Og bakom hviler sola

Sola gjemmer seg bak fjellene her i Salten, og i Bodø vil den gjøre det helt til rundt 12.-13. januar. Saltfjellet er en majastetisk barriere mot øst og sør. Men når sola er borte, får himmelen slike farger som en sjelden ellers opplever.

Klokka 13.50 nå i ettermiddag var det bare å slippe den årlige rødtapen i kjøkkenvinduet, og snøsprayen. På med ytterjakke og sko, montere kameraet kjapt på stativet, og så ut og opp på hustaket.

Naboene har titt og ofte noe å snakke om, og det er ikke feieren som i tide og utide står på hustaket i all slags blåst det snakkes om. Det får så være. Noe må en jo ofre for bildeopplevelsen.

Solhimmelen i dag over Beiartindan og Skånlandsfjellet, sett fra Limyråsen i Bodø. Kl 13.56, og knapt ettermiddag. Canon EOS 5D MkII, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/10 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk og manuell ISO, raw-format. Stativ: Benro C-058 n6 og Benro BH-0 kulehode. Speil vippet opp før eksponering, 2 sek selvutløser. Konvertert i Canon DPP.

Dagene er korte i nord nå i desember. Det gjelder å utnytte dagslyset når det som snarest er innom.

Unnskyldninger som kakebakst, julegavepakking, julekortskriving, julevask er det nok av. Og det er riktig gode unnskyldninger. Så fotograferingen bør ikke ta altfor lang tid. Og nå stuper jeg inn igjen til rødtapen og snøsprayen.

Fullmåne 11. desember 2011

Jeg satt inne og jobbet med noen fotos. Sånn kan jeg av og til sitte utover de seine nattetimer, og helt glemme tiden. Det var alvorlig seint, klokka var tre på natta.

En titt ut av vinduet i stua før jeg skulle krype til køys fikk meg helt til å glemme hva jeg egentlig skulle gjøre. Månen sto blank og rund på en helt svart og klar himmel. Her var det intet annet å gjøre enn å montere teleobjektiv og kamera på stativet, hive et par fleecegensere på meg, samt ei ullue. Og på dør bar det.

Fullmåne over Saltenfjorden i Nordland. Kl 03.01 på natta. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/125 sek, ISO 100. Manuell eksponering og manuell ISO, raw-format. Stativ: Benro C-058 n6 og Benro BH-0 kulehode. Speil vippet opp før eksponering, elektrisk snorutløser. Konvertert i Canon DPP.

Utsnitt av fotoet over.

Til slutt bet de mange kuldegradene gjennom jakke og bukse, og jeg gjorde rask retrett inn i huset igjen. 

Da månen jo er et kraftig solbelyst himmellegeme, er det lett at kontrastene blir noe lave. Under konverteringen etterpå, i Canon DPP, hadde jeg mye å justere i da høylysene i motivet ikke var utbrent. For å framheve konturene og nyansene på måneoverflata, skjøv jeg spaken for kontrast til maksimalt. Og spaken for høylys ble også skjøvet til maks, noe som sjelden blir vellykket for en naturfotograf. Men i dette tilfellet ble resultatet akkurat slik jeg ønsket det. Til sist ble hvitbalansen satt til 4800 Kelvin.

Den fantastiske fullmånen ble fotografert 11 timer etter den store opplevelsen med måneformørkelse i søkeren.

Måneformørkelse 10. desember 2011

Så ble været ikke helt topp i begynnelsen av måneformørkelsen her i Bodø. Himmelen var relativt skyfri, unntatt i nordøst. Og det var akkurat her månen skulle stå lavt over fjellene.

Den totale måneformørkelsen lå mellom kl 15.06 og 15.57. Like etter slutten på den totale formørkelsen ble skysløret såpass lett at månen nokså klart sto fram. Første bilde tok jeg kl 16.02. Imidlertid var dagslyset da omtrent borte, så derfor konsentrerte jeg meg om månen alene.

Måneformørkelse, like etter total formørkelse, kl 16.02. Slør av skyer foran månen. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 4 sek, ISO 1600. Lukkerautomatikk og manuell ISO, raw-format. Stativ: Benro C-058 n6 og Benro BH-0 kulehode. Speil vippet opp før eksponering, elektrisk snorutløser.

Tidlig partiell måneformørkelse, kl 16.15. Slør av skyer foran månen. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 0,8 sek, ISO 1600. Lukkerautomatikk og manuell ISO, raw-format. Stativ: Benro C-058 n6 og Benro BH-0 kulehode. Speil vippet opp før eksponering, elektrisk snorutløser.

Partiell måneformørkelse, kl 16.40. Slør av skyer foran månen. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/15 sek, ISO 1600. Manuell eksponering og manuell ISO, raw-format. Stativ: Benro C-058 n6 og Benro BH-0 kulehode. Speil vippet opp før eksponering, elektrisk snorutløser.

Sluttfasen på partiell måneformørkelse, kl 17.07. Slør av skyer foran månen er i ferd med å forsvinne. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/80 sek, ISO  640. Manuell eksponering og manuell ISO, raw-format. Stativ: Benro C-058 n6 og Benro BH-0 kulehode. Speil vippet opp før eksponering, elektrisk snorutløser.

Det blåste i perioder under fotograferingen. Måtte eksponere bildene hver gang det ble mer vindstille mellom vindgufsene. Ellers ville vinden lett skape vibrasjoner og dermed uskarphet under de relativt lange eksponeringene.

I tillegg kjørte jeg på manuell fokus, for kontrasten og lysstyrken var så lav at autofokusen ellers lett ville blitt lurt. Fokuserte først med autofokusen på en av de mest lysende planetene på himmelen, og slo deretter av autofokusen. Og selvsagt var bildestabilisatoren i objektivet slått av. Når eksponeringstiden kommer over ett sekund, vil bildestabilisatorens tendens til sakte å dra bildet i ulike retninger lett gi uskarpe bilder.

Jeg valgte en nokså høy ISO-verdi, nemlig ISO 1600, unntatt når formørkelsen nærmet seg slutten. Månens bevegelse på himmelen ville ellers gi stor uskarphet på de flere sekundenes næropptak av den mørke månen. Balansen mellom kortest mulig eksponeringstid og minst mulig støy i bildene gjorde at jeg landet på ISO 1600. Blenderen ble satt til 8, der største blenderåpning for 300/2.8 påsatt 2x konverter er 5.6. Altså ett trinn nedblending for å gi høyest mulig skarphet. 

Ei lita lommelykt ble brukt for å finne riktige knapper i mørket.

På datamaskinen under framkallingen til jpg, ved hjelp av Canon DPP, justerte jeg hvitbalansen til 4500 Kelvin, og satte ned kontrasten noe på de siste eksponeringene, der deler av måneflaten ble godt opplyst av sola. Dette reduserte utbrenningen av høylysene.

Mørketid i nord

Sola når ikke over Børvasstindan, Per Karlsatinden t v, 1 036 moh. Canon EOS 5D MarkII, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format.

I Nordland vil sola mange steder ikke vise seg igjen før i januar en gang. Her på Hunstad utenfor Bodø vil sola dukke opp igjen rundt 11.-12. januar. Fram til da kan en nyte fantastisk dagslys fra himmelen, fra formiddagen i øst og til ettermiddagen i vest.

Det kom litt snø for et par dager siden. Den ellers så mørklagte naturen ble straks atskillig lysere. Forskjellen på barmark og snømark nå i mørketida er svært stor. Så er det bare å satse på at snøen varer eller legger på seg fram til jul - ei hvit jul er jo det mest trivelige.

Himmelen får veldig forskjellige uttrykk etter om det er skyer mot horisonten eller oppe på himmelen, eller det er skyfritt. En helt skydekket himmel blir imidlertid ikke særlig spennende. Når lyset strømmer opp bak fjellene i øst, da er det bare å knipse ivei. For fargespillet forandrer seg raskt etter hvert som sola stiger.

Hvis du er ute etter fargespillet på himmelen, mot et halvmørkt landskap, da kan det være spennende å øke farge-intensiteten før konvertering til jpg. Kontrasten mellom et skyggelagt landskap og en solopplyst himmel er imidlertid stor, så her gjelder det å unngå utbrente partier på himmelen. At landskapet nærmest forsvinner i mørke, gjør oftest ingen ting.

Da jeg fotograferte formiddags-himmelen i går, la jeg eksponeringen litt mot undereksponering. Jeg sjekket histogrammet på kameradisplayet og konstaterte at ingen deler av himmelen var helt utbrent. Dermed hadde jeg et godt utgangspunkt for bearbeiding av raw-fila i råkonverteren Canon DPP.

Jeg dro spaken for høylys nesten helt ned, kontrasten i motivet var likevel rikelig. Deretter justerte jeg spaken for skygge såpass opp at noen nyanser i fjellet ble synlig. Lav ISO hindret uønsket mye støy i de mørke partiene. Så balanserte jeg hvitbalansen manuelt med skyvespaken til jeg fikk ønsket resultat. Til sist justerte jeg fargene en god del opp. Dermed fikk jeg resultatet jeg ønsket.

Neste fotoprosjekt blir måneformørkelsen i morgen, lørdag 10. desember. Månen står da lavt på himmelen, og sammen med kveldslyset vil det være mulig å fotografere måneformørkelse og landskap på samme foto, med teleobjektiv! Formørkelsen varer fra kl 13.45 til 17.18, med total måneformørkelse kl 15.06-15.57. Det blir spennende. Værmeldinga er bra for Bodø, så her kan det blir en fantastisk opplevelse. Teleobjektiv og stativ, samt godt med klær for å holde ut 4-5 minusgrader og vind, blir viktige ingredienser.