Himmelbrua i Rago

På stien inn til Litlverivatnet i Rago nasjonalpark er utsikten over Storskogdalen enorm. Storskogelva slynger seg rolig ned gjennom Tjønnmoa og presses gjennom Storfossen mellom Tjuvkollen og Nordskarfjellet. Høyeste fjellet over Nordskarfjellet t v er Gråfjellet (712 moh). Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/50 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Turen inn til Litlverivatnet fra Lakshola er til dels bratt og kupert. Etter hvert som man tar seg innover, endrer landskapet seg og terrenget stien går i radikalt. Den 12 kilometer lange turen starter i Lakshola på traktorvei. Etter ei bratt stigning på rundt 350 høydemeter er det slutt på traktorveien. Her går stien gjennom bjørkeskog og over våte myrer. En lite tilrettelagt sti, slik det bør være i eksklusiv villmark.

Men så kommer jeg ut mot Svinryggen og får ei fantastisk utsikt over Storskogdalen. Å nyte utsikten her uten å stoppe er umulig. Til det må hvert skritt beregnes for nøye og presist. Store steiner og glatt berg med jord og myrrester gjør at jeg må konsentrere meg godt for hvert skritt - ellers er risikoen for å tråkke over absolutt tilstede.

Noen skritt til side for stien, og den mest spektakulære utsikten åpenbarer seg. Det er til å miste pusten av! Det likner et Canada i miniatyr. Storskogelva svinger seg rolig gjennom storvokst skog i Storskogdalen.

Stien fra Lakshola til Litlverivatnet er til dels kupert og følger etter hvert stupene inn mot vatnet. Like før Svinsryggen skal en se godt hvordan føttene plasseres. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/50 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Under vårflommen feier elveisen tvers over svingene og legger skogen flat. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 80 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 320. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Etter nærmest å ha klatret gjennom ura innenfor Svinryggen, høres brått suset fra Nord-Norges høyeste foss, Litlverivassfossen, der den faller 223 meter ned i dalbunnen under. Og noen hundre meter til bortetter glattskurte svaberg åpenbarer fossen seg. Og himmelbrua. Jeg svinger av fra den merkete stien og lurer meg ut mot kanten av stupene.

Her ville jeg ikke gått i regnvær. Friksjonen mot berget er god i tørrvær, men i regnvær er jeg redd det hele ville blitt ei real sklie, med påfølgende svev på nær 300 meter. Jeg følger noen revner i berget, med godt fotfeste. Fra mine mange turer i Rago vet jeg at der framme nær kanten får jeg et fantastisk utsyn mot fossen, brua og dalen under.

Nedenfra dalbunnen synes brua helt oppe mot himmelen, flere hundre meter lenger oppe langs den brølende fossen. Da er det lett å tenke at å skulle gå over denne brua må være litt av en styrkeprøve, en må i alle fall ikke lide av frykt for høyder. For noen år tilbake hendte det at brua ikke var synlig oppe mot himmelen. Rett og slett fordi kraftige østavindskuler hadde revet hele konstruksjonen.

Men nå er det fugleperspektivet som gjelder. Og brua er kraftig og solid, og festet med tjukke vaiere for å hindre den i å svinge når østavindskulene kommer ned fra Rago og treffer med full kraft.

En høytidsfølelse fyller sjela mi når jeg skal forsere brua. For akkurat idet jeg tar første skrittet utover plankedekket, passerer jeg grensa for Rago nasjonalpark.

Siste delen av turen inn til Litlverivatnet går over glattskurte svaberg. Helt oppe i toppen av den 223 meter høye Litlverivassfossen går himmelbrua. EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/50 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Brua skiller det rolige Litlverivatnet fra dalbunnen 235 høydemeter lenger ned. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

 

Jeg blir stående på brua ei stund og filosofere. Nå føles det så trygt å stå her mellom solide vaiere. Mot øst strekker Litlverivatnet seg nær fem kilometer innover, helt inn til foten av Rago. Men ser jeg andre veien, forsvinner elva straks utfor kanten og slipper seg ned til bunnen av Storskogdalen, 235 høydemeter nedenfor.

 

I gamle dager, og for så vidt også i litt nyere tider når brua har vært bortskrellet av vinden, var vandrerne nødt til å vade over elveutløpet her. Et svært dårlig vad, med store og glatte steiner egentlig altfor langt nede i den strømmende elva. Men her gikk mang en jeger over. Eneste kjente ulykken var en jakthund som for mange år siden ble tatt av elva og ført ut i den 223 meter høye fossen. Da sto livet ikke til å redde.

 

Håret reiser seg i nakken, tanken på å bli ført utover stryket og ned i fossen er skremmende. Jeg vagler meg over brua og er fornøyd med det.

 

 

Himmelbrua er også inngangen til Rago nasjonalpark. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Litt etter bryter sola gjennom et stadig mer oppbrutt skydekke. Hele villmarka blir pyntet med et mosaikkmønster som følger vinden vestover. Da blir det litt vanskeligere å skulle få gode resultater av fotograferinga. Jeg måler lyset nøye for å hindre utbrente høylys eller gjengrodde skygger. Og så vet jeg at bildene vil bli bra ved å gjennomgå HDR-justeringer.

 

Pussig så mye landskapet forandrer seg med denne lyssettinga i stedet for i gråværet for litt siden. Uttrykkene blir helt annerledes. Her gjelder det å vente til åpningene i skydekket flytter seg slik at sola treffer der jeg ønsker den skal treffe. Litt venting, og så sitter eksponeringene! Jeg feirer med en Läkerol Extreme på tunga.

 

Da jeg så vidt har startet på tilbaketuren, bryter sola gjennom skydekket og legger villmarka i et mosaikkmønster. Fjellet Rago (1 312 moh) t h bak Litlverivatnet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

 

Storskogdalen nordøstover gjennom Rago nasjonalpark brytes opp av fjell på fjell. Helligholet nærmest og Storskogvatnet i midten synes så vidt. Lengst bak ligger Gaulis (1327 moh) som nordgrense til nasjonalparken. Og til høyre bader Snøtoppen (1081 moh) i sommersola. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.