mandag 23. november 2015
søndag 15. november 2015
Storelgen i Bjørndalslia
Klokka nærmer seg midnatt. Været er dystert, med regnvåt vegetasjon. Foran meg, oppe i Bjørndalslia, står en kjempe av en elgokse, en 18-takker. Det er ikke hverdagskost nær boligfeltene i Bodø kommune. De voldsome fjølene av noen gevirer imponerer. Fokus i mørket er ikke enkelt, men kameraet EOS 5Ds er utstyrt med temmelig følsomme fokuspunkter. Det går rimelig greit å finne fokus, enten bommer objektivet totalt, eller så treffer det riktig. Det ser jeg fort i søkeren.
Blitzen henter ut det meste av kraft den kan levere i den mørke novemberskogen. Refleksjon fra omgivelsene finnes ikke, så blitzlyset nærmest slukes av vegetasjonen. Oksen er ikke helt fornøyd med å bli fotografert på såpass nært hold, ørene legges flatt bakover. Det ser jeg nesten hver gang jeg sjekker eksponeringen på LCD-displayet.
Forsøker også med noen eksponeringer uten blitz. Det må jo være nokså brutalt for dyret i nattemørket å få så kraftige lysglimt brent ut på netthinna. Jeg skrur opp ISO'en til 12 800. Og eksponerer med lukkerautomatikk, på største blenderåpning. Elgen lyses svakt opp av et oransje gatelys litt bortenfor. Da er det fint å fotografere i raw-format, for denne lysfargen klarer ikke noe kamera å nøytralisere til hvitt, uansett hvor bra den automatiske hvitbalansen ellers fungerer. Bildene blir brukbare, i alle fall når de ikke blåses så altfor voldsomt opp.
Litt etter rusler dyret inn i mørke skogen igjen. Jeg hører små knekk når kvister knekker for tyngden av den store elgoksen.
Det ble et veldig spennende møte med skogens konge. Og i kameraet ligger mange titalls eksponeringer.
Blitzen henter ut det meste av kraft den kan levere i den mørke novemberskogen. Refleksjon fra omgivelsene finnes ikke, så blitzlyset nærmest slukes av vegetasjonen. Oksen er ikke helt fornøyd med å bli fotografert på såpass nært hold, ørene legges flatt bakover. Det ser jeg nesten hver gang jeg sjekker eksponeringen på LCD-displayet.
Forsøker også med noen eksponeringer uten blitz. Det må jo være nokså brutalt for dyret i nattemørket å få så kraftige lysglimt brent ut på netthinna. Jeg skrur opp ISO'en til 12 800. Og eksponerer med lukkerautomatikk, på største blenderåpning. Elgen lyses svakt opp av et oransje gatelys litt bortenfor. Da er det fint å fotografere i raw-format, for denne lysfargen klarer ikke noe kamera å nøytralisere til hvitt, uansett hvor bra den automatiske hvitbalansen ellers fungerer. Bildene blir brukbare, i alle fall når de ikke blåses så altfor voldsomt opp.
Litt etter rusler dyret inn i mørke skogen igjen. Jeg hører små knekk når kvister knekker for tyngden av den store elgoksen.
Det ble et veldig spennende møte med skogens konge. Og i kameraet ligger mange titalls eksponeringer.
lørdag 7. november 2015
Høy himmel i november
Dagene er korte og nettene lange nå i november i Nord-Norge. I gråvær preges landskapet av svake farger, mye grått og gult. For mange fotografer er det tiden for kamerahvile.
I grått vær, eller kanskje med delvis overskyet himmel, og gjerne med et godt innslag av kuling i øvre skylag - da er tiden inne for å kose seg med dynamikk og kontraster. Jpg-formatet som originalformat i kameraet er bare å glemme. Nå er det det rå-formatet som gjelder. For bildene må etterjusteres i datamaskinen etter at fototuren er over.
De svake og duse fargene blir lett dominerende, om himmelen ikke også er med. Landskapet blir veldig fattig hvis en glemmer skyene. I grått vær blir landskapet gjerne for mørkt eksponert, mens himmelen lett blir utbrent. HDR-fotografering kan være løsningen.
For disse bildene har jeg ikke brukt HDR, men utnyttet de mulighetene som råformatet gir for justering av høylys og skygge. Da blir det viktig å undereksponere selve landskapet noe, ellers blir himmelen helt utbrent. For mye undereksponering er heller ikke bra, da gror skyggene helt igjen og gir lite tegning om de lettes i framkallingen.
Bildebehandlingen må gjøres gjennomtenkt, og særlig med tanke på å få fram de fine nyansene i en skyet himmel. Det er virkelig koselig arbeid det, mørkeromsarbeid på sitt morsomste.
I grått vær, eller kanskje med delvis overskyet himmel, og gjerne med et godt innslag av kuling i øvre skylag - da er tiden inne for å kose seg med dynamikk og kontraster. Jpg-formatet som originalformat i kameraet er bare å glemme. Nå er det det rå-formatet som gjelder. For bildene må etterjusteres i datamaskinen etter at fototuren er over.
De svake og duse fargene blir lett dominerende, om himmelen ikke også er med. Landskapet blir veldig fattig hvis en glemmer skyene. I grått vær blir landskapet gjerne for mørkt eksponert, mens himmelen lett blir utbrent. HDR-fotografering kan være løsningen.
For disse bildene har jeg ikke brukt HDR, men utnyttet de mulighetene som råformatet gir for justering av høylys og skygge. Da blir det viktig å undereksponere selve landskapet noe, ellers blir himmelen helt utbrent. For mye undereksponering er heller ikke bra, da gror skyggene helt igjen og gir lite tegning om de lettes i framkallingen.
Bildebehandlingen må gjøres gjennomtenkt, og særlig med tanke på å få fram de fine nyansene i en skyet himmel. Det er virkelig koselig arbeid det, mørkeromsarbeid på sitt morsomste.
Abonner på:
Innlegg (Atom)