Mot lysere tider

 26.12.2014. Romjulstur med bål, få dager etter vintersolverv. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/20 sek, ISO 500 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

I romjula var det utrolig godt å komme seg inn i villmarka en tur. Ingen steder er julestemninga så høy som under åpen himmel. Vintersolverv var akkurat over, få dager tilbake snudde sola. Å varme hendene ved et bål i skogen er virkelig legedom. Særlig når julekakene og kaffekoppen står i snøen like ved.

Det går fort når det nye året er innledet. Halve januar ligger Saltens natur i halvmørke. Men så skjer det. En dag nær midten av måneden når sola ned til de hutrende sjelene som står i sjøkanten ved Saltfjorden. Men allerede lenge har fjellheimen rundt fjorden ligget badet i gul januarsol. For alle tindebestigere har sola egentlig ikke vært borte i det hele tatt, selv ikke ved vintersolverv.

Lysere tider og mer fotolys. Det er helsebot for sjela. Selv om det lille lyset som finnes midtvinters er det vakreste gjennom hele året. Moderne speilreflekskameraer takler dårlig lys veldig godt. Men begrensningene er likevel store når det gjelder dyrefotografering med lange teleobjektiver. Særlig for meg som ikke liker blitzlys. 

Det er som min gamle tante pleide å si: "Når dæ nu bi lysar, så bi dæ straks likar!"

19.01.2015. Januarsola forgyller Heggmotinden (798 moh) i Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

19.01.2015. Også Blombakkfjellet og Mjønestindan (1058 moh) i Sjunkhatten nasjonalpark nyter solstrålene. Sola var tilbake i Bodø mellom 10. og 13. januar, alt etter hvor en eksakt befinner seg. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 200 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

19.01.2015, kl 11.43. Børvasstindan er en del av Saltfjellet-massivet. De høye fjellene over Saltfjorden skygger for sola, men her er det like før soløyet går klar av Lurfjelltinden (1284 moh). Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Rago nasjonalpark - oktober ved Litlverivatnet

06.10.2014. Stien til Litlverivatnet går gjennom tildels urete og bratt terreng. Den siste kveldssola skinner på Snøtoppen og Rago i nasjonalparken. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/25 sek, ISO 400 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Sekken hviler godt på ryggen. Sidelommene er fylt med fotoutstyr, de kan løsnes fra ryggsekken og festes sammen til fotosekk. Ellers er sekken lett fylt med fjelltelt av aller letteste typen, Helsport Fjellheimen Camp3 superlight på 1,9 kg, dunsovepose, liggeunderlag, gass-stormkjøkken og Real turmat til middag. Og kaffe og tørrmat. De siste snøfrie dagene i fjellet skal nytes i lange drag. I denne omgangen to halve dager, med ei natt mellom.

06.10.2014. Elva svinger seg gjennom Storskogdalen. De siste solstrålene når Gaulis (1327 moh) og Snøtoppen (1204 moh) lengst nord i Rago nasjonalpark. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/25 sek, ISO 500 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Dagslyset forsvinner fort. Storskogdalen ligger i halvmørke under skosålene mine. Stien går nær kanten av stupet, det gir lite rom for å gå utenfor den. Slik er Rago nasjonalpark. Du kommer ikke langt om du velger å gå andre steder enn etter de gamle og velbrukte stiene.

Nedenfor suser det i Storfossen der elvevannet presser seg mellom Tjuvkollen og Nordskarfjellet. Kveldsmørket har tatt tak, jeg må klare med med ISO-verdier rundt 2000. Men det takler kameraet helt fint.

Nå kunne jeg jo tatt god tid og brukt stativ. Men planen er å nå et stykke innenfor Litlverivatnet, mot Sølvskarvatnan. Og det gjelder å være effektiv før oktobermørket gjør det umulig å finne fram. Riktignok har jeg hodelykt med meg, men terrenget er så kupert og vanskelig at det ikke føles trygt nok kun å skulle gå etter en begrenset lysstråle.

06.10.2014. Storskogvasselva presser seg gjennom Storfossen, mellom Tjuvkollen og Nordskarfjellet. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 60 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 2000 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

06.10.2014, kl 17.34. Mørket kommer raskt, og månen siger sakte opp bak Lappfjellet, og månelysbandet skjelver over det lett bølgende Litlverivatnet. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 65 mm, bl 5.6, 1/15 sek, ISO 800 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Omsider når jeg Litlverivatnet. Nå er det så mørkt at det nesten ikke er forsvarlig å gå særlig mye lenger. Jeg roer tempoet og nyter stillheten, både i lufta og i ørene. Mye hardt berg, med små mose- og lyngdotter mellom er ikke særlig egnet for teltplugger. Jeg får fomle meg litt fram.

Men så siger en stor og gul måne opp bak Lappfjellet. Det gulhvite lyset legger seg som et skjelvende bånd over Litlverivatnet. Månen blir ikke større. Dens bane tilsvarer skråryggen på Lappfjellet. I alle fall fra her jeg sitter nå. Blir sittende på bergnabben sikkert ti-femten minutter. Stillheten er total. Ingen reveskrik eller storlom-jalling. Ingen løvsanger eller steinskvett som holder koken utover natta. Nå er det høst, de få som er igjen i villmarka, er like dørgende stille som lufta rundt meg. Jeg kan høre mine egne hjerteslag.

Kulda kryper inn under huden. Det er vått på berget rundt meg, vann som siger ut fra torvflekker her og der. Noe av det er frosset, så nå kan det bli glatt.

Sakte begir jeg meg litt videre innover langs Litlverivatnet. Vinner høyde over noen bergrygger foran. Etter hvert seiler hele månen, rund og gul, over skaret mellom Rago og Lappfjellet. Det gir litt mer lys. Men uten snø på bakken, så er det temmelig vanskelig å se hvor jeg setter føttene.

Litt etter finner jeg et lite fjellvatn jeg har sett meg ut på GPS'en. Går rundt enden av vatnet og finner verdens fineste tørre lyngrabbe. Tar på hodelykta og setter igang med teltet.

---

Duften svever rundt teltet fra en rykende varm "kylling i karri". Og i koppen dufter varm kaffe. Jeg blir sittende utenfor teltet i nesten totalt mørke. Terrenget er svart og snøfritt. Bare månelyset gjør at jeg finner middagen med skjea. Det føles som helligbrøde å skulle skru på hodelykta. Og inne i teltet duver dunposen forlokkende. 

06.10.2014. Noen minutter seinere og noen hundre meter lenger øst langs Litlverivatnet. Selv om månen lyser rund mellom Rago (1312 moh) og Lappfjellet, forsvinner stien foran meg i mørket. Jeg finner meg en teltplass. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 47 mm, bl 5.6, 1/4 sek (frihånd med støtte mot ryggsekken), ISO 800 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

07.10.2014. Etter ei natt med månelyst og lett blafrende stofftak, og lun varme i dunposen, våkner jeg til rim på teltduken. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 65 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 1000 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Først litt før klokka ni når sola langt nok opp på himmelen til at strålene når ned til teltet her på lyngrabben. Lappfjellet og Kjølen er store barrierer mot sørøst. Da først kryper jeg ut av teltet til en ny dag. Etter kaffekok og brødskiver i forteltet. 

På bakken er lauvet rimete. Vissent lauv fra fjellbjørka. Solstrålene varmer lite nå ut i oktober. Men litt monner det, rimet på bakken i sørhellinga forsvinner fort.

Litlverivatnet ligger fortsatt som et speil under den skyggefulle fjellsida til Lappfjellet.

07.10.2014, kl 08.43. Det tar litt tid ut på morgenen før sola når ned til teltet. Men så får jeg ei nydelig utsikt ned mot det speilblanke Litlverivatnet. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/40 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

07.10.2014. Rundt teltet er det visne lauvet etter fjellbjørka rimete. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 640 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

07.10.2014. Slik ser det ut der jeg satte opp teltet i tussmørket. Et lite fjellvatn, med Litlverivatnet borte under Lappfjellet. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

07.10.2014. Jeg setter sammen fotosekken og begir meg et stykke inn mot Sølvskarvatnan. Rago har fått et snev av nysnø. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. Bearbeidet i Photoshop.

Vandrer innover mot Sølvskarvatnan. Teltet og ryggsekken står igjen. Skal bare et lite stykke innover, slik at utsynet mot Storskogvatnet åpenbarer seg. Det er vanskelige fotoforhold. Lav sol gir skarpt lys der sola når ned, innblandet med store, mørke skyggepartier nesten alle veier.

Digitale kameraers dynamiske område strekker vanskelig til. Jeg sjekker nesten for hver eksponering at stolpene i histogrammet ikke lener seg mot venstre eller høyre side. Da vil jeg kunne få mest mulig ut av råfilene i etterkant.

07.10.2014. Fra fjellryggen får jeg fint utsyn over Nedre Sølvskarvatnan og inn mot Storskogvatnet. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. Bearbeidet i Photoshop.

07.10.2014. Bare noen lette vindpust sveiper over det speilende Litlverivatnet. Rago t v. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

07.10.2014. Spektakulær teltplass. Teltet står litt gjemt ved det lille fjellvatnet. Fjellryggen skiller Litlverivatnet t v fra Storskogdalen. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 40 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. Bearbeidet i Photoshop.

Den lave høstsola gir fantastiske muligheter til motlysbilder av lyng og lauv i fjellheimen. Av og til kravler jeg bare rundt på jakt etter de lave perspektivene.

07.10.2014. Nattefrosten har tatt grep, men fortsatt lyser rypebærlyngen i høstsola. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

07.10.2014. Øverst i skoggrensa, der fjellbjørka står kronglete og værbitt, der vaier ei småosp med sine gylne blad. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 73 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

07.10.2014. Utløpet fra Litlverivatnet. Storskogdalen t v. Her går nasjonalparkgrensa. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 4100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. Bearbeidet i Photoshop.

Litt seinere på dagen vandrer jeg tilbake mot Lakshola. Store deler av Storskogdalen ligger i skygge, der vil sola ikke nå ned igjen før utpå nyåret engang. Det gir store utfordringer for en fotograf.

Jeg har bestemt meg for at disse bildene skal framkalles uten HDR-prosessering. Lyset er så enormt skarpt mot de høyeste fjelltoppene i nord, med litt disete luft, at resultatet lett blir feilaktig i disse toppene hvis de skal tones vesentlig ned i lysstyrke. Hjemme igjen skal jeg arbeide med hvert bilde, lette på skyggene, øke kontrasten osv i ulike partier av en del av eksponeringene. Det blir manuelt arbeid, men det er jo noe av gleden ved råfiler.

07.10.2014. Det er egentlig bare ei fjellegg som hindrer hele Litlverivatnet i å styrte ned i Storskogdalen. Litlverivassfossen styrter 223 meter ned i dalen under. Her har jeg i etterkant jobbet med skyggen i dalen, mens Gaulis og Snøtoppen i bakgrunnen ikke er bearbeidet. Blir mest naturtro slik. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. Bearbeidet i Photoshop.

07.10.2014. Så langt ned når sola i Storskogdalen nedenfor Nordskaret. Skogen klorer seg fast i Gråfjellet (712 moh). Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Mørketid i Bodø

29.11.2014, Noen dager flommer himmelen over i varme og kalde farger. Børnupen t v, Lurfjelltinden og Børvasstindan. Sett fra Valosen ved Saltfjorden. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 45 mm, bl 8, 1/50 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

Nord for polarsirkelen har vi midnattssol og mørketid. Begge deler går hånd i hånd. Eller nesten. For i Bodø, rett nord for Saltfjellet og polarsirkelen, har vi midnattssol, men likevel pr definisjon ikke mørketid. For i rett linje er sola egentlig under horisonten, men lysbrytningen i atmosfæren løfter lyset av sola over horisonten hos oss.

I sør har vi det veldige Saltfjellet, med Børvasstindan som taggete fjellrekke nærmest Saltfjorden. I Bodø skygger fjellområdet for sola fra først i desember til et sted mellom 10. og 15. januar, alt etter hvor i Bodø en befinner seg. I naturen blir dette jevngodt med mørketid, sola viser seg altså ikke hos oss nærmere seks uker midtvinters.

Når sola er forsvunnet for vinteren i Bodø, da blir dagslyset midt på dagen værende bak Børvasstindan. En føler at det ikke blir mer enn morgen bak tindene, før kvelden igjen tar over. Disse to bildene ble tatt et par dager før sola ikke lenger er synlig igjen før uti januar.

30.11.2014, Dagen etter er himmelen roligere. Børnupen og Børvasstindan. Sett fra Hunstadlia. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 55 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

Barfrost i november

19.11.2014, kl 13.56. Når isen legger seg på Vatnvatnet, rimer det langs land. Akkurat på disse kvadratmeterne fordyper jeg meg i temaet "barfost". Dagens siste solstråler treffer Ånsvikfjellet, Heggmotinden og Mjønestindan i Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/30 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

I løpet av siste døgnet la isen seg på Yttervatnet, den sørlige delen av Vatnvatnet, i Nordland fylke. Men barfrosten har sørget for et frossent landskap rundt vatnet i flere dager nå.

Nær kanten av åpent vann som er i ferd med å fryse til, kan de mest utrolige rim- og isformasjoner oppstå. Damp fra vannet gjør at iskrystallene vokser og vokser. Det blir et frossent landskap som må nytes knestående eller liggende langflatt på bakken.

Rim- eller iskrystaller har ofte svært lav kontrast når de vokser nærmest oppå hverandre. Å øke kontrasten i raw-filene før jpg-framkallingen hjelper på. Men atskillig høyere effekt oppnås ved å bruke HDR-prosessering. Her må ulike nivåer i prosessen stilles inn med nøyaktighet. Å ha slik funksjon i kamerahuset er nesten bare tull. Det er i det digitale mørkerommet, altså foran datamaskinen, at prosessen kan styres nøyaktig.

Nå konsentrerer jeg meg kun om fotograferinga. Helt til fingrene blir så valne at hendene må stappes ned i ullvottene. 

19.11.2014. En liten vannpytt på berget gir den fineste iskunsten. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 28 mm, bl 8, 1/30 sek, ISO 200 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

19.11.2014. Rimkrystallene blir til lange tannprikere på det islagte berget. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 32 mm, bl 8, 1/30 sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

19.11.2014. Rim og is vokser rett utover i friluft, fuktig luft fra vatnet gjør dette mulig. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 95 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 400 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

 

19.11.2014. Med lavt perspektiv blir dette som ei godteriskål for en naturfotograf. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/25 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

19.11.2014. Som ei tettpakket nålepute, med glassnåler. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 400 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

19.11.2014. Sure er de, og nå er de frosne også. Rognebær. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 2500 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

Morgenlyset i østavinden

07.11.2014. Iskald østavind stryker over Saltfjorden, mens himmelen danser over Børnupen og Børvasstindan. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/25 sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, manuell fokus, speil vippet opp før eksponering, 2 sek selvutløser, raw-format. Stativ Benro C3580T + kulehode Manfrotto 488 RC2. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

Kaffen får stå igjen på bordet. Jeg hiver meg ut i østavinden og kjører ned til Valosen i Saltfjorden. Dette er en av de mange morgenene i november med en fantastisk østhimmel!

Tenk så heldig jeg er som bor slik til at morgenkaffen alltid kan nytes med blikket vendt mot Børvasstindan og Sulisfjella i øst. Jeg går ikke glipp av en eneste morgen!

Østavinden river godt i dunjakka da jeg presser meg ut i vinden. Har montert kameraet på stativet, et kraftig karbonstativ fra Benro. Og gjort de fleste kamerainnstillingene klar allerede i bilen. Fem minusgrader og kuling er ikke å spøke med. Lue på hodet og hansker på hendene. Lua godt nedover ørene, forresten, ellers flakser den av gårde som gråmåkene som fyker over hodet mitt mot vest.

Det er lyst nok til at jeg kan slippe plunderet med stativ. Men det er så mye enklere å få rette horisonter med stativ, når tårene spruter fra øynene i den kraftige vinden.

Jeg står noenlunde støtt på svaberget. Men kameraet vibrerer i vinden, finnes ikke et ettpunktstativ (med tre bein, selvsagt) som kan hindre dette. Da velger jeg å la ISO'en innstilles automatisk. 640 ISO til landskapsbilde går likevel helt fint. Og da blir eksponeringstiden såpass kort at sjansene for skarpe bilder er størst mulig.

07.11.2014. Rett bak Saltfjorden strekker Børvasstindan seg mot morgenhimmelen. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 500 (auto). Lukkerautomatikk, manuell fokus, speil vippet opp før eksponering, 2 sek selvutløser, raw-format. Stativ Benro C3580T + kulehode Manfrotto 488 RC2. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

I nordøst ligger Suliskongen og de øvrige toppene i Sulisfjella. Som blå takker mot en branngul himmel. De stikker såvidt over åsene på Tverlandet. Helt til venstre i bildet buer Blåmannsisen mot himmelen. Og nå står vinden riktig godt rett imot. Egentlig et nokså håpløst motiv, med enorm kontrast mellom lysende himmel og blåsvart landksap.

Men jeg sjekker histogrammet på LCD-panelet, passer på at det verken hviler mot venstre, og gir gjengrodde skygger, eller hviler mot høyre med utbrent høylys som resultat. Da har jeg noe å jobbe med i det digitale mørkerommet.

Med HDR-prosessering får jeg mye ut av alle eksponeringene jeg velger å beholde.

Etter 10-15 minutter er jeg tilbake i bilen. Med valne fingre og ei hake med sirupbevegelser. Finner fram litt papir og tørker av UV-filteret på objektivet, det er dekorert med saltprikker. Til sist er jeg så miljøbevisst at jeg utnytter det brukte papiret maksimalt ved å tørke vekk fisker-dråpen under nesen.

Nå skal jeg opp i huset igjen og ta meg en ny kopp rykende kaffe.

07.11.2014. I nordøst blåner det i Blåmannsisen og Sulisfjella. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 640 (auto). Lukkerautomatikk, manuell fokus, speil vippet opp før eksponering, 2 sek selvutløser, raw-format. Stativ Benro C3580T + kulehode Manfrotto 488 RC2. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

Novemberlys over Vatnvatnet

04.11.2014. Novemberlyset er gyllent i godværet. Blombakkfjellet og Mjønestindan i Sjunkhatten nasjonalpark speiler seg i Vatnvatnet, lett pudret av nysnø. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

Sola gir aldri annet enn gyllent lys i november i Salten. Nysnøen kommer og går, en vakker høstmorgen speiler hvite fjell seg i speilblankt vann. Hvite fjell, overdrysset av nattens lette snøvær. Stadig vekk er det nattefrost som strekker seg utover formiddagen. Det skal så lite til før isen legger seg over Vatnvatnet, først som ei kjølig sørpe eller syltynne isflak ei vindstille natt.

Ingen andre tider på året har vakrere lys enn november og desember. Svakt lys, men fargerikt og med lange skygger.

Ingen dager er like. Et par minusgrader ekstra, og rimet dekker lyng og vissent lauv på bakken. Et par plussgrader ekstra, og nysnøen trekker seg oppover eller forsvinner helt. Dette er ei fantastisk tid for landskapsfotografering.

I den analoge tidsepoken, da gode bilder ble preget i filmemusjonen, da var lav ISO en selvfølge, og stativet en nesten obligatorisk utrustning ved landskapsfotografering. 

Men så kom digital bildelagring på minnekort. Og kameraer utstyrt med små datamaskiner, med ekstremt god evne til å gi bilder av ypperste kvalitet selv om ISO-verdien økes betraktelig. På dagtid i november går det fint å fotografere uten stativ. Bildestabilisatoren i objektivene gir topp skarphet, i alle fall hvis man tar noen bilder av hvert motiv, og velger det eller de skarpeste. Stabilisatoren flytter bildet stadig vekk, men holder bildet temmelig rolig mellom flyttingene. I tillegg blir bevegelsene tregere, ypperlig ved fotografering med lavest mulig ISO og håndholdte eksponeringstider.

Det ligger så mange toner i bildene nå mot mørketida. Så mange varierende hvitbalanse-innstillinger som kan gi ulike uttrykk i samme bildet. Det gule lyset kan fjernes helt, og erstattes med "dagslys"-balanse. Men slik er ikke november. 

November har gyllent lys. 

04.11.2014. Ennå ligger båten i fortøyning i Vatnvatnet. Snøen i Heggmotinden varsler is om få dager over vatnet. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 45 mm, bl 8, 1/50 sek, ISO 200 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

Høst i Hattfjelldalen

22.09.2014. Årets første nysnø på Jørntinden (1038 moh). Røssvatnet. Hattfjelldalen i Nordland. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

Hattfjelldalen er på mange måter Børgefjell nasjonalparks forgård. Skal man inn i nasjonalparken fra nord, er naturområdet der Fiplingdalen, Hattfjelldalen og Susendalen møtes, inngangsporten. Selve Hattfjelldal er et tettsted, men villmarka ligger helt inn til husveggene. Store og vide skogområder med lauvskog og viltvoksende granskog dominerer, pyntet med myrer og vatn og små tjern innimellom. 

Fjellene er i stor grad høyere enn 1000 meter over havet, og på nordsiden av Røssvatnet, som riktig nok er regulert, stekker Nord-Norges høyeste fjellmassiv seg opp i skyene, Okstindan, med Oksskolten som den høyeste tinden 1916 moh.

Bare navnene Hattfjelldalen og Susendalen gir assosiasjoner om villmark, urskog og bjørn. Jeg fikk nylig en flott mulighet til noen timers intensiv fotografering i området. Eneste problemet var å velge område for fotograferingen. Det er så mye å velge i. Mange smale grusveier svinger seg inn til ødemarksgårder, gjerne uten innlagt strøm. 

Jeg valgte veien til Ugelvatnet. Litt innover fra traktorveien ligger villmarka fristende og innbydende for maleriske fotos. Ei jerpe tuslet i lyngen et stykke foran meg, men den sky fuglen ville ikke la seg fotografere. Litt borti granskogen skreik en svartspett, og heller ikke den ville undersøke meg nærmere, trass i sikkert fristende svartspettlyd fra min smarttelefon. Feil årstid, kanskje.

Men fri for motiver ble jeg ikke. 

For ei villmark! For en perle av et nordlandsk fjellskogområde!

22.09.2014. Flammende blåbærlyng mot gammel bjørkelegg. Hattfjelldalen i Nordland. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

22.09.2014. Bjørkelauvet har falt pent og pyntelig på bakken. Hattfjelldalen i Nordland. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 400 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

22.09.2014. Merker etter skogshogst i Bjørkåsen. Hattfjelldalen i Nordland. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

22.09.2014. Hatten (1128 moh) hviler bak Kottjønna, ved Ugelvatnet. Hattfjelldalen i Nordland. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 58 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 100(auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling og HDR-prosessering i Canon DPP.

22.09.2014. Villmarksskog ved Kottjønna. Hattfjelldalen i Nordland. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 32 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

22.09.2014. Bjørkelauv i motlys. Hattfjelldalen i Nordland. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

22.09.2014. Lysende rogn i motlys, mot naturlig granskog, ved Kottjønna. Hattfjelldalen i Nordland. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 320 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

22.09.2014. Den gamle bjørka er ikledd grov og oppsprukket never. Hattfjelldalen i Nordland. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 58 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 250 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

22.09.2014. Urskog ved Kottjønna. Hattfjelldalen i Nordland. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/30 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

22.09.2014. Blokkebærlyngen har så voksete blad at regndråpene blir liggende som perler. Hattfjelldalen i Nordland. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 320 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

22.09.2014. Vidt utsyn innover i Susendalen, fra Hattfjelldalen i Nordland. Sludd og iskaldt regn driver over de syv blåner. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 60 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling og HDR-prosessering i Canon DPP.

22.09.2014. Fjellgårdene Vesterli og Steinslett ligger oppunder Hatten (1128 moh). Hattfjelldalen i Nordland. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling og HDR-prosessering i Canon DPP.

22.09.2014. Hattfjelldalen i Nordland, med fjellet Hatten som landemerke. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/40 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling og HDR-prosessering i Canon DPP.