onsdag 16. april 2014

Rødrev i fotofelle

12.02.2014, kl 04.13. Rødreven finner åta i kystfuruskogen et sted ved Saltfjorden i Nordland. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR er spent opp til ei lita furu.

Utrolig spennende å åpne et viltkamera som har stått ute i flere måneder. Jeg registrerer at SD-kortet inneholder tre videoklipp. Og åta er borte, alt er vekk.

Jeg flytter kameraet til et godt brukt elgtråkk en halv kilometer lenger øst. Og stiller inn på foto i stedet for video. Fungerer antakelig best på en sti der elgen trasker og bare kan fotograferes et kort øyeblikk når den passerer.

Og setter inn nye batterier. Da skal kameraet kunne stå urørt i nærmere 12 måneder, i stand by og med noen eksponeringer når dyr passerer. Men om et par måneder er jeg helt sikkert her for å sjekke kameraet igjen.

Viltkameraet står i et område der jeg aldri har sett spor etter mennesker. Slike områder finnes fortsatt langs Saltfjorden. Det er gjerne områder som ikke har noen spesielle elementer turmennesker gjerne oppsøker. Ingen vatn eller tjern, ingen bekker, ikke utsikt, ingen lettgåtte rabber - og selvfølgelig ingen stier oppgått av mennesker.

18.02.2014, kl 03.36. Åta er oppspist, men revehannen markerer reviret som sitt, på hundevis, og begge snuser liflig duft fra lyngen. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.
 
25.03.2014, kl 05.51. Det har falt snø siden sist, og i øst siger morgensola over Sulisfjella og skinner inn mellom furuene. Antakelig er det en av revene over som er tilbake i håp om at ikke riktig alt var oppspist. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.

Skyen drar over fullmånen

15.04.2014, kl 22.53. Månen synes bare delvis bak skyen som haster forbi. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 13 sek, ISO 100 (manuell). Lukkerautomatikk, låst autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. Stativ Benro C3580T (karbon) og kulehode Manfrotto 488 RC2. Speil vippet opp før eksponering, 2 sek selvutløser.
 
Fullmånen står noen "hanskrett" (haneskritt) over Børnupen i sørøst. Altså bare litt over fjellmassivet. Men nok til at jeg kan "løsne" månen helt fra landskapet.
 
Fullmånen er mye lysere enn det allerede nattmørke landskapet under. Hvis begge deler skal bli eksponert bra i samme bildet, må en riktig eksponert måne legges over en helt utbrent måne i det ellers riktig eksponerte landskapsbildet. Men det er ikke dette som en planen min nå.
 
Noen tunge skyer siger  nå og da hastig over månen. Dette må det gå an å få noe fint utav!
 
Med kamera og 300-millimeteren med 2x konverter plassert på stativ, kan jeg isolere måne og skyer helt fra landskapet under.
 
Jeg satser på lukkerautomatikken slik at skyene med sine ulike valører skal tre godt fram. Velger ISO 800 når månen blir mer synlig bak skyen. Det gjelder å få relativt kort eksponeringstid hvis månens konturer skal bli skarpe. For månen beveger seg ganske fort når den dras så nær som det en 600-milimeter gjør.
 
 
15.04.2014, kl 22.53. Den massive delen av skyen er i ferd med å dra forbi. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 2,5 sek, ISO 800 (manuell). Lukkerautomatikk, låst autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. Stativ Benro C3580T (karbon) og kulehode Manfrotto 488 RC2. Speil vippet opp før eksponering, 2 sek selvutløser.
 

15.04.2014, kl 22.54. Skyen blir tegnet grå og kontrastfylt, mens slørskyene blir kobberfarget. Hvitbalansen er tilpasset før konvertering til jpg. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/2 sek, ISO 800 (manuell). Lukkerautomatikk, låst autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. Stativ Benro C3580T (karbon) og kulehode Manfrotto 488 RC2. Speil vippet opp før eksponering, 2 sek selvutløser.
 

15.04.2014, kl 22.54. Dramatikk på den rolige nattehimmelen. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/4 sek, ISO 800 (manuell). Lukkerautomatikk, låst autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. Stativ Benro C3580T (karbon) og kulehode Manfrotto 488 RC2. Speil vippet opp før eksponering, 2 sek selvutløser.
 

15.04.2014, kl 22.54. Snart fri. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/8 sek, ISO 800 (manuell). Lukkerautomatikk, låst autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. Stativ Benro C3580T (karbon) og kulehode Manfrotto 488 RC2. Speil vippet opp før eksponering, 2 sek selvutløser.
 

15.04.2014, kl 22.56. Skyen er dratt forbi. Månen er eksponert lys slik at slørskyene foran blir synlige. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/15 sek, ISO 800 (manuell). Lukkerautomatikk, låst autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. Stativ Benro C3580T (karbon) og kulehode Manfrotto 488 RC2. Speil vippet opp før eksponering, 2 sek selvutløser.
 

15.04.2014, kl 22.58. Månen er fri fra skyene. Den er her eksponert i mye kortere tid enn ovenfor, for å unngå at den blir utbrent. Men da forsvinner også slørskyene. Et helt annet uttrykk. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/30 sek, ISO 800 (manuell). Manuell eksponering, låst autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. Stativ Benro C3580T (karbon) og kulehode Manfrotto 488 RC2. Speil vippet opp før eksponering, 2 sek selvutløser.

onsdag 9. april 2014

Ekorn i villmark

08.04.2014. Ekornet blir ei fin erstatning for spurveugla. Vårsola får pelsørene til formelig å brenne. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 1600 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.
 
Et norsk pattedyr som stort sett lever oppe i trærne. Mange pattdyr kan klatre i trær, som mår, jerv og bjørn. Men bare ekornet har tilpasset seg et liv i trærne.
 
Jeg er på skarp utkikk etter spurveugle innover i Vatnlia ved Vatnvatnet. Vil gjerne gjenta suksessen fra noen dager siden. Men ugla er fraværende, i alle fall klarer jeg ikke å få øye på den.
 
Som et lyn farer et rødt dyr fra grein til grein i lauvskogen rundt meg. Den store og hårete halen svinger fra side til side som ei balansestang til en linedanser. Ei og anna furu står også i skogen, med tørre kongler her og der. Det ser ikke ut til at ekornet føler seg fristet av det.
 
Ikke så rart kanskje, når et menneske lurer seg rundt på bakken nedenfor. Skarpt syn, følsomme ører og god luktesans iakttar meg fullstendig. Jeg løftet kameraet og sikter mot ekornet. Men den lille kroppen er ikke særlig rolig.
 
Hver gang ekornet skal til å pile over til neste tre, smatter jeg skarpt ut i luften. Ekornet fryser i bevegelsen, og stirrer mot der lyden kommer fra, mot meg.
 
 08.04.2014. Nysgjerring er den, den vesle gnageren der den sitter i østavinden. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 1000 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Så gir den lille karen seg til gnage på et eller annet. Kanskje ei orekongle fra i fjor. For det er en kar som sitter oppe i treet og titter ned. Stellet er veldig synlig på den der den balanserer på ei tynn grein.

Vinden er ustabil. Noen langvarige kast fra sørøst, ned fra Mjønesfjellet på andre siden av Vatnvatnet, rusker i pelsen til ekornet, og får ørene til å legge seg bakover.

Det blir en del bilder på frihånd. Når ekornet sitter på sørsiden av trestammene, formelig brenner vårsola i pelsen på det. Men ekornet forflytter seg stadig. Jeg strever litt med å få fri sikt mellom greinene.

Ikke verdt å forstyrre ekornet for lenge. Etter hvert rusler jeg videre innover i fjellskogen. Nå har jeg noe å kose meg med i dag, en fabelaktig flott opplevelse av et vilt ekorn i nordnorsk natur.

 08.04.2014. Ikke godt å få øye på hva den sitter og gnager på oppe på greina. Antakelig ei orekongle. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/640 sek, ISO 1600 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

08.04.2014. Vinden rusker i pelsen til ekornet. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 1600 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.


lørdag 5. april 2014

Spurveugle i vårskogen

04.04.2014. Den lille spurveugla er mindre enn en trost i størrelse. På avstand kan den minne om en hodeløs småfugl. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 1000 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.
 
Som en liten ball sitter spurveugla oppe i ei bjørk. Vårsnøen er råtten, det går ikke akkurat å bevege seg lydløst.
 
Men spurveugla er ikke sky, faktisk ser den ikke på meg før etter mange minutter. Snakk om å overse meg! Jeg kunne jo blitt fornærmet.
 
Men blikket er sylskarpt og festet fullstendig på noen meiser som svirrer rundt i ei selje noen titalls meter unna. Meiser som koser seg med solsikkefrø på fôringsplassen ved Sjunkhatten leirskole, ved Vatnvatnet.
 
Før ugla får letter fra kvisten og gitt seg i jaktinga på meisene, blir den oppdaget av en dompap-hann. Med sitt røde bryst setter dompapen seg noen meter unna spurveugla, litt lenger oppe i et tre ved siden av. Spurveugla vrir hodet 180 grader og stålfester blikket på den "saftige" dompapen.
 
04.04.2014. Blikket festes på en varlsende dompap-hann oppe i et nabotre. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 1600 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.
 
Ugla er ikke dum. Det virker som den skjønner at den er oppdaget, og da er det ikke noen vits i å forsøke å fange dompapen. Den lydløse flukten til ugla hjelper lite når den allerede er "fersket".
 
Det er da den begynner å interessere seg mer for meg der jeg står åtte-ti meter unna. Den virker intelligent, ugla. Ikke er den redd mennesket med det klikkende kameraet, for den har jo aldri vært jaktet på. At småfuglene skvetter unna meg når jeg sniker meg fram i bjørkeskogen, det skremmer ikke ugla. "Dumme småfugler," tenker den sikkert. "Ikke vil de bli mat, og redd og skvetne er de."
 
Den har helt tydelig skjønt at dompapen har varslet meisene bortenfor. Fôringsplassen er tom.
 
Jeg bruker ikke stativ nå, det har jeg ikke tid til å fomle med. Står med det tunge 600-mm-oppsettet på frihånd. Det blir til at jeg fyrer løs serier på noen bilder hver gang jeg trykker ned utløseren. Da må noen av bildene bli skarpe og med fokus korrekt på uglas øye. Det er skyet og lett snødryss innimellom. Fantastisk med kameraer som leverer kvalitet også på ISO-verdier på 1000 og over!

04.04.2014. Den vet inderlig godt at jeg står mindre enn ti meter unna med kameraet. Men redd er den ikke. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 1600 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

04.04.2014. Da jakta er spolert, spanderer den et blikk på meg. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 1000 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

04.04.2014. Så tenker den som meg. Er nøye med optikken. Ugla tar seg god tid og blunker skikkelig og nøye. Det gjelder å holde de dyrebare øynene passe fuktige. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 1250 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

04.04.2014. Så var det småfuglene, da. De kan jo spises, den to-beinte smaker sikkert ikke noe særlig. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 1250 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Det hører med til historien at da ugla omsider letter og lydløst seiler mot fôringsplassen, da er alle småfuglene i flukt - og de setter seg i bjørka der ugla akkurat har sittet! Snakk om å være oppdaget. Men spurveugla er en fabelaktig god jeger, en mer eller mindre kjøttfull småfugl får den sikkert tak i etter at jeg har pakket sammen og begitt meg på hjemveien ...