises på den litt lemfeldige rødfargingen av pannen. Med fingeren på utløseren og forhøyet puls nyter jeg stunden med spettemotivet i søkeren, der fuglen stadig stopper i hakkingen og ser seg rundt. Kanskje kikker hun etter den andre spetten hun nettopp hørte like ved ...

12.09.2013. En ung hunn av flaggspett leter etter mat i ei tørr rogn i fjellskogen i Heggmoen. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/250 sek, ISO 1600. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

12.09.2013. Hjernen til spettene er utstyrt med støtdempere for å tåle den raske og kraftige hakkingen. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/200 sek, ISO 1600. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

12.09.2013. Å fotografere blunkingen til en spette er bare flaks. Men med mange eksponeringer vil man kunne slumpe til. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/250 sek, ISO 1600. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Høstens flammer

16.09.2013. Flammende osp i motlys fra ei lav høstsol. Strupen i Vatnvatnet. Nordland. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

 

I september er fargene på sitt aller vakreste i Nordland fylke i Nord-Norge. Under forutsetning av at regnvær ikke har fått bladene til å råtne før det grønne klorofyllet er trukket helt inn og vekk fra bladene, og ingen høststormer har feid over landskapet, kan skogen flamme i ulike nyanser av gult og rødt.

 

Inne i Strupen i Vatnvatnet står noen osper mellom småvokst furu. Trærne er høyreiste og vakre, og de strekker seg langt over toppene til nabo-trærne, de alltidgrønne furuene. Så har det seg slik at når høstsola bare så vidt strekker seg over Mjønesfjellet, blir det direkte motlys gjennom disse trærne når en padler kano innover Vatnvatnet.

 

Kameraet jobber jevnt innover, som alltid bruker jeg speilrefleks i fullformatet. For sikkerhets skyld har jeg nakkereima over nakken. Grepet om kameraet kan jo glippe, og det våte elementet truer nedenfra.

 

Ospa er en smule spesiell om høsten. Noen trær blir bare gule i et større område, knall gule. Mens andre steder dominerer rødfargene.

 

September er definitivt tiden for fargefotografering. Fargespillet kan være så overveldende at svarthvitt blir helt håpløst i mine øyne.

 

16.09.2013. Flammende osp i motlys fra ei lav høstsol. Strupen i Vatnvatnet. Til venstre synes Blombakkfjellet i Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

 

17.09.2013, kl 18.31. Sola siger under horisonten i vest, ute i Atlanterhavet et sted. Bodø by i forgrunnen. Sett fra fjellkam i Maskinisten, Bodømarka. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/15 sek på frihånd, ISO 200. Lukkerautomatikk, manuell ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Og i midten av september synker sola ned bak horisonten sånn rundt halv sju. Det blir bråmørkt, en knapp time seinere er det uråd å ta seg fram i ulendt skogsterreng. Greta og jeg labber nedetter en sti på kanten av fjellkammen, med stupet nedenfor aldri mer enn et par meter fra skosålene. Vi tråkker forsiktig, ikke spesielt ønskelig å snuble i trerøtter i halvmørket. Men utpå en pynt der fjellbjørka slipper taket, får vi et utrolig vakkert utsyn mot solnedgangen.

Det blir ikke tid til å tenke på å støtte kameraet mot et eller annet passende naturelement i nærheten. Sola synker i full fart - det gjelder å være særs stødig på hånda og knipse et godt antall bilder - noe må jo bli skarpt! Eksponeringstiden ligger på rundt 1/15 sek med 105 mm brennvidde. Normalt sett bør man ha 1/105 sekunds eksponeringstid eller kortere med ei slik brennvidde, for å sikre skarpe bilder på frihånd. Men med en del eksponeringer i serie, og bildestabilisering i objektivet, blir resultatet riktig bra for noen av bildene.

Jeg kunne latt kameraet styre ISO-verdien automatisk, det ville gitt tilstrekkelig kort eksponeringstid. Men landskapsbilder bør ikke tas med ISO-verdi over 200, hvis det er mulig å unngå, da. Det gir mye "grøt" i bildene. Om natta må man imidlertid gjøre mye rart for å få ønskede resultater, for eksempel ved nordlys-fotografering. Men nå er det sol og gode greier, i alle fall et par minutter til.

"Og om litt er kaffen klar." En god slurk før vi i halvmørket nærmest klatrer ned gjennom bjørkeskogen til bilen, gjør opplevelsen komplett og livet herlig. Og i sekken ligger et kamera med mengder av rå-bilder og venter på framkalling.