Fra månenatt til morgenrød i Saltens fjellverden

13.11.2016, kl 21.43. Nysnøen pynter toppen av Heggmotinden (798 moh), mens det ellers snøfrie novemberlandskapet sluker lyset fra fullmånen. Skrått til venstre for Heggmotinden står stjernebildet Karlsvogna. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 4, 30 sek, ISO 400 (manuell). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format, stativ Benro C3580T Carbon med Manfrotto 488 RC2 kulehode. Framkalling i Canon DPP4

Østavinden tar godt tak i dunjakka. Minusgradene gjør det nødvendig å bruke hansker på kalde stativbein. Kanskje nordlyset synes på bildene, tenker jeg. Erfaringene er at selv om det er så svakt at det ikke oppdages med det blotte øyet, så kan det likevel komme fram under nattfotografering.

Jeg betrakter lcd-panelet på kameraet rett etter eksponeringene. Ikke noe nordlys. Men stjernene funkler bak slørskyene som seiler inn fra øst. Et halvt minutts eksponeringstid på blender 5.6 og ISO 400 får skyenes bevegelse over himmelen til å skape spennende himmelmønster.

Dette er forgården til Sjunkhatten nasjonalpark. Den snølagte Heggmotinden (798 moh) ligger i nasjonalparken, mens Yttertinden (912 moh) utgjør vernegrensa. Fullmånen lyser veldig sterkt, månen står akkurat nå så nær jorda som den bare gjør med mange års mellomrom.

13.11.2016, kl 21.44. Fullmånen lyser opp de lette skyene fra øst, og skinner i islagte fjellsider mellom nysnøen på Mjønesfjellet. Yttertinden (912 moh) t v. Haloen (ringen) rundt månen klarer jeg ikke å se med det blotte øyet, men i bildet synes den godt. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 4, 30 sek, ISO 400 (manuell). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format, stativ Benro C3580T Carbon med Manfrotto 488 RC2 kulehode. Framkalling i Canon DPP4

Noen timer seinere står jeg ved Vatnvatnet og nyter det eventyrlig vakre morgenrøden. I midten av november står sola så lavt på himmelen at morgenlyset litt før klokka ti om formiddagen blir liggende bak Lurfjelltinden (1284 moh) og Børvasstindan.

Himmellyset og fjellene speiler seg i den nylagte isen. Naturen er så stille, ikke et fuglepip er å høre. Alt synes å være i dvale. Bare østavinden sjoer i fjellbjørka like ved. Himmelbrannen er så uendelig lydløs. Det er vanskelig å formidle stemninga i et brøkdel av et sekund, men de lysende ildfargene mot den blå novemberhimmelen gjør så godt de kan.

Noen minutter seinere står jeg på samme stedet som i natt. Nå er det ikke det blåkalde måneskinnet som farger nysnøen, men den forgylte nysnøen i Sjunkhatten nasjonalparks tindeverden.

Østavinden rister godt i de små fjellbjørkene.  

Er det rart man stortrives i Nord-Norge?

14.11.2016, kl 09.12. Lyset fra novembersola bak Børvasstindan farger himmel og nylagt is på Vatnvatnet. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 5.6, 1/80 sek, ISO 400 (manuell). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4

14.11.2016, kl 09.21. Landskapet ligger i skygge, men sola forgyller nysnøen på toppen av Steigtinden (793 moh) i Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 37 mm, bl 5.6, 1/15 sek, ISO 400 (manuell). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4

14.11.2016, kl 09.22. Østhimmelen står i brann over Blombakkfjellet (552 moh) og Mjønestindan med Midtitinden (1058 moh) og Yttertinden (912 moh). Alle tre tindene er grensefjell til Sjunkhatten nasjonalpark.  Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 5.6, 1/50 sek, ISO 400 (manuell). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4

Vatnvatnet fryser til

11.11.2016. Issørpa fryser til på Vatnvatnet. Morgenhimmelen mot sørøst. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 200 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4

Første halvdel av november hadde bitende kulde, 5-6 minusgrader og liten østlig kuling. Overflatevannet i Vatnvatnet holder temmelig nær 0 grader, så litt nattefrost og vindstille er alt som skal til for at ishinna skal strekke seg utover.

Når det blåser igjen, så knases isen og samler seg mot ene sida vatnet. Her blir det liggende små isøyer med iskrystaller, fastfrosset i ei tynn ishinne. Lav sol over Saltfjellet i sørøst forgyller toppene i Sjunkhatten nasjonalpark. Novemberlyset er fabelaktig fint for en landskapsfotograf.

Østavinden presset isflakene mot vest over Vatnvatnet for et par dager siden. Nå fryser det hele til. Heggmotinden (798 moh) og Mjønestindan (1058 moh) Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 500 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4

Steigtinden (793 moh) bader i gyllen novembersol, mens isen jobber seg ut mot midten av Innervatnet. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4

Sangsvanene på sørtrekk

Fem minusgrader og østavind. Sangsvanene hviler på isbremmen i Vatnvatnet. Canon EOS 80D, EF 300/2.8 L IS USM + EF Extenter 2X III, 600 mm, bl 8, 1/320 sek, ISO 800 (manuell). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4

Solglød på fjellene i Sjunkhatten nasjonalpark, med Heggmotinden (798 moh) nærmest. Langs isbremmen i Vatnvatnet ligger de to sangsvanene, såvidt synlig i bildet. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 400 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4

Sangsvanene gjennomfører ofte et kortere trekk sørover langs norskekysten. Finner de åpent vann, kan de velge å overvintre sør i Norge. Noen få velger seg salt sjøvann om vinteren, og da kan fjorder i Nord-Norge godt fungere som lune overvintringsområder.

Disse to svanene var igjen av en flokk på fem-seks fugler som ankom Vatnvatnet for noen dager siden. De har det ikke travelt, svanene, men før isen legger seg på hele vatnet om ikke mange dagene eller ukene, må de ned til Saltfjorden eller trekke sørover langs norskekysten for å tilbringe vinteren.

Selv med iskald østavind over åpent vann velger de bort den lunere vegetasjonen langs Vatnvatnet. De velger heller isbremmen lengst ut, der de i alle er fall trygge mot rødreven.

Dette er tøffe arktiske fugler, som vanligvis ikke hekker lenger sør enn til utløpet av Holandsfjorden i Meløy kommune, ofte ikke lenger sør enn til Valnesvatnet i Bodø kommune.

Sangsvanene er veldig sky fugler. Å lure seg innpå disse er omtrent umulig. Men med et 600 mm teleobjektiv kommer jeg likevel nær nok, og uten å forstyrre fuglene som hviler før de går vinteren i møte. 

Sangsvanene er vaktsomme, der de venter på at isen skal tvinge dem lenger sørover. Canon EOS 80D, EF 300/2.8 L IS USM + EF Extenter 2X III, 600 mm, bl 8, 1/320 sek, ISO 800 (manuell). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4

Yttervatnet, Vatnvatnet. Her lå sangsvanene inntil for et par dager siden, før vika frøs til. Børvasstindan er kledd med nysnø i novemberlyset. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4

Nordnorsk høstlys

6. august 2016, kl 20.57. Regnbue over kystfuruskog. Canon EOS 80D, EF 300/2.8 L IS USM + EF Extender 2X III, 600 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 800 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4

Lyset forandrer seg temmelig raskt i den nordnorske høsten. I løpet av tre måneder er rødt kveldslys i vest, med regnbue over kystfuruskogen, forandret til et par timers solgløtt midt på dagen mellom tinderekka i Børvasstindan.

Det kjedelige sommerlyset går over når kveldsmørket senker seg over det nordnorske landskapet på seinsommeren i august og utover høsten. Midnattssola er jo vakker, og lysspillet mellom rakvokst furuskog kan absolutt gi flotte fotos. For min del må jeg likevel lete etter inspirasjonen i de late sommermånedene. 

Selv regnbuen kan være av det kjedelige slaget. Velger jeg å bruke et kraftig teleobjektiv og lar en bit av regnbuen danne bakteppet for kystfuruskogen, da blir resultatet helt annerledes. 

Men når sola gradvis står lavere på himmelen, skyggene vokser seg lange, barfrosten skaper en eventyrverden av iskrystaller i sanda under lyngtuene, og isformasjonene vokser i bekker og fossestryk - da er det virkelig morsomt å krype rundt etter motiver!  

Tre måneder etter den varme solgløden i augustkvelden strever sola med å strekke seg over den taggete fjellheimen Børvasstindan. Landskapet på nordsida av Børvasstindan ligger allerede i mørke, og barfrosten får fritt spillerom.

06. november 2016, kl 12.46. Sola gløtter såvidt fram mellom Breitinden og Per Karlsatindan i fjellmassivet Børvasstindan. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4

Iskrystallene vokser seg høye i sanda under lyngtuene. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm makro, bl 8, 1/25 sek, ISO 1600 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4

Iskrystaller i sand. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm makro, bl 8, 1/60 sek, ISO 1600 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4

Seinhøst på Mjelde

Bålkos på Mjelde, i le for den isende østavinden, med -15 effektive grader. Med utsikt mot nord over Vestfjorden. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 200 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4

Fineste høstværet i Nordland. Mens øst- og sørlandet drukner i snø, er det barfrost, østavind og lav sol som preger naturopplevelsene i nord. Med 15 effektive minusgrader og sterke kulingkast fra øst fyker det godt over strandenga på Mjelde. Ikke snøfokk, men sandfokk. Vi finner oss en mest mulig lun bålplass med ryggen mot solid svaberg og en iskald fjellbekk rett ved bålet.

Med varm kaffe i koppen, varme fra bålet, og utsikt utover den blåruklete Vestfjorden - da føler en virkelig at en lever. Dette er livet, med vinden susende over hodene våre, med piskende sandkort i full fart rett utover havet. Nesten som å sitte i le for snøfokket. Det nordnorske høstværet er lunefullt, men av og til så uendelig vakkert.

Bålkos på Mjelde, i le for den isende østavinden, med -15 effektive grader. Med utsikt mot nord over Vestfjorden. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4

Et sted i det fjerne stikke lofotfjellene opp over den forblåste havfalta. Fjellene løftes opp, noen ser ut til å sveve over horisonten. Dette er hildring - et sommerfenomen på full fart inn mot mørketida. Strandrugen fryser i kulda. De stive stråene tåler både kuling og storm uten å knekke, og lyser opp mot sand, hav og himmel. Litt bakenfor er berget pyntet med istapper og issvuller. Det som var rennende vann for noen dage siden, er har nå antatt den tidløse formen.

Det vakre landskapet ligger i sollyset bare et par timer midt på dagen. Sola står så lavt, og lyser så gult, at det nesten føles som tidlig morgen eller sein kveld. Men ennå noen dager og uker skal sola farge det nordlandske landskapet gyllent inn mot mørketida.

Bålkos på Mjelde, i le for den isende østavinden, med -15 effektive grader. Med utsikt mot nord over Vestfjorden. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4