fredag 10. mai 2013

Store trekkfugler på snøfrie jorder

Vipa tripper rolig rundt i gammelgress på jordene på Mjønes, inne i Saltfjorden. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.
 
Nå er jeg tilbake på Mjønes. Snøen er borte, og jordene lyser i gulhvitt der gammelgresset vaier i vinden. Østavinden feier over Saltfjorden, men temperaturen er fin, rundt 11 plussgrader - det gjør godt etter en lang vinter.
 
Vipa spankulerer like ved den smale grusveien. Jeg sveiver delvis ned vinduet i bilen og støtter 300-millimeteren mot glasskanten. 2x konverter sitter mellom objektiv og kamera, dette gir 600 mm. Bildestabilisatoren er aktiv, og automatisk ISO-innstilling sørger for eksponeringstid kortere enn brennvidden, med lavest mulig ISO for beste skarphet.
 
En flokk på et trettitalls heiloer flyr lavt over og lander litt bortenfor. Det skremmer ikke vipa, tvert imot får den en følelse av at omgivelsene er trygge når en stor flokk andre vadere lander like ved.
 
Vipe-hannen stikker stadig vekk nebbet ned mot bakken. Kanskje for å plukke opp noe spiselig, men hver gang setter den stjerten i været slik at den røde undergumpen synes i landskapet. Dette "flagget" viser andre hanner at området er opptatt - og så er det en flott invitasjon til hunner i nærheten.
 
Jeg blir sittende i bilen, med motoren avslått. Slik er det ofte - fugler og pattedyr er mye tryggere for mennesker når de sitter inne i en bil enn om de svaier rundt på sine to bein i nærheten.
 
Vipa trasker rundt lenge, egentlig blir det jeg som gir opp først. Etter et par hundre bilder og 20 minutter siger jeg videre.
 
 
Sveisen står fint uten voks eller gele. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.
 
Hann-vipas røde undergump synes godt når fuglen bøyer hodet ned og stjerten i været. Dette "flagget" skal holde andre hanner unna og lokke hunner til seg. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.
 
Et årvåkent blikk på omgivelsene er viktig, det kan jo komme en sulten falk eller rødrev. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.
 
Noen hundre meter lenger borte står en storspove og speider utover jordet. Den ser halvdøsig ut. Et par ganger stikker den sitt lange nebb ned mellom gresstustene for å nappe opp en mark eller ei bille.
 
Også den nyter den varme østavinden. Den stopper opp, blir stående liksom vurderende ei stund. Så strekker den ut ene vingen og beinet på samme siden, strekker godt ut, bruker god tid. Litt etter er det andre siden som må til pers.
 
Etter strekken rister den fjærdrakten på plass. Fuglene er alltid nøye med å få fjærdrakten til å ligge tett inntil kroppen - den skal beskytte mot både regn og kulde. Blir det kaldt nok, rister fuglene litt mer luft inn mellom fjærene og nærmest blåser seg opp for isolasjonens skyld. Men denne storspoven tenker nok ikke på kulde i vårsola. Kanskje heller på langbeinte damer i nærheten. Fjærene ligger så pent at ingen hårprodukter ("fjærprodukter") kunne gitt bedre resultat.
 
Storspoven er både høyreist og har temmelig langt nebb. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 200 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.


Søvnig er han ikke, men litt trøtt i kroppen, kanskje. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 200 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Herlig å strekke ut vinger og bein. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 200 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 Etter strekken rister spoven løs for å få fjærdrakten til å legge seg pent inntil. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 200 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.


tirsdag 7. mai 2013

Storspoven vasser i snøen

Storspoven vasser i våtsnø på Mjønes i Bodø kommune. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 200 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Storspoven kom til Nordland i april måned, som normalt. Den store vadefuglen, med det lange og bøyde nebbet, må ofte ta til takke med snødekte jorder såpass tidlig på året. Ute på Mjønes, mellom Fauske og Bodø, lå snøen i store flak på jordene. Jeg hadde lyst til å forsøke å fotografere storspoven når den gikk fra det ene bare området til det andre.

Den ser ofte ut til å kvie seg for å bruke vingene, hvis det er mulig å gå dit den skal, storspoven. Ikke noe unntak for denne fuglen. I strevet etter å finne mat på de bare jordeflekkene, vasser den rett som det er over råtten vårsnø.

Når en av fuglene gir seg i gåinga med kurs for et stort snøfelt, følger jeg den med objektivet. Litt etter vasser den ut i den råtne snøen. Selv med lange og sprikende tær synker den godt nedi for hvert skritt. Jeg rekker å ta et titalls bilder av den før den er over på andre siden der gresstustene og våte røtter skjuler en og annen fristende meitemark.

Litt etter kommer duskregnet. Kameraet tåler litt regn, men jeg vil ikke utsette det for alt det våte. Utstyret pakkes kjapt ned i ryggsekken og jeg rusler tilbake til bilen igjen.

onsdag 1. mai 2013

Havørna i Holandsfjorden

Havørna er ikke uvanlig i Nordland fylke. Og i Holandsfjorden i Meløy kommune holder det til flere individer av arten. Denne ørna er noen år gammel, det synes på lysere hode og hals. Fotografert fra båt. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2 III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 320 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Med et vingespenn på opp mot 2,4 meter er dette en virkelig stor rovfugl. Havørna lever nesten utelukkende av åtsler, så noen trussel for bønder med sauer på beite har den aldri vært. Men et fantastisk skue og en fantastisk flott fugl, det er den virkelig.

Tidlig om morgenen hører Martin og jeg havørnene skrike oppe i lufta, med sitt typiske kle-kle-kle... Egentlig ikke noe særlig til ørneskrik, men en særegen villmarkslyd mellom de loddrette bergveggene i Holandsfjorden i Meløy kommune.

Under frokosten bestemmer vi oss for å kjøre ut i fjorden med båten vår, og så forsøke å fotografere den når den i lavere høyde seiler over havoverflata på utkikk etter mat.

Litt etter sitter vi i båten, godt påhyret i det kjølige aprilværet. Jeg setter meg foran i båten, med kameraet og 300/2.8 med 2x konverter. Midt utpå legger vi oss i ro. Nå får vi vente og se om ørnene fatter interesse for oss. Ved å ligge i ro lurer vi forhåpentligvis ørnene til å tro at vi fisker, og kanskje snart skal kaste ut fiskeslo eller småfisk.

Og ganske riktig. Etter bare noen minutters venting i sola og på blankstille hav, kommer ei ørn seilende. Lysere hals og hode viser at den er noen år gammel. Den kretser rundt oss flere ganger, og i søkeren ser jeg det skarpe ørneblikket der den nøye vurderer hva vi holder på med.

Med EOS 7D plaffer jeg løs mange bilder i sekundet. Ikke enkelt å skulle holde kameraet rolig nok i en småbåt, og på frihånd følge ørna i flukt med 600 mm brennvidde på objektivoppsettet. Jeg har bare midterste fokuspunktet aktivisert, og bruker følgefokus, altså servo. Da havner fuglen i fokus hver gang den havner i midten av søkeren.

Først forsøkte jeg med hjelpefokuspunkter rundt midtpunktet også aktivisert. Men det fungerte dårlig, med et vinglende kamera havnet fokusen rett som det var på det delvis snødekte landskapet bak - selv om fuglen i øyeblikket var i midten av søkeren. Da er det bedre å bruke bare ett fokuspunkt, det gir meg bedre kontroll over fokuseringen.

Noen av bildene blir sylskarpe og flotte. Mens andre bare kan slettes uten betenkeligheter. Her er fordelen med digital fotografering. Jeg kan ta så mange bilder jeg vil, forsøke ulike fokusmetoder og panoreringer, prøve og prøve, med vinglete kamera på frihånd i litt ustø båt. Det koster ingen ting annet enn en gjennomgang i etterkant for å finne de fineste eksponeringene. Og med nærmere 1500 mulige eksponeringer tilgjengelig i kameraet med 32 gb minnekort, så bør det holde i massevis.

Og det blir ei kosestund foran datamaskinen om kvelden. Riktig ei feststund. Det er påske, men føles mer som julaften.

Havørna studerer havoverflata etter mat, kanskje en død fisk kastet ut fra båten vår. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2 III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 320 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.