Morgenlyset i østavinden

07.11.2014. Iskald østavind stryker over Saltfjorden, mens himmelen danser over Børnupen og Børvasstindan. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/25 sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, manuell fokus, speil vippet opp før eksponering, 2 sek selvutløser, raw-format. Stativ Benro C3580T + kulehode Manfrotto 488 RC2. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

Kaffen får stå igjen på bordet. Jeg hiver meg ut i østavinden og kjører ned til Valosen i Saltfjorden. Dette er en av de mange morgenene i november med en fantastisk østhimmel!

Tenk så heldig jeg er som bor slik til at morgenkaffen alltid kan nytes med blikket vendt mot Børvasstindan og Sulisfjella i øst. Jeg går ikke glipp av en eneste morgen!

Østavinden river godt i dunjakka da jeg presser meg ut i vinden. Har montert kameraet på stativet, et kraftig karbonstativ fra Benro. Og gjort de fleste kamerainnstillingene klar allerede i bilen. Fem minusgrader og kuling er ikke å spøke med. Lue på hodet og hansker på hendene. Lua godt nedover ørene, forresten, ellers flakser den av gårde som gråmåkene som fyker over hodet mitt mot vest.

Det er lyst nok til at jeg kan slippe plunderet med stativ. Men det er så mye enklere å få rette horisonter med stativ, når tårene spruter fra øynene i den kraftige vinden.

Jeg står noenlunde støtt på svaberget. Men kameraet vibrerer i vinden, finnes ikke et ettpunktstativ (med tre bein, selvsagt) som kan hindre dette. Da velger jeg å la ISO'en innstilles automatisk. 640 ISO til landskapsbilde går likevel helt fint. Og da blir eksponeringstiden såpass kort at sjansene for skarpe bilder er størst mulig.

07.11.2014. Rett bak Saltfjorden strekker Børvasstindan seg mot morgenhimmelen. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 500 (auto). Lukkerautomatikk, manuell fokus, speil vippet opp før eksponering, 2 sek selvutløser, raw-format. Stativ Benro C3580T + kulehode Manfrotto 488 RC2. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

I nordøst ligger Suliskongen og de øvrige toppene i Sulisfjella. Som blå takker mot en branngul himmel. De stikker såvidt over åsene på Tverlandet. Helt til venstre i bildet buer Blåmannsisen mot himmelen. Og nå står vinden riktig godt rett imot. Egentlig et nokså håpløst motiv, med enorm kontrast mellom lysende himmel og blåsvart landksap.

Men jeg sjekker histogrammet på LCD-panelet, passer på at det verken hviler mot venstre, og gir gjengrodde skygger, eller hviler mot høyre med utbrent høylys som resultat. Da har jeg noe å jobbe med i det digitale mørkerommet.

Med HDR-prosessering får jeg mye ut av alle eksponeringene jeg velger å beholde.

Etter 10-15 minutter er jeg tilbake i bilen. Med valne fingre og ei hake med sirupbevegelser. Finner fram litt papir og tørker av UV-filteret på objektivet, det er dekorert med saltprikker. Til sist er jeg så miljøbevisst at jeg utnytter det brukte papiret maksimalt ved å tørke vekk fisker-dråpen under nesen.

Nå skal jeg opp i huset igjen og ta meg en ny kopp rykende kaffe.

07.11.2014. I nordøst blåner det i Blåmannsisen og Sulisfjella. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 640 (auto). Lukkerautomatikk, manuell fokus, speil vippet opp før eksponering, 2 sek selvutløser, raw-format. Stativ Benro C3580T + kulehode Manfrotto 488 RC2. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.