mandag 1. oktober 2012

Farger i furuskogen

Skogbunnen flommer i farger i den grønne furuskogen. Kvitbergmyran på Tverlandet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 40 mm, bl 8, 1/250sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.

Furua får ingen høstfarger, den er grønn hele året. Men skogbunnen og lauvtrærne innimellom furuleggene farges i gult, rødt og brunt i september i Nord-Norge. Hvis høststormene ikke rister bladene av trærne når fargene er på sitt sterkeste, da kan de vakreste fargespill nytes gjennom kameraet. Slik var det for fem dager siden på Kvitbergmyran i Saltfjorden.

Denne dagen er fargespillet på myrene og i lyngheiene virkelig nytbart. En blå himmel over får fargene til enda bedre å tre fram. Blokkebærlyngen lyser i sterkt rødt, særlig i motlys.

Blokkebærlyng i motlys. Sola skinner gjennom bladene. Kvitbergmyran på Tverlandet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.

Blokkebærlyng i motlys. Sola skinner gjennom bladene. Himmelen bak. Kvitbergmyran på Tverlandet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 82 mm, bl 16, 1/80 sek, ISO 320. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.

Blokkebærlyng i medlys. Fargespillet blir et helt annet. Kvitbergmyran på Tverlandet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 11, 1/125 sek, ISO 200. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.

Ikke alt blir fargerikt om høsten. Den ellers gule og vakre planten rome blir bare en tørr og brun kvast. Stråene trer fint fram når jeg passer på å eksponere mot skyggefull skogbunn bak. Kvitbergmyran på Tverlandet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.

Sola står mye lavere på himmelen nå i slutten av september enn midtsommers. Furuleggene sender lange skygger bortetter skogbunnen. Men lysspillet blir mye mer interessant enn når sommersola varmer på himmelen.

Der terrenget er trefritt, forgyller sola lyngen. Det glattslitte Mjønesfjellet står i fin kontrast til de varme fargene. Høsten er ei fantastisk tid i den nordnorske villmarka.

Elgen er nylig kommet i brunst, så neste gang jeg besøker traktene, er det elgfotografering som gjelder. Denne gangen fant jeg bare en del brunstgroper, elgspor i blaut myr og liggegroper med flattrykt vegetasjon.

Furuleggene sender lange skygger over fargesprakende lyng. Kvitbergmyran på Tverlandet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 47 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.


Flammende myrvegetasjon med det glattslipte Mjønesfjellet og en tilskyende himmel bak. Kvitbergmyran på Tverlandet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 47 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.




onsdag 19. september 2012

Alltid beredt!

Ingen ting er vakrere enn høsten i Nord-Norge. Vatnvatnet, med fjell i Sjunkhatten nasjonalpark. Fra venstre: Heggmotinden, Blombakkfjellet og Mjønestindan. HDR-bearbeidet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 28 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering, og HDR-prosessering med en eksponering, i Canon DPP.

Klimaet i Nord-Norge varierer sterkt. Østavind fra innlandet skaper varmt og tørt vær med mye sol. Vind fra nord drar kald og ofte fuktig luft fra Nord-Atlanteren, fra Arktis, inn over landet. Sørvesten dytter all dampen fra Atlanterhavet inn mot kystlandet og gir gråvær og regn.

Den ene dagen regner det, mens den andre er det vindstille med sol mellom seilende skydotter. Da gjelder det å komme seg ut i naturen med kameraet, om så bare i lunsjen. Bildet over ble tatt på vei til jobben ved Vatnlia leirskole etter et ærend i byen.

Og kameraene, ja, de ligger alltid i fotosekken på passasjersetet i bilen. Fullformatkamera med normalzoom, og 600 mm teleobjektiv påmontert kamerahus i APS-C-format. En snerten sekk på rundt 15 kg. Jeg forsøker å leve etter speidermottoet "alltid beredt". Av og til lønner det seg veldig, som her ved Vatnvatnet.

Sammen med min kjære Greta på en orienteringstur i Bodømarka et par dager tidligere slapp sola plutselig gjennom det ganske så tette skyteppet oppe ved Junkerfjellet. Da ble det noen bilder av Vågøyvatnet.

Bare noen minutter seinere hørte jeg en hagesanger synge fra en grantopp. Kart og kompass ble glemt ei kort stund, for her måtte jeg prøve å få bilde av fuglen. Det er garantert årets siste sangstrofer fra hagesangeren her nord, for den er på tur sørover til Afrika. Og normalt er hagesangeren sky og nokså vanskelig å få øye på, men denne karen satt veldig fint til i en grantopp mellom fjellbjørka. Jeg rakk noen få eksponeringer (seks bilder i sekundet) før den fløy videre.

Det lønner seg å "være beredt". Slike opplevelser gjør at jeg alltid bærer rundt på fotosekken ute i naturen. 15 kg er ikke mer enn god trening.

Solstreif gjennom skyene. Vatnvatnet i Bodømarka. HDR-bearbeidet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 75 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering, og HDR-prosessering med en eksponering, i Canon DPP.

Hagesanger i grantopp øst for Junkerfjellet i Bodømarka. Kanskje siste dagen før nye opplevelser i Afrika. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/250 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Frihånd med bildestabilisator (IS). Justering av eksponeringen er gjort i Canon DPP under konverteringen.