Våren brer seg stadig nordover. Den halvmeteren tykke isen som dekket Vatnvatnet utover i februar og mars, er på vikende front. Vårsola varmer gjennom den lyse snøen, og får isen til å smelte nedenfra først. For vegetasjonen varmes enda mer opp av sola enn de frie vannmassene, derfor åpner råkene seg først langs land og i vannvegetasjonen.
De store svanene trekker nordover i småflokker på noen få individer. Svært ofte sees de på tur sørover under vårtrekket, helt motsatt av det som burde vært riktig. Men det skyldes enkelt og greit det at vinteren slipper saktere taket jo lenger nord en kommer. Og svanene trekker så langt nord som det finnes åpne råker i vatnene. Driftene for å hekke er sterke om våren, og hekkingen finner sted i mer eller mindre fredelige vatn nord i landet. Og når de ikke finner åpne råker lenger nord, svinger de litt sørover igjen og lander i råker der våren har fått litt mer tak.
På den måten følger de våren etter hvert som isen på små og store vatn smelter, eller danner råker.
Hver eneste vår landet noen svaner i Vatnvatnet, og helst der de når den til maten, særlig elvesnelle og flaskestarr. Svanene dykker ikke, men med sin lange hals når de godt ned under overflata. Her blir de noen dager, i påvente av at isen går av vatnene nordover. Kanskje skal disse til Strandåvassbotn på Kjerringøy noen kilometer lenger nord, eller kanskje halve Norge nordover til Finnmark.
Dette er villmarksfugler, som gjerne hekker i områder med lite menneskelig ferdsel, i alle fall på vannet der reiret ligger mer eller mindre flytende og forankret til vannplantene. I likhet med den andre store villmarksfuglen vår, trana, høres de trompetaktive strofene dens mange hundre meter unna.
Nytt fotoutstyr testes
I dag er jeg ute med det nye Canon-kameraet EOS 80D. Kameraet har ei oppløsning på 24 megapiksler, og svært gode ISO-egenskaper. Vippbart LCD-panel, og dual-pixel-teknologi for kontinuerlig autofokus under filming, er flotte og ettertraktede egenskaper. Under fotografering av makromotiver er den vippbare skjermen et funn.
Kameraet gir høyere oppløsning enn EOS 5Ds, hvis bildene croppes tilsvarende sensoren i 80D (APS-C-formatet). 5Ds gir da ei oppløsning på 19 megapiksler - slett ikke verst det heller ved cropping av fullformatbilder. 80D blir mitt førstevalg framover ved dyrefotografering, i alle fall inntil Canon kommer med noe enda bedre, selv om jeg ikke akkurat ser behovet for det. Muligheten for mikrojustering av autofokusen er en avgjørende funksjon ved bruk av store brennvidder, slik også 7D og 7D Mark II har.
Og konklusjonen hittil: Et veldig bra kamera, raskt og smidig, og velkonstruert. Og viktigst - med en fabelaktig god bildekvalitet. Her står bildekvaliteten absolutt i stil med de høye ytelsene til objektivene jeg bruker.
|
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hei. Velkommen med din kommentar!