Forlokkende novemberlys i nordlandsnaturen

Aurnestindan, Ånsvikfjellet (1005 moh), Storvikfjellet og Heggmotinden speiler seg i Vatnvatnet som fortsatt er isfritt her. Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 1600 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4

Morgenen starter grå, men i nitida begynner himmelen i øst å gløde. Fjellene speiler seg i det blankstille Vatnvatnet, og nysnøen hviler tungt i fjellskogen. November til januar er drømmemåneder i Nordland - det er da det vare fargespillet er på sitt aller flotteste. Det er da vinteren er på sitt beste for landskapsfotografen som ønsker å male med farger.

Fire-fem minusgrader er kaldt nok når man skal betjene kameraet med bare hender. Da fungerer det best med hansker. For å sikre at kameraet ikke glir ut av de lodne hanskefingrene, har jeg kamerareima rundt nakken. Jeg vasser i nysnøen i neoprenstøvlene av typen Muckboots, de holder føttene varme i atskillige kuldegrader.

Lyset skifter fra minutt til minutt. I løpet av fem minutter har mye forandret seg. Som fotograf vet jeg at det ikke er spesielt lurt å vente på det riktige lyset. Altså vente med å eksponere. Det gjelder å fotografere øyeblikkene i det flotte lyset - blir det enda mer gyllent, da er det bare å ta bildene på nytt. Men fotografere gjør jeg så lenge lyset er så lokkende.

I mørketida gjør det ingen ting om lysmåleren blir litt lurt av den lyse himmelen. Et litt mørkt eksponert landskap framhever det svake vinterlyset. Helt nøyaktig ønsket eksponering justerer jeg fram etterpå før bildene skal framkalles. Det er bare raw-formatet som duger på denne tiden av året. Da kan hvitbalansen justeres slik jeg ønsker den skal være. For kameraet vil lett sette en hvitbalanse som ikke stemmer med min opplevelse. Det skal gjerne være blåstikk i bildene, for slik er det nordnorske vinterlyset.

Isen legger seg på Vatnvatnet. Morgengull over Børvasstindan. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 250 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4

Fortsatt noe åpent vann på Vatnvatnet. Børvasstindan speiler seg bortenfor iskanten. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 640 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4

Morgenrød over Blombakkfjellet og Mjønestindan (1058 moh) i Sjunkhatten nasjonalpark. Rundt meg står furuene snøtunge. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 500 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4

Furua hviler i nysnøen. Blombakkfjellet, Mjønestindan og Mjønesfjellet bak. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 32 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 250 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4

Her inne i Heggmoen klarer ikke sola lenger å strekke seg over fjellene. Det er mørketid ved Vatnvatnet. Blombakkfjellet, Mjønestindan og Mjønesfjellet, med litt av Vatnvatnet til høyre. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 200 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4

Solstrålene forgyller sørøstsiden av Heggmotinden (798 moh) i Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 400 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4

Storelgen i Bjørndalslia

11.11.2015, kl 23.44. 18-takkers elgokse i beksvarte novembernatta i Bjørndalslia i Nordland. Canon EOS 5Ds, EF 70-200/2.8 L IS USM, 200 mm, bl 4, 1/60 sek, ISO 400 (manuell). Blitz Canon 580 EX II. Manuell eksponering, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Klokka nærmer seg midnatt. Været er dystert, med regnvåt vegetasjon. Foran meg, oppe i Bjørndalslia, står en kjempe av en elgokse, en 18-takker. Det er ikke hverdagskost nær boligfeltene i Bodø kommune. De voldsome fjølene av noen gevirer imponerer. Fokus i mørket er ikke enkelt, men kameraet EOS 5Ds er utstyrt med temmelig følsomme fokuspunkter. Det går rimelig greit å finne fokus, enten bommer objektivet totalt, eller så treffer det riktig. Det ser jeg fort i søkeren. 

Blitzen henter ut det meste av kraft den kan levere i den mørke novemberskogen. Refleksjon fra omgivelsene finnes ikke, så blitzlyset nærmest slukes av vegetasjonen. Oksen er ikke helt fornøyd med å bli fotografert på såpass nært hold, ørene legges flatt bakover. Det ser jeg nesten hver gang jeg sjekker eksponeringen på LCD-displayet.

11.11.2015, kl 23.44. Med lite refleksjon i høstskogen, og med bra avstand til elgen, var det viktig med en kraftig blitz med god rekkevidde. Canon EOS 5Ds, EF 70-200/2.8 L IS USM, 200 mm, bl 4, 1/60 sek, ISO 400 (manuell). Blitz Canon 580 EX II. Manuell eksponering, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Forsøker også med noen eksponeringer uten blitz. Det må jo være nokså brutalt for dyret i nattemørket å få så kraftige lysglimt brent ut på netthinna. Jeg skrur opp ISO'en til 12 800. Og eksponerer med lukkerautomatikk, på største blenderåpning. Elgen lyses svakt opp av et oransje gatelys litt bortenfor. Da er det fint å fotografere i raw-format, for denne lysfargen klarer ikke noe kamera å nøytralisere til hvitt, uansett hvor bra den automatiske hvitbalansen ellers fungerer. Bildene blir brukbare, i alle fall når de ikke blåses så altfor voldsomt opp.

Litt etter rusler dyret inn i mørke skogen igjen. Jeg hører små knekk når kvister knekker for tyngden av den store elgoksen. 

Det ble et veldig spennende møte med skogens konge. Og i kameraet ligger mange titalls eksponeringer.

11.11.2015, kl 23.49. Et oransje gatelys i nærheten ga nok lys til eksponering uten blitz, med 12 800 ISO. Den grelle lysfargen ble korrigert i raw-konverteren. Canon EOS 5Ds, EF 70-200/2.8 L IS USM, 200 mm, bl 2.8, 1/8 sek, ISO 12800 (manuell). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Høy himmel i november

07.11.2015, kl 08.24. Morgenhimmel i øst over Saltfjorden, med Blåmannsisen og Sulisfjella bak. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/13 sek, ISO 100 (manuell). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Stativ Benro C3580T Carbon + Manfrotto 488 RC2 kulehode. Speil vippet opp 2 sek før selvutløser. Framkalling i Canon DPP4.

Dagene er korte og nettene lange nå i november i Nord-Norge. I gråvær preges landskapet av svake farger, mye grått og gult. For mange fotografer er det tiden for kamerahvile.

I grått vær, eller kanskje med delvis overskyet himmel, og gjerne med et godt innslag av kuling i øvre skylag - da er tiden inne for å kose seg med dynamikk og kontraster. Jpg-formatet som originalformat i kameraet er bare å glemme. Nå er det det rå-formatet som gjelder. For bildene må etterjusteres i datamaskinen etter at fototuren er over.

De svake og duse fargene blir lett dominerende, om himmelen ikke også er med. Landskapet blir veldig fattig hvis en glemmer skyene. I grått vær blir landskapet gjerne for mørkt eksponert, mens himmelen lett blir utbrent. HDR-fotografering kan være løsningen.

For disse bildene har jeg ikke brukt HDR, men utnyttet de mulighetene som råformatet gir for justering av høylys og skygge. Da blir det viktig å undereksponere selve landskapet noe, ellers blir himmelen helt utbrent. For mye undereksponering er heller ikke bra, da gror skyggene helt igjen og gir lite tegning om de lettes i framkallingen.

Bildebehandlingen må gjøres gjennomtenkt, og særlig med tanke på å få fram de fine nyansene i en skyet himmel. Det er virkelig koselig arbeid det, mørkeromsarbeid på sitt morsomste.

07.11.2015, kl 08.25. Morgenhimmel i øst over Saltfjorden, med Blåmannsisen og Sulisfjella bak. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/13 sek, ISO 100 (manuell). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Stativ Benro C3580T Carbon + Manfrotto 488 RC2 kulehode. Speil vippet opp 2 sek før selvutløser. Framkalling i Canon DPP4.

07.11.2015, kl 12.08. Solhimmel mot sør, over Børvasstindan og Saltfjorden. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/150 sek, ISO 200 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

06.11.2015, kl 09.25. Grå himmel over Blombakkfjellet og Mjønestindan (1058 moh) i Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 1600 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Vest i Sjunkhatten nasjonalpark

Sjunkhatten (1185 moh) t v har fortsatt mye snø. Nordfjorden går inn mot Sjunkhatten, mens Ånsvikfjellet (1005 moh) t h stuper ned i Sørfjorden. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Helt vest i Sjunkhatten nasjonalpark stiger Nordlands-fjell opp fra dype fjorder. Landskapet er utrolig vakkert, en drøm for en landskapsfotograf. Slikt landskap har en hake, og det er at lange fjellturer vanskelig kan gjennomføres. I alle fall dersom de skal gjennomføres uten tau og kano.

Du går ikke langt i Sjunkhatten nasjonalpark, men du opplever veldig mye i kort avstand fra deg.

I slutten av juni var jeg inne i det flotte villmarksområdet med kamera og diverse annet fotoutstyr. De høye fjellene gjør at landskapsfotografering i sterk grad er avhengig av tid på døgnet. Fra Dyrlihumpan har jeg fantastisk utsikt inn i Sjunkhatten nasjonalparks ville tindeverden. Mistfjorden bukter seg mellom de alpine fjellene. Jeg har beregnet å starte fotograferingen her inne godt ut på ettermiddagen. Da treffer sola de irrgrønne skogbandene under tindene, og det hele blir nesten malerisk vakkert.

I tillegg til enkeltstående eksponeringer i sommerkvelden, jobber jeg også litt ekstra med sammensatte panoramaer. Tar noen sekvenser med opptil 360 graders vinkel, og 1/3 overlapping mellom bildene. Disse skal inn i et bokprosjekt jeg arbeider med.

Når landskapet er så imponerende som her, får jeg en merkelig følelse når jeg legger meg ned for å fotografere de små fjellplantene som har klart å klore seg fast i masende fjellvind. Kontrasten mellom de vide fjelllandskapene og det lille makrolandskapet blir veldig stor. Men fjellfølelsen er herlig - dette kalles å lade egne batterier. Ikke haster det med å gå tilbake heller, for sola er oppe hele natta.

Nedenfor Storvikfjellet (814 moh) er Sørfjorden grunn, slik at innerste delen blir en typisk terskelfjord. Heggmotinden (798 moh) i midten, og til høyre anes Børvasstindan ved Saltfjorden. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Fjellpryd på Dyrlihumpan. Canon EOS 5D mk II, EF 100/2.8 macro L IS USM, 100 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Litt bortenfor står greplyng i frodig tue. Canon EOS 5D mk II, EF 100/2.8 macro L IS USM, 100 mm, bl 11, 1/100 sek, ISO 500 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Terrenget er vanskelig å gå i, og stier finnes ikke. Jeg går med GPS, i tillegg til å være relativt lokaltjent. Da er det lettere å unngå å gå seg fast i våte myrer, stupbratte fjellskrenter eller de mange fjellvatnene. 

Etter ei natt i telt, går jeg innover mot Småvatnan. Fjellfloraen lyser i sola. Snart skifter jeg til makroobjektivet, EF 100/2.8. Det går sikkert timen eller mer der jeg mer eller mindre ruller rundt i lyngen for å finne de perfekte motivene.

Til sist er jeg kommet inn til Småvatnan under den 518 meter høye Finnkonnakken. De fredelige fjellvatnene ligger på på rad innover fra Svadelvvatnet. Skyene seiler sakte over og forbi sola, så jeg må beregne dette for at bildene skal bli slik jeg ønsker. Jeg setter meg ned og venter i underkant av halvtimen. Til sist slipper solstrålene ned mellom skyene, og landskapet belyses riktig, jeg føler det nesten som å beregne lyset i et studio.

Småvatnan ligger skjermet under Finnkonnakken (518 moh). Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 45 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Hvitlyng ved Småvatnan. Canon EOS 5D mk II, EF 100/2.8 macro L IS USM, 100 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 125 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Lysegrønt lauv til fjellbjørk, i motlys. Canon EOS 5D mk II, EF 100/2.8 macro L IS USM, 100 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Multer i blomst ved Svadelvvatnet. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Fjellfuru ved Svadelvvatnet, med Steigtinden (793 moh) bak. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 40 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Sørvest og regn i fjellskogen

Inne i Fridalen står denne trauste gapahuken ved Store Svartvatnet. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 1000 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Høsten kan være regnfull, med gråvær og vindgufs fra sørvest. I alle fall i Nordland. For naturfotografen er dette bare ekstra interessant. Våt vegetasjon gir dypere farger enn tørr, vanndråper henger på blad og greiner, og ringer fra regndråpene brer seg i vannflata.

Akkurat slik er det ved Store Svartvatnet i Fridalen her jeg rusler, sammen med familien, godt påhyret for å tåle regnværet. Inne ved Store Svartvatnet er det helt vindstille. Sørvesten turer fram langs kysten. Helt øst ved Sjunkhatten nasjonalpark kan været vær ganske annerledes enn vest i nasjonalparken.

Lite lys nå i oktober gjør at jeg gjerne fotograferer med ISO 800 eller 1600. Oppløsning og detaljskarphet er veldig god likevel. Da går det greit med frihåndsopptak, det er bare å kose seg med motivene.

Fjellskogen inn mot Sørskaret, med nysnå i fjellet. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 6,3, 1/125 sek, ISO 800 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Lys reinlav og visne blad i fin fordeling. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/40 sek, ISO 1600 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Regndråper på blokkebærlyngen. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/30 sek, ISO 1600 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Liten gutt og åpent vann hører sammen. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 1600 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Å sitte på torvkanten og plaske med støvlene i vannet, det er livet. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 65 mm, bl 8, 1/25 sek, ISO 1600 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Regnet daler lett over Store Svartvatnet, og skaper ringer i den blanke vannflata. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 47 mm, bl 8, 1/20 sek, ISO 1600 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Høstvariasjoner mot Nordskaret - Sjunkhatten nasjonalpark

Litlvatnet i Vestvatnli, Fridalen. Inne i Midtiskaret lyser det i nysnøen på tindene. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 39 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Nydelige høstdager og høstnetter primo oktober. Slikt blir man lett vant til. Nettene har vært preget av flakkende nordlys, med farger fra grønt til lilla, mens dagene har vært fylt av grønt, gult, rødt og brunt i alle mulige blandinger. Legg til hvite fjelltopper og tinder, med pudderaktig nysnø, så har vi den nordlandske høsten på sitt beste.

Lufta i Vestvatnli i Fridalen er klar og rein. Lufta står nesten helt stille, Litlvatnet speiler skogen og snøfjellene i Midtiskaret. Det suser fra de mange fossefallene ned fra Sørskaret, Midtiskaret og Nordskaret. Slik starter en høsttur inn mot Dommakafjellet og Nordskaret i Sjunkhatten nasjonalpark.

Det meste av vegetasjonen lyser i gult, gulgrønt, rødt og brunt. Men i fjellbakkene står bregner fortsatt grønne som om det var midt på sommeren. Taggbregnene strekker seg mot solstrålene fra sitt skyggefulle voksested mellom knausene, og litt lenger inne på hellene der sola får godt tak, vokser bjørnekammen.

Jeg rusler innover i retning Dommakafjellet. Nyter lyden og lukta av høst. Vakre motiver flommer det over av. Her gjelder det å velge fra øverste hylle.

Ennå står bregner grønne og sommerlige. Taggbregne. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 400 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Litt bortenfor står en annen grønn bregne, bjørnekammen. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 55 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Tørt vær får bark og never på gammelbjørka til å sprike sprøtt. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Noen dager med østavind for litt siden dro av mye av lauvet på fjellbjørka. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/320 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Inne på vidde, i kanten av Dommakafjellet, der åpenbarer Nordskaret seg. Jeg er kommet en bit inn i Sjunkhatten nasjonalpark. Fossende svinger Nordskarelva seg ned gjennom gulgrønn lyngskråning. Korsviktinden (1007 moh) har kledd seg i hvitt, og den veldige himmelen over har bare noen lette skyer svendende i alt det blå.

Et lite fjellvatn like ved speiler den blå himmelen. I østenden står flaskestarren fortsatt frisk og grønn. Jeg koser meg med kameraet, og velger motiver og komposisjoner i alle varianter.

Inne i Nordksaret troner Preikstoltinden (1072 moh) og Korsviktinden (1107 moh), med lysende nysnø. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

På fjellvidda nedenfor Nordskaret, ved Dommakafjellet, ligger dette nydelige vatnet. Nordskarfjellet er snødekt. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 33 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 125 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

I brattberget klorer fjellskogen seg fast, mens lenger oppe gjester vinteren Nordskarfjellet (880 moh). Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 125 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

                                                 

Barfrost i Nordland

Blåbærlyngen har fått rimkrystaller på bladkantene i løpet av natta. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 2000 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Tidlig i oktober kommer gjerne høstens første nattefrost krypende, nesten umerkelig. Selv om dagtemperaturen kommer opp i 7-8 plussgrader, så er nettene så kalde at rim vokser fram på vegetasjonen nær bakken.

Blåbæra er allerede ødelagt av frosten. Men blåbærplantene er flotte fotomotiver, med rimkrystaller på bladkantene. På Gjelahalsen ved Storskogdalen som er hoveddalføret i Rago nasjonalpark, når oktobersola bare ned til vegetasjonen et par timer midt på dagen. Landskapet skrår mot nord, og dermed kommer solstrålene veldig skrått inn også. Da blir det dårlig med solvarmen.

Jeg går krumbøyd, delvis krypende på knærne, i den fargerike høstvegetasjonen. Her er det bare å velge blant fine barfrost-motiver.

Bjørnemosen lyser mot meg med sine rimdekte småplanter. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 2000 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

En del lauv er falt av trærne, både selje og fjellbjørk. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 3200 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Isen knaser under skoene i de våteste myrpartiene. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 1250 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Litt sol er alt som skal til. Rimet omdannes til vanndråper på de voksimpregnerte blokkebærbladene. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 1600 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Nordlyset - aurora borealis - skapt av solstormen

07.10.2015, kl 20.30. Nordlysformasjon over Landegode. Bjørnøy fyr lyser grønt til høyre. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 4, 30 sek, ISO 400 (manuell). Manuell eksponering, manuell fokus, raw-format, speil vippet opp før eksponering, 2 sek selvutløser. Framkalling i Canon DPP. Stativ Benro C3580T Carbon + Manfrotto 488 RC2 kulehode.

Denne natta var varslet noen timer i forveien. For den som følger med på solas aktivitet. Solstormen ble forårsaket av et stort koronahull, et svart område i solas ytre atmosfære, der magnetfeltet stikker rett ut fra sola. Gjennom disse hullene slipper solvindpartiklene ut med en hastighet på nesten tre millioner kilometer i timen. Avtanden til jorda er stor, så de elektrisk ladde partiklene bruker rundt to dager på ferden før de når oss.

Og nådde oss, det gjorde partiklene ut på ettermiddagen 7. oktober. Solstormen fortsatte utover natta og noe utover kommende døgnet. I tillegg nådde denne raske solvinden igjen en solvind som gikk langsommere. Dette ga vår atmosfære en slags sjokkbølge.

Med spektakulært nordlys, aurora borealis, som følge.

Nettet flommer over med nordlysbilder for tiden. Antar fotografer lenger sør i verden misunner oss dette. Men det er nesten som en må bestemme seg for om en skal være med på denne flommen, eller heller konsentrere seg om alle de andre motivene i nordlandsnaturen. Men slike forhold som nå kan jeg ikke la gå fra meg.

Jeg starter ute på Løp, med utsikt mot Landegode. Sterk østavind ned fra Løpsfjellet er ei utfordring. Et nokså kraftig stativ må til.

Canon-kameraet har funksjoner som manuelt oppvippbart speil før eksponeringen, og 2 sekunders selvutløser. Kombineres disse, blir snorutløseren oftest unødvendig. Jeg trykker utløseren ned, speilet vipper opp, og to sekunder etterpå starter eksponeringen. Det er tilstrekkelig til at vibrasjonen etter speilet og min betjening av utløserknappen opphører.

Sensorens følsomhet settes til 400 ISO, eller 800 ISO når nordlyset er svakt. Jeg velger litt lang eksponeringstid, 30 sekunder, på blender 4. Valget står mellom dette og 800 eller 1600 ISO og 15 sek eksponeringstid. Kortere eksponeringstid fryser nordlysets bevegelser bedre, men samtidig er det spennende å la nordlyset få tid til å male sensoren mens det flammer og stråler på himmelen. For nordlyset ikke bare siger over himmelen, det lever, stråler og flommer - med stor hastighetsvariasjon.

Autofokusen ble satt etter lyset fra Bjørnøy fyr ved Landegode. Deretter slått av. Jeg merket meg nøyaktig posisjonen på objektivets avstandsskala. Husk at objektivene fokuserer forbi uendelig, slik at temperaturvariasjoner i mekanikken kan fanges opp, fra bitende polar kulde til varmen i Sahara. En må merke seg hvor uendelighetsmerket havner i hver enkelt fotosituasjon.

Litt etter å ha fanget nordlyset over Landegode, vipper jeg kameraet oppover for å få med bare himmelen over. Da gjelder det å forsikre seg om at fokusen fortsatt står på det oppmålte uendelighetsmerket.

Mens jeg står slik og eksponerer det levende nordlyset, skjærer en meteor inn i atmosfæren. Et stjerneskudd kommer med i bildet - artig.

07.10.2015, kl 20.38. Nordlyset høyt på himmelen over Løp. Med stjerneskudd, en meteor som brenner opp når den farer gjennom atmosfæren. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 4, 30 sek, ISO 400 (manuell). Manuell eksponering, manuell fokus, raw-format, speil vippet opp før eksponering, 2 sek selvutløser. Framkalling i Canon DPP. Stativ Benro C3580T Carbon + Manfrotto 488 RC2 kulehode.

Vel halvtimen seinere har jeg flyttet meg "inn i landet". Slik er det når man virker som naturfotograf i Nordland. Motivene fra hav til skog og høyfjell er bare minutter unna hverandre.

Jeg går ut av bilen inne i Soløymarka, en del av Bodømarka. Her er det skogåser rundt meg, og en ny runde med spennende nordlysfotografering kan starte.

I sørøst danser nordlyset over granene i Arlia. Jeg begynner her. Så er det bare å fyre løs, komponere om og fyre igjen. Overalt på himmelen flammer det i nordlys. Vakrere oktoberkveld har jeg knapt opplevd tidligere.

Nå er det bra at jeg merket meg hvor uendelig havnet på skalaen, da jeg var nede i havkanten på Løp. For her inne er det ingen tilstrekkelige lys til at jeg kan fokusere i søkeren. Stjernene blir altfor små med 24 mm brennvidde. Zoomer jeg inn til 70 mm, så blir innstillingen ikke overførbar med det jeg gjorde på Løp. For mellom de ulike brennviddene er det en liten unøyaktighetsvariasjon i fokuseringen - altså på skalaen. Og med 50 megapikslers oppløsning må fokusen sitte temmelig nøyaktig.

Jeg fotograferer som alltid i raw. Dermed kan jeg etterpå under framkallingen justere selve eksponeringen mer korrekt, samt sette hvitbalansen der jeg vil ha den. Kameraet står på automatisk hvitbalanse, men dette fungerer sjelden med svart himmel og gulgrønt nordlys. Ikke så nøye, så lenge jeg fotograferer i raw.

Etter en slik kveld forstår nok alle hvorfor jeg fotograferer natur i Nord-Norge.

07.10.2015, kl 21.20. Aurora borealis  danser i granskogen i Arlia i Bodømarka. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 4, 30 sek, ISO 800 (manuell). Manuell eksponering, manuell fokus, raw-format, speil vippet opp før eksponering, 2 sek selvutløser. Framkalling i Canon DPP. Stativ Benro C3580T Carbon + Manfrotto 488 RC2 kulehode.

07.10.2015, kl 21.28. Himmelen formelig eksploderer. Overalt på himmelen blaffer nordlyset. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 4, 30 sek, ISO 400 (manuell). Manuell eksponering, manuell fokus, raw-format, speil vippet opp før eksponering, 2 sek selvutløser. Framkalling i Canon DPP. Stativ Benro C3580T Carbon + Manfrotto 488 RC2 kulehode.

07.10.2015, kl 21.30. Rett opp på himmelen blir formen annerledes. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 4, 30 sek, ISO 400 (manuell). Manuell eksponering, manuell fokus, raw-format, speil vippet opp før eksponering, 2 sek selvutløser. Framkalling i Canon DPP. Stativ Benro C3580T Carbon + Manfrotto 488 RC2 kulehode.

07.10.2015, kl 21.39. Det går bare sekunder og knappe minutter mellom de store skiftingene i nordlysintensiteten. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 4, 30 sek, ISO 400 (manuell). Manuell eksponering, manuell fokus, raw-format, speil vippet opp før eksponering, 2 sek selvutløser. Framkalling i Canon DPP. Stativ Benro C3580T Carbon + Manfrotto 488 RC2 kulehode.

07.10.2015, kl 21.42. De hurtige strålene rett opp på himmelen gir spektakulære bilder. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 4, 30 sek, ISO 400 (manuell). Manuell eksponering, manuell fokus, raw-format, speil vippet opp før eksponering, 2 sek selvutløser. Framkalling i Canon DPP. Stativ Benro C3580T Carbon + Manfrotto 488 RC2 kulehode.

07.10.2015, kl 21.43. Fra lilla til grønt. Nordlyset blaffer raskt og helt uten plan på himmelen. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 4, 30 sek, ISO 400 (manuell). Manuell eksponering, manuell fokus, raw-format, speil vippet opp før eksponering, 2 sek selvutløser. Framkalling i Canon DPP. Stativ Benro C3580T Carbon + Manfrotto 488 RC2 kulehode.