Naturfotograf Tor Egil Kvalnes
Naturfotografering - en viktig del av et godt liv
søndag 18. juni 2017
lørdag 22. april 2017
Nordlandsk april ved Holandsfjorden
Våren i Nordland har store kontraster. Samtidig som snøen strekker seg nesten helt ned til havet, så spirer det i bakkene og småfuglene synger av full hals. Sangerne og fluesnapperne er ikke kommet, men det er bokfinken og svarttrosten. Og overalt synger kjøttmeis, dompap og granmeis våren inn.
Etter en kort biltur mot nord når vi Bjærangsdalen i Meløy kommune. Her dekker snøen bakken like godt som midtvinters. Når sola står såpass høyt på himmelen, når den ned mellom de høye, alpine fjellene. Men det er ikke så lenge siden sola nådde dalbunnen, så snøsmeltinga er bare såvidt begynt. Det blir en skitur innover mellom de ville fjellene - best å holde seg unna rasfarlige fjellsider.
Etter en kort biltur mot nord når vi Bjærangsdalen i Meløy kommune. Her dekker snøen bakken like godt som midtvinters. Når sola står såpass høyt på himmelen, når den ned mellom de høye, alpine fjellene. Men det er ikke så lenge siden sola nådde dalbunnen, så snøsmeltinga er bare såvidt begynt. Det blir en skitur innover mellom de ville fjellene - best å holde seg unna rasfarlige fjellsider.
Sætertindan (1285 moh). Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 35 mm, bl 8, 1/1000 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4 |
Holandsfjorden er nabofjorden sørover. Her er har vårsola alt smeltet det meste av snøen. Straks en snøbyge feier innover mellom fjellene, begynner smeltinga på bakken der sola får tak.
Hestehoven blomstrer gyllent i sørskråningene. Man blir som kyrne når de slipper ut fra fjøset tidlig på sommeren - vill og yr. De høye sparkene står jeg over, men kameraet får kjørt seg i sørhelllingene. Et kamera med høyeste oppløsning, 50 megapiksler i EOS 5Ds, kommer virkelig til sin rett mellom alle de ørsmå detaljene. Det samme gjør objektivet EF 24-70/4 innstilt på makro.
Med den kritthvite Helgelandsbukken på 1454 moh som bakgrunn, koser småfuglene seg på fôringsplassen. Jeg har fylt automaten med solsikkefrø, virkelig snacks for de små standfuglene som har holdt ut den mørke og kalde vinteren.
Seks-sju meter fra automaten setter jeg meg ned med 300-millimeteren støttet mot en bjørkelegg. Men 2X extender får jeg 600 mm ut av dette. Kameraet er et EOS 80D med 24 megapiksler. Med dette utstyret blir jeg sittende en times tid. Den ene arten etter den andre kommer på fotohold. I starten skvetter de av lukker-lyden, men etter hvert virker det som om de ikke enser lyden engang. Det blir ei kjempekoselig stund i vårsola, midt i fuglemylderet.
Laven skjellnever. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70mm makro, bl 8, 1/0125 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4 |
Kjøttmeis hunn. Canon EOS 80D, EF 300/2.8 L IS USM + extender EF 2XII, 600 mm, bl 8, 1/1000 sek, ISO 1250 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4 |
Kjøttmeis hann. Canon EOS 80D, EF 300/2.8 L IS USM + extender EF 2XII, 600 mm, bl 8, 1/800 sek, ISO 800 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4 |
Aprilnatta er kald. Noen kuldegrader siger sakte inn gjennom fleecejakken og gjennom lua. For jeg blir stående ute under Melkeveien ei god stund med kameraet på stativ. Et flakkende nordlys viser seg mot den svakt lyse nordhimmelen. Vårhimmelen i nord blir ikke lenger helt mørk i april, i vest og nord lyser en brem over tretoppene, et varsel om at om noen uker har vi midnattssola tilbake igjen. Med eksponeringstider på et halv minutt, rekker flere stjerneskudd å tegne kjappe streker over himmelen.
mandag 3. april 2017
Soria Moria over Holandsfjorden
Vårkvelden, på selveste 1. april, er stille og gyllen i Holandsfjorden i Nordland. Fjellene likner gullbarrer som står reist rett opp av fjorden og opp mot den mørkeblå aprilhimmelen. Lange bølger seiler sakte innover, og får fjordisen til å single forsiktig. De fem-seks plussgradene midt på dagen avløses av et par minus i klarværet.
Ikke noe annet sted er kveldslyset så feiende flott som her midt i Nordland fylke, like nord for polarsirkelen. Det er jeg helt sikker på. Helgelandsbukken som rager 1454 meter over fjorden, ligger helt vest i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Den kritthvite snøen som dekker fjellsidene, lyser i den vakreste gullfargen. Vårkvelden må nytes med kameraet mellom de mange Soria Moria slott.
lørdag 25. mars 2017
Nordlyset i Salten
Vi har akkurat passert vårjevndøgn, tiden på våren der nettene har lik lengde over hele kloden (selvsagt uten ved polene). I år skjedde det 20. mars kl 10.28. Nå skjer endringene fra vintermørke dager til midnattssol på sitt raskeste.. Den raskeste endringen mot vintermørke dager skjer ved høstjevndøgn rundt 22.-23. september.
Når himmelen i Nord-Norge snart er lys hele døgnet, så blir det vanskelig eller umulig å se nordlyset. Men i mørke kvelder og netter i klarvær oppleves nordlyset i Bodømarka helt fantastisk. En kort tur hjemmefra, så er det naturskogen som råder, eller de late strendene mot Vestfjorden. Mulighetene for flotte nordlysopplevelser er veldig gode over hele den nordlige landsdelen.
Denne kvelden starter jeg på Løp, med utsikt utover Vestfjorden mot Landegode. Det blåser friskt fra øst, så her gjelder det å stramme alle justeringer på stativet godt. Kamerareima er viklet rundt midtpælen slik at den ikke skal slenge i vinden og skape bevegelsesuskarphet i bildene. Det blir mange fine bilder i sjøkanten.
Kvelden er ennå ung, og nordlyset fortsetter å blafre over himmelen. Jeg hiver meg i bilen og kjører inn til Bodømarka. Etter en kort tur inn i kveldsmørket er det bare å få fotoutstyret på plass. For over meg lever hele himmelen. Det mest fantastiske er følelsen av et inferno på himmelen, uten en eneste lyd.
For å fange stjernevrimmelen i Melkeveien, og den store himmelhvelvingen, er det vidvinkel-objektiv som gjelder. Et 17-40 EF-objektiv fra Canon fungerer utmerket. Faren ved nattfotografering er at strukturen i sensoren skal speile seg i linsene i objektivet, men det skjer ikke med dette objektivet.
En tykk dunjakke og hansker på hendene holder kulda borte ei stund. Men detaljerte innstillinger i kameraet blir umulig med hansker på hendene, så litt neglbitt blir det ganske raskt. Den store opplevelsen overskygger alle mindre bra kroppslige følelser. Himmelen er selve det nordnorske eventyret!
Når himmelen i Nord-Norge snart er lys hele døgnet, så blir det vanskelig eller umulig å se nordlyset. Men i mørke kvelder og netter i klarvær oppleves nordlyset i Bodømarka helt fantastisk. En kort tur hjemmefra, så er det naturskogen som råder, eller de late strendene mot Vestfjorden. Mulighetene for flotte nordlysopplevelser er veldig gode over hele den nordlige landsdelen.
Denne kvelden starter jeg på Løp, med utsikt utover Vestfjorden mot Landegode. Det blåser friskt fra øst, så her gjelder det å stramme alle justeringer på stativet godt. Kamerareima er viklet rundt midtpælen slik at den ikke skal slenge i vinden og skape bevegelsesuskarphet i bildene. Det blir mange fine bilder i sjøkanten.
Kvelden er ennå ung, og nordlyset fortsetter å blafre over himmelen. Jeg hiver meg i bilen og kjører inn til Bodømarka. Etter en kort tur inn i kveldsmørket er det bare å få fotoutstyret på plass. For over meg lever hele himmelen. Det mest fantastiske er følelsen av et inferno på himmelen, uten en eneste lyd.
For å fange stjernevrimmelen i Melkeveien, og den store himmelhvelvingen, er det vidvinkel-objektiv som gjelder. Et 17-40 EF-objektiv fra Canon fungerer utmerket. Faren ved nattfotografering er at strukturen i sensoren skal speile seg i linsene i objektivet, men det skjer ikke med dette objektivet.
En tykk dunjakke og hansker på hendene holder kulda borte ei stund. Men detaljerte innstillinger i kameraet blir umulig med hansker på hendene, så litt neglbitt blir det ganske raskt. Den store opplevelsen overskygger alle mindre bra kroppslige følelser. Himmelen er selve det nordnorske eventyret!
søndag 5. mars 2017
På jakt etter lyset i Øvre Tollådalen - Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark
I februar i Nordland er sola tilbake alle steder der fjellene mot øst og sør ikke er alt for høye. Det høye fjellmassivet Saltfjellet blir ikke så dominerende bak meg da jeg allerede befinner meg i 440 meters høyde. I den vakre vintermorgenen kaster fjellskogen bak meg lange skygger over Åsvatnet.
Denne gangen er jeg i Øvre Tollådalen i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark for å fange det vakre vinterlyset. Det er vel nesten bare i Nordland at lyset får slike kvaliteter i vinterfjellet. I alle fall opplever jeg det slik.
Et lett karbonstativ fra Benro er også med i pulken. Det nesten fraværende nattlyset blir umulig å jobbe i på frihånd.
Dessverre blir nettene dominert av lett snøvær. Det blir verken nordlys eller stjernevrimmel av det. Men det eksisterende lyset, det skal jeg fange uansett.
Med Real turmat, og Polarbrød med skivet hvitost og brunost, og spekepølse, skal dette blir et par dager og netter fylt med naturens lyder og lys. Den som har prøvd dette alene i villmarka, har opplevd ekte meditasjon og mindfullness.
Når den eneste lyden om morgenen som bryter det svake vindsuset i trærne utenfor, er sprakinga fra en beksvart vedovn mellom tømmerveggene, da er man så nær det ekte livet som absolutt mulig.
søndag 12. februar 2017
Det harde livet ved iskanten
Vinteren i Nord-Norge kan være hard og vanskelig for fuglene som overvintrer under nordlyset. Havelle er en art som i stor grad overvintrer langs kysten. Oftest opptrer den i små flokker. I vinterkulda ved iskanten i Finneidstraumen i Saltfjorden holder fuglene seg tett sammen. Dette gir både varme, og vern mot angrep fra rovfugler. Når snøføyka koster over havflata, og isen ligger like bortenfor, da kan en godt skjønne at det gjelder å få mest mulig varme ut av flokken.
En sjelden gang overvintrer berganda i Saltfjorden. Berganda hekker gjerne i fjellet, men i nord også helt ned til havet - fjellnaturen går jo gjerne ned til kystlinja i nord. Arten er akrtisk, og hekker i større antall på Kolahalvøya og i Sibir.
I Norge er det særlig fra Trøndelag og sørover at den overvintrer. Men av og til kan den observeres i Saltfjorden eller i Lofoten. I fem minusgrader og frisk østavind ser jeg bergendene ligge helt inn mot iskanten til Nervatnet. To hunner og en hann. Den korte februardagen er i ferd med å gå over til kveldsmørke. Jeg legger objektivet an mot fast grunn, og fyrer løs. ISO mellom 1250 og 1600 må til. Avstanden er stor, det ligger mye åpent vann mellom fuglene og meg, så det blir å beskjære. Bildene blir derfor litt grove, men fullt brukbare som dokumentasjon.
En sjelden gang overvintrer berganda i Saltfjorden. Berganda hekker gjerne i fjellet, men i nord også helt ned til havet - fjellnaturen går jo gjerne ned til kystlinja i nord. Arten er akrtisk, og hekker i større antall på Kolahalvøya og i Sibir.
I Norge er det særlig fra Trøndelag og sørover at den overvintrer. Men av og til kan den observeres i Saltfjorden eller i Lofoten. I fem minusgrader og frisk østavind ser jeg bergendene ligge helt inn mot iskanten til Nervatnet. To hunner og en hann. Den korte februardagen er i ferd med å gå over til kveldsmørke. Jeg legger objektivet an mot fast grunn, og fyrer løs. ISO mellom 1250 og 1600 må til. Avstanden er stor, det ligger mye åpent vann mellom fuglene og meg, så det blir å beskjære. Bildene blir derfor litt grove, men fullt brukbare som dokumentasjon.
Det er artig å fotografere også når forholdene ikke er optimale. Kulde og mørke gir utfordringer, men artig er det uansett når speilet klaprer i kamerahuset. Med god dunjakke på er det bare å kose seg med de hardføre fuglene.
fredag 27. januar 2017
Vinterlys i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark
Årets mørketidstur i den nordnorske fjellheimen er i gang. Vi gleder oss som unger, alle fem voksne menn. En skikkelig guttetur, med pulk og ryggsekk, hodelykt og GPS, og skifeller, fjellspader, søkestenger og slikt en tur i vinterfjellet med varierende værmelding krever.
13. januar starter vi fra Tollådalen i et stille og kaldt vintervær, med 8 minus og et par centimeter nysnø oppå lett skare. Klokka er ikke mer enn halv to på ettermiddagen, men i de korte januardagen er det alt ettermiddag.
I midten av januar er det ulike grader av dagslys mellom klokka 08.30 og 15.30. Ellers er døgnet bekende mørkt.
Som ventet blir siste delen av turen, i høyfjellet over Bjøllvassaksla, en mørketur med hodelykt og GPS. Så da blir det slik, med skifeller oppover de bratte fjellkammene.
For å få vekta på pulken lavest mulig, har jeg kun tatt med ett kamerahus, EOS 5Ds, normalzoomen 24-70/4 L IS og telezoomen 70-200/2.8 L IS. Pluss et lett karbonstativ med kulehode selvsagt. For her skal det også fotograferes i det svake morgenlyset med de vakre vintervalørene oppe ved Nordre Bjøllåvatnet i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.
Fem timer etter at vi startet nede i Tollådalen, ankommer vi hytta etter GPS-navigering. Hytta er nedsnødd, her har det ikke vært folk på lenge. Snøen ligger opp til på midten av døra. Som vanlig med slike fjellhytter, fyker snøen unna rundt veggene. Snødybden rundt hytta er på halvannen meter. Men veggene er dekket av snø, vinduene er helt hvite, så her blir det å fyre opp for å holde de 13 minusgradene unna.
Seinere på kvelden finner vi at siste besøket i denne fjellhytta var i oktober 2016. Så vi er første besøkende i det nye året. Egentlig ikke så rart når dagene er såpass korte, og sola ikke strekker seg over fjellkammene for å gi lys til området. Men slik vil vi ha det, i mørketidslys med de vakre fargenyansene dansende over fokksnøen.
Det blir noen dager i hytta med flott kameratskap, gode samtaler, kortspill og god mat. Og så noen turer i området i piskende kuling og 10-12 minusgrader, med null sikt med fjellets ville krefter på alle kanter. Avløst av noen stille timer i gryende morgenlys.
Abonner på:
Innlegg (Atom)