Nå må du gjemme deg!

I helga var du tøff, men nå må du gjemme deg godt. To år gammel elgokse i Vågøymarka, Bodø kommune. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 320. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Den toårige elgoksen kan gjerne være tøff i dagene før starten på elgjakta, 25. september. Brunsten jobber i kroppen, og huden på geviret har tydelige flenger etter feiing mot kratt og stubber.

 

Oksene er mer forutsigbare enn kuer som gjerne skal forsvare kalvene. De vil bare vise seg om høsten, og er nysgjerrige på alt som rører seg. Det kan jo være ei paringsklar elgku, eller en konkurrerende elgokse. Oftest trekker de unna lenge før mennesker får øye på dem.

 

Men 25. september, altså i går, startet elgjakta. Da er det nok ikke morsomt å lukte mennesker i skogen, langt mindre å se dem. Kraftige geværskudd varsler elgen om fare, elgjakt med gevær har foregått så lenge at elgen skjønner tegninga. Dessuten lukter det mennesker veldig mange steder utenfor de oppgåtte stiene.

 

Elgene er ikke alene. Ekorn er det også litt av i Bodømarka. De er ikke som park-ekornene sørpå, tamme og lite redde for mennesker. Våre ekorn er gjerne skvetne og blir oftest bare observert mot sin vilje. Men er man observant, så er det ikke uvanlig å observere ekorn oppe i kronglebjørkene eller plante-granene. De små pelsdottene lever trygt under elgjakta, men lar seg selvsagt skremme av skarpe geværsmell.

 

Ekornene i Bodømarka lever trygt under elgjakta. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/640 sek, ISO 1600. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Vi stusser litt, for er det ikke de samme kvinnene som for få minutter siden passerte oss på tur opp mot Keiservarden? Nå haster de nedover igjen, og jeg mener å ane strie nakkehår over jakkekragen.

 

Da vi runder neste sving, skjønner vi hvorfor. Der står en elgokse halvt ute i veien og gnafser på seljekrattet i veikanten. Såpass tidlig på søndagsmorgenen er det ikke så altfor mange ute på tur. Men noen står ovenfor elgen og vil nedover, men tør ikke.

 

Så kommer en syklist i godt driv oppover veien mot Keiservarden. Han akter tydeligvis ikke å stoppe. Rett bak elgen passerer han, og oksen ser ikke ut til å la seg skremme av det.

 

Vi bestemmer oss for å gå veien oppover og forbi elgen. Selvsagt lengst mulig ut mot grøfta på høyresida. Hadde jeg vært betenkt, så ville det selvsagt ikke vært noe problem å gå i skogen rundt elgen. Men dette er en okse, og den er sjelden farlig for mennesker. Tøffingen vil nok vise fryktløshet, han skal ikke la seg skremme.

Elgoksen tenker nok at "her gjelder det ikke å tape ansikt". Turveien fra Maskinisten til Keiservarden, Bodømarka. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 160. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Som det fotograferende tobeinet jeg er, så kan jeg ikke passere den uten å knipse med kameraet. Avstanden blir ikke mer enn tre meter, så normal-zoomen passer utmerket. Huden på geviret har mange flenger etter feiing mot småtrær og kratt. Brunsten er i full gang, så oksen vil helt klart vise hvor tøff den er. Her skal ikke noe vesen på to bein, med rivende stygg lukt (skyllemiddel og deodorant, gjerne blandet med svette), få presse elgen fra all den gode seljematen.

 

Kanskje står det ei elgku litt bortenfor og lar seg imponere av det fantastiske motet.

 

Selvsagt ser jeg at ørene på oksen ligger bakover. Den er nok ikke komfortabel med situasjonen, eller er det nettopp det den er! Når den legger ørene bakover, truer den alle nærgående konkurrenter eller "fiender". Ligg unna - maten og området er mitt!

Når ørene ligger bakover, forsøker elgen å true nærgående mennesker. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 58 mm, bl 8, 1/50 sek, ISO 160. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Etter elgmøtet ble det en orienteringstur opp til Keiservarden og Løpsfjellet. Svartvatnet med Landegode bak. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Høstnaturen opp mot Keiservarden og Løpsfjellet nytes i fulle drag. Stadig bryter vi av fra stien for å finne en turorienterings-post halvt gjemt i fjellskogen. Vi går langs Svartvatnet, ute i havet hviler Landegode under bølgete godværs-skyer.

 

Østavinden har alt slitt bort en del av det gule høstlauvet på fjellbjørka, men mye er igjen. Og på bakken over skoggrensa lyser det i den røde rybebærlyngen.

Rypebærlyngen lyser i rødt innover Løpsfjellet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 250. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Tre og en halv time seinere er vi på tur nedover veien mot Maskinisten igjen. Tenker på det artige elgmøtet på morgenen. Da skjer det, igjen! Der står en enda større kø enn sist, og en rolig og avslappet elgokse napper i selja i veikanten. Akkurat slik den har gjort de siste timene.

 

Det må da rive noe veldig i nesa på elgen? Og det må være lite seljemat igjen her etter mange timers spising? Men nå ser det ikke ut til at elgen direkte eter i vegetasjonen. Den bare napper forsiktig i kvistene. Her er skuespill på høyt plan - spisinga er nok bare en måte å vise styrke på, med alskens tobeinte like innpå!

 

Til tider var det kø i begge retninger på turveien til Keiservarden. Det var mange turmennesker som ble stående og håpe at elgen skulle trekke inn i skogen igjen. Men, er man konge, så er man konge. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 125. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.