Praktærfugl hann - en arktisk perle

Praktærfugl hann, Somateria spectabilis, i Bodø havn. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 2X konverter (Extender EF 2X III), 600 mm, bl 8, 1/800 sek, ISO 320, lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Støtte mot kaigelender.

Praktærfuglen hekker på Svalbard og andre høyarktiske områder. Men om vinteren overvintrer en del eksemplarer i Nord-Norge, særlig fra Lofoten og nordover. I havnebassenget i Bodø kommune, og i Saltstraumen, verdens sterkeste tidevannsstraum, kan vi finne en eller et par hanner i vintermånedene, alltid sammen med vanlig ærfugl.

De to fjærspissene på ryggen, som også hunnen til en viss grad har, samt de vakre fargefeltene på hodet, gjør den lett kjennelig. Den oransjegule nebbknølen, sammen med grønne kinn og rødt nebb, gjør fuglen utrolig vakker.

Nebbknølen, med oransje sider og svart midtfelt, skiller den lett fra den vanlige ærfuglen. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 2X konverter (Extender EF 2X III), 600 mm, bl 8, 1/800 sek, ISO 250, lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Støtte mot kaigelender.

Den vanlige ærfuglen, Somateria mollisima, er også en vakker fugl. Men den mangler de veldige fargene på hodet, og over og på nebbet, som praktærfuglen har. Hunnen er brunspraglete, slik at hun kan ligge kamuflert på reiret i hekketiden. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 2X konverter (Extender EF 2X III), 600 mm, bl 8, 1/1000 sek, ISO 250, lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Støtte mot kaigelender.


Når sildemottaket i havna pøser ut prosessvann, flyter det av godbiter for ærfuglene. Da er de verken spesielt sky eller vanskelig å komme innpå. Praktærfuglen opptrer akkurat som den vanlige ærfuglen, svømmer i flokk og satser på at artsfrendene vurderer og varsler eventuelle farer. Jeg behøvde ikke å snike meg innpå, men holdt en avstand på rundt 30 meter. På den avstanden tok fuglene omtrent ikke notis av meg.

Vaklende på en leider, landgang til en tråler, fant jeg anlegg for objektivet mot rekkverket. Så var det bare å fyre løs. Selv om lukkertiden var rundt 1/800 til 1/1000 sek, så er det lett å være uheldig og få bevegelsesuskarphet i bildene. Jeg tar derfor alltid serier på minst tre-fire eksponeringer, og så kan jeg på datamaskinen i etterkant velge ut de aller skarpeste bildene. Resten slettes straks. Av 150 eksponeringer tok jeg vare på rundt 30.

Med EOS 7D kan jeg ta nokså kraftige utsnitt av bildene, for originalene er på mer enn 18 megapiksler. Det hjelper godt på når en ikke kan komme helt innpå fuglene. Brukte kun det midterste fokuspunktet, noe jeg oftest gjør i de fleste fotosituasjoner, og lot det stå til med kjedelig, midtstilt komposisjon. Ved å bruke bare ett fokuspunkt vet jeg nøyaktig hvor fokuseringen vil ligge. For når jeg vet at jeg må foreta et utsnitt for å få motivet nær nok, så ligger det også i kortene at komposisjonen kan endres til noe mer spennende på datamaskinen før framkallingen til jpg-format.