Vår i høyfjellet i Nordland

  

Fjellrype-hannen, steggen, har fortsatt mye hvitt i fjærdrakten. Det passer godt mot den hvite vårsnøen bak lavgrodde steiner. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 250 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Snøen bærer fortsatt godt i høyfjellet i Nordland. Fjellskiene glir lett, og det smørefrie festet er godt.

I Gåsvatnan landskapsvernområdet, det nordlige verneområdet som grenser til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, er lyng- og steinrabbene dukket fram i hopetall. Det gir forlokkende oppholdssteder for fjellets fugler.

Heipiplerka flyr på svirrende vinger over rabbe etter rabbe, og synger av full hals i pur vårglede. Stadig vekk lyder heiloens forsiktige og litt melankolske fløyt innover fjellvidda. Heilo-parene tusler rundt og leiter etter gode hekkeplasser.

Det er nytteløst å skulle smyge usett innpå heiloen og andre fugler i det åpne landskapet. Metoden blir derfor heller å bevege meg litt på kryss og tvers, som om jeg ikke er på jakt etter bytte. Det fungerer, heiloen blir stående, eller går noen skritt til neste utsiktspunkt. Fløytene øker en aning i toneskalaen hver gang jeg beveger meg, og faller litt straks jeg stopper opp. Det forteller andre heiloer i nærheten om en fare i bevegelse eller i ro. 

Jeg får noen fine bilder på frihånd av en heilo-hunn. Ikke verdt å presse for mye, straks bildene er sikret, rygger jeg tilbake unna fuglene igjen.

Det er vår i høyfjellet i Nordland. Heilo-hunnen har funnet de bare rabbenene som stikker opp av råtten vårsnø. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 125 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Tverrbrennvatnet på Beiarfjellet har fortsatt metertykk is, selv med en del vann oppå. St Olav i bakgrunnen. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/800 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

Rypebestanden på Saltfjellet er for tiden lav, noe den forsåvidt har vært de siste årene. Men oppe i sida av fjellet St Olav, hører jeg en yr lirype-stegg. Snøen lå i utgangspunktet ikke dypt i fjellsida, så nå er det mengder av lyng, dvergbjørk og fjellbjørk som gir lirypa mat og vern.

Tretti-førti  meter bortenfor meg, mot sør, står en fjellrype-stegg helt åpent på en lavgrodd og værslitt stein, midt mellom barrabbene. Han nikker med hodet til stadighet, og holder et vaktsom blikk på meg. 

Jeg bruker den sedvanlige metoden, beveger meg på skrå mot fuglen, og slik at han hele tiden ser meg. Å bøye meg ned for ikke å dominere i landskapet vil være veldig dumt. Det vil steggen tolke som en jaktende fiende som smyger seg innpå. Bedre å gå oppreist, så kan han velge å avvente situasjonen.

Sytti-åtti meter lenger bort ser deg en mer brunspraglete hunn luske over en lyngrabbe. Det er nok henne steggen passer på. Jeg blir stående i snøen et par titalls meter unna hannen. Han lar meg fotograferer så mye jeg vil, og kameraet kjører nesten hele tiden ut serier i raw-format så langt bufferet rekker. Så kan jeg endre litt på bildevinkelen, og setter fokusen på nytt. Da er kameraet klart til en ny serie - bildene lagres fort på minnekortet SanDisk Extreme.

Feig er fjellrype-hannen ikke. I nærheten spankulerer hunnen på leiting etter egnet hekkeplass i lyngen. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 250 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Da jeg bare blir stående på stedet hvil, synes vel fjellrypa det blir litt mindre viktig å holde øye på meg fra høyeste steintoppen. Han glir ned bak steinen, akkurat som for å lure meg til å smyge fort innpå, dersom jeg er på jakt etter ham. Straks titter han opp igjen, strekker hals for å studere situasjonen godt.

Jeg tar noen bilder av den framtittende rypesteggen også, før jeg sklir unna nedover snøskråningen og lar selve symbolet på høyfjell igjen råde i villmarka.

Flere rabber like ved har hvite vinterfjær etter mytende fjellryper. Og spredt utover ligger rypelorten i små stabler, et par steder også i store stabler etter vinterens dokk nede i snøteppet.

Best å gjemme seg bak steinen, med en tobein i nærheten. Den røde kammen er blodfylt og staselig, fungerer som hyodepryd i parringstida. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 200 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

På de bare rabbene ligger ekskrementer og hvite fjær etter fjellrypa. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 125 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Flaggspetten lokker på damer

12.05.2014. En stolpe for strømledninger er tørr og gir fin klang for flaggspett-hannen når han skal lokke på damene. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 400 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Maidagen er grå i bjørkeskogen inne ved Vatnvatnet. Det duskregner stadig vekk. Fotolyset er dårlig. Gråværet legger ingen demper på flaggspetten. Jeg hører den spettehakking i tørre trær et par steder inne i skogen. Det er akkurat som de konkurrerer med hverandre.

Og det er nok akkurat det de gjør. Konkurrerer. For nå er det tid for flørt og kurtise. Den nordnorske våren er kort, så flaggspetten har det travelt. Først må han finne en hunn, mellom hver trommesolo på stolpen lytter han etter respons i nærheten. Men foreløpig viser ingen hunn seg. Bare en annen hann sender sine trommesoloer inn gjennom skogen kanskje et par hundre meter lenger nord.

Når hannen finner en make, eller hvis, vil de begge hakke ut et passe reirhull i et stort tre, gjerne ei osp. Ruging på egg og oppfôring av unger tar 33-35 dager, altså litt over en måned. Da er det alt blitt sommer, og ungene trenger tiden fram mot høsten for å finne proteiner nok i form av insekter. I tillegg går maten i bær, og etter hvert også konglefrø.

Men ingen familie uten en hunn - det vet flaggspett-hannen. Så det er bare å stå på.

12.05.2014. Korte serier avløses av perioder med lytting etter svar i skogen. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 500 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

12.05.2014. Den hvite fjærdrakten under haka på flaggspetten er farget brun etter konglejakten. Spetten må holde konglene inntil trestammen med hals og bryst mens gammelkongla dras ut av spettesmia. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 640 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Av og til bruker flaggspetten lokket på toppen av stolpen som slagverk. Den skarpe lyden trenger langt inn i skogen. Men det er akkurat som lyden blir i meste laget for spetten - eller kanskje det er klangen som ikke blir maskulin nok. For rett etterpå er det treverket i stolpen som for unngjelde. Det gir nå en riktig så fin lyd, det også.

Jeg smyger innpå spetten et par titalls meter unna. Stativ er bare heft nå. Bruker heller trestammer like ved som naturlig støtte. Sammen med objektivets bildestabilisator fungerer dette tilstrekkelig for skarpe bilder.

Nå er det kjekt å stole på auto-ISO'en. Den sørger for tilstrekkelig kort lukkertid for skarpe bilder, men heller ikke mer enn det. ISO-nivået holdes ikke høyere enn nødvendig, dette for å gi minst mulig støy i bildene.

Jeg koser meg i spetteskogen noen minutter. Helt til flaggspetten brått flyr noen titalls meter unna og til neste stolpe.

12.05.2014. Lokket på toppen av stolpen gir en skarp og høy lyd som bærer veldig langt avsted. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 800 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

12.05.2014. Et øyeblikk snur spetten hodet mot meg, før den flyr bort til neste stolpe. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 800 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

12.05.2014. Jeg rekker bare ett bilde før spetten er utenfor søkeren. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 1000 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Elg i vårgrønt matfat

08.05.2014. Fjorårskalver. Grønne gresspirer er fristende elgmat. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 1250 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

08.05.2014. Kua står og vurderer situasjonen. Ørene er rettet bakover, øynene framover, og nesa tar inn luftdraget fra forskjellige retninger. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 640 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

I Nordland er jordene såvidt begynt å grønnes etter en lang vinter. Gresspirene er stort sett de første saftige grønne plantene elgen finner etter bark og barnåler som vintermat. Ikke rart de tiltrekkes av de åpne jordene i Geitvågen. Her er det bare å skride til verks.

Jordene er også nokså trygge oppholdssteder for elgen. Sikten er god, ingen fiender kan lure seg innpå. Med unntak av en skarpladet fotograf med minnekort-amo.

Elgen ser dårlig, men hører og lukter ekstremt godt. Vinddraget står på skrå i forhold til meg og elgene. Så da er det bare hørselen som kan røpe meg.

Men elgkua lytter flere ganger mot sør gjennom bjørkeskogen. En parkeringsplass et par hundre meter unna, der turfolk spaserer fra bilene og ned til Ausvika ut mot havet. Hyggelig prat i godværet strømmer gjennom de store skovlørene til elgene. De er vaktsomme, ørene vender sørover det meste av tiden. Selv hører jeg ikke noen ting fra parkeringsplassen. Men så har jeg da heller ikke skovlører. Og glad er jeg for det ...

Tunga til elgkua stikker stadig ut mellom leppene. Den formelig smatter og sikler etter alt det vårgrønne, nyspirende gresset.

08.05.2014. Et par hundre meter sørover i bjørkeskogen ligger det en parkeringsplass. Elgkua hører nok lyder derfra. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 500 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

08.05.2014. Elgen sikler etter de saftige spirene. Tunga begynner smattinga lenge før elgen når ned til gresset. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 640 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

08.05.2014. Den ene kalven er angrepet av elgvorter, fibropapillomatose. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 500 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Den ene av fjorårskalvene har mange vorter som stikker ut gjennom pelsen. Elgvorter, fibropapillomatose, er forårsaket av elgvorteviruset. Det rammer av og til elgkalver, nesten aldri voksne dyr. Normalt forsvinner vortene etter hvert som elgen voksen. Elgens immunforsvar bygges opp og bekjemper viruset etter ei tid.

Det er ikke mer enn fire år siden de første tilfellene av elgvorter ble sett på elg i Salten. Sykdommen sprer seg nordover.

Elgkua ser vomfeit ut. Og det etter en mager vinter! Men vomma, den viser bare at kua er drektig. Hun skal nok til å føde ganske snart. Kua holder de store fjorårskalvene på god avstand. Slik forbereder hun seg til fødselen, dytter unna de store kalvene - tvinger dem til å klare seg på egen hånd.

08.05.2014. Man må jobbe litt for å nå ned til maten. Lange bein er dårlig egnet til beite på flate jorder. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 1000 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

08.05.2014. Nyydelig. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 250 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

08.05.2014. Elgkalvene ser litt mer usikre ut. De har nok oppfattet at mor ikke passer så godt på dem lenger. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 400 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

08.05.2014. Slafsing og tygging. Den grønne våren er ei herlig tid. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 250 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

08.05.2014. Siste bildet før jeg lar kua og kalvene være i fred, og lydløst siger tilbake og bort fra fotoposisjon og inn i bjørkekrattet. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 250 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Tranene flyr mot nord

23.04.2014. Tranene flyr nordover i Norge i april måned. De sky fuglene har oftest en vaktpost til å følge med omgivelsene mens resten spiser. Loddvatnet naturreservat, Misvær i Bodø kommune. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

På et par hundre meters avstand blir jeg oppmerksom på de store fuglene, helt ned mot Loddvatnet i Misvær, Bodø kommune. Området er naturreservat, og det passer godt for de sky og ganske sjeldne fuglene som lar sine trompetskrik med jevne mellomrom gjalle i bjørkeskogen.

 

Tranas skarpe blikk har for lengst sett meg. Ingen vits i å smyge innpå fuglene. Jeg velger heller strategien med å gå sakte på skrå mot fuglene. Dermed behøver de ikke være redd for hvor jeg er, de kan se meg hele tiden.

 

På rundt hundre meters avstand stanser jeg. Nå tar jeg bildene jeg ønsker temmelig raskt. Fuglene er ikke spesielt redd meg. 100 meter er en fin avstand å ha tobeinte på. To av dem beiter stadig i vissen vegetasjon, mens en tredje for det meste holder blikket festet på meg. De veksler med å være vaktpost.

 

Jeg går deretter helt åpenlyst tilbake. Det vil ikke være spesielt smart å skremme fuglene på vingene. De er på trekk fra vinterkvarterene i Spania eller Frankrike og behøver all den næringen de kan finne når de nå har mellomlandet. Kanskje skal de lenger nordover - eller de tenker å slå seg ned i området, på steder mennesker sjelden besøker. Trana er temmelig sky, det er ikke mange som har funnet hekkeplassene dens i fjellet.

 

Myrene lenger oppe i fjellet er foreløpig dekket av snø. Så tranene har det ikke travelt. De kan beite og fete seg opp mens de følger snøbeltet som vinteren stadig skyver lenger opp i høyden.

 

Snart er det hekketid. Det er en sødmefylt og herlig tid for fuglene.

 

23.04.2014. Den staselige trana er ytterst oppmerksom på omgivelsene. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Isen smelter på vatnene i lavlandet i Nordland. Mens den oppe i 500 meters høyde i fjellet stadig er nærmere meteren tykk. Vatnvatnet hadde 60-70 cm tykk is i vinter, men nå ligger bare noen tunge isflak i vikene langs vatnet. Det er kontrastenes tid. I bakgrunnen skraper snøfjellene i Sjunkhatten nasjonalpark skyene som seiler over.

 

Det er tid for fotografering av kvinender, toppender, sangsvaner, horndykkere og smålom i lavlands-vatnene i Nordland. Men det hører til en annen historie.

29.04.2014. Isen er akkurat gått av Vatnvatnet. Igjen ligger noen grove isflak i vikene. Canon EOS 5D mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/320 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.