Elgku med nyfødt kalv i Tverlandsmarka. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR er spent opp til ei lita furu.
I april måned flyttet jeg viltkameraet Dovrefjell Basic IR. Åta jeg hadde lagt ut til rødrevene, var forlengst oppspist, og kameraet sto så altfor alene i marka. Jeg valgte et av elgtråkkene jeg har kartlagt inne ved Saltfjorden, et godt stykke inne i Tverlandsmarka.
Det er ikke godt å vite hvilken vei elgene foretrekker å passere på et elgtråkk. Sporene som synes i de litt våtere partiene tyder på at elgen sist har gått mot vest. Jeg setter derfor kameraet i retning mot øst. Men disse sporene er bare de siste synlige. De andre klarer jeg ikke å tyde, de er tildels ødelagt av siste elgs klauver.
Rart med elgen, den velger ofte ei bestemt rute i skogen. Derved kan det gjerne være slik at elgen stort sett bare går den ene veien i hvert enkelt elgtråkk. Bommer jeg med retninga, kan jeg jo bare finne et egnet tre som gjør at jeg kan peike kameraet andre veien når jeg neste gang skal jeg "tømmer" kameraet for bilder.
Så var jeg inne for å tømme kameraet for noen dager siden. Det er like spennende hver gang! 69 elgbilder ble resultatet, noen av bildene ser du her.
Årsgammel elgokse. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.
Det utydelige elgtråkket. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.
Se på disse bildene. 4. august klokka 21.14.45 registrerte kameraet bevegelse, og begynte å fotografere. En klar augustkveld med halv nymåne ga nok lys til at kameraet fortsatt var i fargemodus. Tre sekunder etter første bildet var skogen full av nattedis, og et par måneder-gamle elgkalver kom fram under kameraet.
På de neste bildene kom sannheta fram. 31 sekunder etter første "dogg"-bildet, dukket kua fram, sammen med kalvene. Nå hadde hun tydeligvis luktet så grundig på kameraet at faren kunne avblåses. Slike situasjoner er ikke mulig å fange uten ei fotofelle. Ei ku med små kalver er svært beskyttende og årvåken, og hun passer ungene som gull. Nåde den tobeinte som kommer for nær kalvene hennes!
Tre sekunder etterpå. Overdogget objektiv, med to elgkalver foran. Tvillingkalver! Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.
Etter ytterligere 31 sekunder begynner dogget å fordampe. Da kommer "synderen" fram, elgkua som helt åpenbart har snust vel og lenge på kameraet. Hun passer godt på tvillingkalvene. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.
For ei uke sida passerte denne staselige elgoksen kameraet. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.
Elgoksen kom også tuslende på stien. 10. august. Og dette var virkelig et flott okse. Tolv bastkledde takker! Kanskje får jeg bilde av den utpå høsten igjen, når geviret er ferdig feid!
En tolvtakker i Tverlandsmarka! Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.
Seinsommer-mørket gjør at kameraet går over i svarthvitt-modus. IR-lyset gjør elghodet rett foran spøkelsesaktig. Fullmånen lyser imidlertid opp skyene over furutoppene. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.
10. august klokka 22.49 kom elgkua med tvillingkalvene spaserende igjen. Nå var lyset så svakt at kameraet fotograferte i svarthvitt, med IR-lys aktivert. Selv med fullmåne. Og kua var like nysgjerrig eller mistenksom. Denne merkelige innretningen oppe i furua måtte utforskes enda en gang. Vel og lenge sto hun kloss inntil kameraet og kikket og snuste. Tvillingkalvene sto rett ved siden av og avventet situasjonen.
Jeg gleder meg allerede til neste gang jeg skal tømme viltkameraet!
Bak det digre bladøret til elgkua står kalvene. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.
Tvillingkalvene! Her står altså elgkua og snuser på kameraet igjen. Sakk om å være mistenksom og årvåken. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.