Vårstemning hos stokkendene

I issørpa i Bodøsjøen blir det lett krangel om de fineste hunnene, når stokkendene har ikledd seg sin vakreste vårdrakt. Nordland. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-205/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Hele året veksler stokkendene om å oppholde seg i saltvannsvikene i Bodøsjøen, og ved Bodøelva litt lenger oppe. De kan streife mellom områdene flere ganger om dagen.

I havet i Bodøsjøen er dette sky fugler som det er vanskelig å komme på fotohold av. Men når endene lander i kulpen i Bodøelva, ved Nordland kultursenter, er situasjonen en helt annen. For her kommer det stadig snille mennesker forbi, med brødbiter til fuglene.

Driftene hos de fargerike hannene er sterke nå i april. Fjærdrakt og føtter får sin aller fineste fargeprakt, og de brunspraglete hunnene i flokken virker forlokkende på hannene.

Stadig basker hanner sammen i real slosskamp. Vingeslag og biting med nebbet skjer i rasende fart. Men kampen varer sjelden mange sekundene. Det går fort å avgjøre hvem som er svakest og må trekke seg unna.

Hunnene virker nokså uinteressert i de fargesterke hannene. De vagger sakte langs elvebredden, eller padler forsiktig på grunna, og napper etter mat. Det er akkurat som hannene skjønner at hunnene ikke er mottakelige akkurat nå. Dermed trigges de enda mer til kamp med andre hanner, og til fjærpuss og imponerende kroppsholding. Og hunnene nyter tydeligvis selskapet.

Å fange de kortvarige slosskampene med kameraet er ikke like enkelt. For kampen kan være over nesten før den starter. Men noen eksponeringer blir det. Jeg passer på å holde eksponeringstiden såpass lavt at det kan bli mye bevegelse i bildene. Det gjelder å få tilstrekkelig skarphet på hodet, nebbet eller øynene.

Det er enklere å få slike actionbilder med 24-105-zoomen, enn med fast brennvidde på 300 eller 600 mm. Forutsatt at avstanden til fuglene er tilstrekkelig kort.

Stokkand-hannen duver forventningsfullt mellom isklumpene i Bodøelva. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 1600 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Skal man få fortrinn hos hunnene, må fjærdrakten pusses møysommelig. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 1600 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Nesten uinteressert i prangende hanner leter hunnen etter mat i kanten av Bodøelva. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/640 sek, ISO 1600 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Hvert år, andre helga i februar måned, koordinerer jeg vintertelling av alle sjøfuglene i hele Saltfjorden i Nordland. Dette er et oppdrag Norsk ornitologisk forening, Bodø lokallag, får fra Norsk institutt for naturforskning i Trondheim, NINA. Summen i år for stokkendene ble 265 individer. Det er ikke spesielt mange for et såpass stort fjordsystem. En god del av disse fuglene holder seg i Bodøsjøen, lengst ute i Saltfjorden.

Munken overlevde vinteren

Munk hunn. Det er ikke ofte denne fuglen overvintrer i Nord-Norge, men det hender. I april dukket denne munken opp på fôringsplassen i Limyråsen i Bodø. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/40 sek, ISO 1600 (manuell). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Vinteren er hard i Nord-Norge. Det er da de svakeste blant fuglene dukker under. Ekstra kalde netter krever stor forbrenning i fuglekroppen for å holde varmen fram til de få timene med dunkelt dagslys. Da må fuglen finne nok mat på kort tid for å holde nattefrosten på avstand. En dag uten mat kan lett gjøre at fuglen fryser ihjel i løpet av etterfølgende natt.

Fugler som lever av frø og annet spiselig på bakken, har mulighet til å overleve. Den som i stor grad lever av insekter, som løvsanger og svarthvit fluesnapper, har ingen mulighet til å finne mat i nord vinterstid. Da er forholdene mye bedre i Sør-Europa eller i Afrika, derfor trekker de sørover om høsten.

Men en og annen småfugl klarer seg i Nord-Norge gjennom vinteren. Noen i større antall, som granmeis og kjøttmeis. Munken trekker sørover om høsten, den også, men noen individer blir igjen. I april dukket en munk hunn opp på fôringsplassen i Limyråsen ved Bodø. En tapper fjærbylt som ble igjen i nord da artsfrendene fløy sørover. Og mat har den funnet, i alle fall nok til å overleve.

I april er den verste vinterstria over. Snøen smelter fra bakken og mye frø og annet etendes dukker fram. Nettene er ikke så kalde lenger, så denne munken vil nok klare seg halvannen måned til, fram mot ny hekkesesong. Da dukker potensielle maker opp sørfra, flotte hanner med svart hette.

Mens hannen har svart hette, som forklarer navnet "munk", har hunnen brun og riktig kledelig hette. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/40 sek, ISO 1600 (manuell). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Overalt der menneskene holder til, opptrer kråka. Denne ruslet rundt i vårens siste nysnø i Bodøsjøen, Nordland. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 500 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

En av de mest intelligente fuglene er kråka. Den bruker all sin kløkt til å finne nok mat gjennom vinteren. Og der mennesker bor, der er det lettest å finne mat. 

Som fotograf kan kråka være ei utfordring. Gjennom år er kråkene blitt vant til å passe seg for jakt. Et gevær som rettes mot den, må skys som pest. Det er farlig, det.

Selv står jeg med det store bøtteobjektivet 300/2.8. Tipper fronten ikke så lett forveksles med et geværløp. I alle fall tusler kråke trygt rundt meg der jeg sitter på kne i Bodøsjøen. 

Også blant kråkene er det mange som fryser ihjel i løpet av vinteren. Nå i april er det de sterkeste som er igjen. Det er disse som skal føre slekta videre. Nå med mild vårluft er det herlig å være kråke. Snøen smelter, og på bakken dukker mye rart fram, "søppel" fra oss mennesker. Men noe av det er spiselig, ei brødskive med "feil" pålegg, et halvt pølsebrød, et halvspist eple. Menyen blant menneskene er variert og god. Fint at vi har slike renovatører blant oss.

Og i Limyåsen synger de første trekkfuglene. Svarttrost, rødstrupe og bokfink nyter vårmorgenen. Nå blir det framover mer selskap for kråka og munken.

Kråka er en av de smarteste fuglene. Å holde seg nær menneskene gjennom vinteren er et lurt trekk. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 640 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Vårens første blomster

Den er tidlig ute, rødsildra. Svaberg på Mjelle, Nordland. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 320 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

I Nordland dukker de første blomstene opp i mars-april, litt etter hvordan våren utvikler seg. I små sprekker i bergene ute ved havet klorer rødsildra seg fast, som en av de to første. Den lille planten vokser i tuer, og sprer glede i havkanten lenge før snøen i fjellet har gjort tegn til å gi seg for vinteren.

Man sier gjerne at rødsildra er ekstra hardfør som kan starte blomstringen så tidlig. Hardfør er den også, men det å starte blomstringen før andre og mer høyreiste planter lager skygge og tar oppmerksomheten, har sine fordeler. Vårens første pollinerende insekter søker selvsagt til de få blomstene de finner, og det er gjerne rødsildra.

Hestehoven, den andre tidlige vårplanten, trosser gjerne snøen og kan presse seg opp gjennom et lite lag med gammelsnø. Men helst venter den til små barflekker i sørskråninger smeltes fram mellom råttensnøen. Og da er den klar til blomstring. Motsatt av planter flest, så starter den barmarkssesongen med blomstring, og setter heller bladene godt ut på sommeren. For blomsterknoppene gjorde hestehoven klar allerede ut på høsten, med tilstrekkelig næring til å kunne folde kronbladene ut mot den tidlige vårsola.

En av de andre tidlige vårplantene er hvitveisen. Men i Nordland venter den til ut i mai med å blomstre. Videre skjer det fortløpende, den ene planten etter den andre brer ut blomstene mot sola. Det blir en eksplosjon på strandeng, i skog og på fjelet. Det blir så overveldende at de små enkeltindividene nærmest oversees i mangfoldet.

Men disse første aprilblomstene får full oppmerksomhet. Det er bare å nyte det fargerike synet etter alt det dominerende hvite og grå gjennom en lang vinter. Som naturfotograf starter nå sesongen med våte og skitne knær. For det er lavt standpunkt som gjelder, gjerne kombinert med et makroobjektiv.



Hestehoven danner knoppene allerede om høsten. Så når snøen slipper taket i sørskråningene, kan hestehoven folde ut sine blomster. Canon EOS 5D mk II, EF 100/2.8 L IS USM Macro, 100 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 2000 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.



En aning sol får blomstene til straks å folde seg ut. Canon EOS 5D mk II, EF 100/2.8 L IS USM Macro, 100 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 1250 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.