Klokka nærmer seg midnatt. Været er dystert, med regnvåt vegetasjon. Foran meg, oppe i Bjørndalslia, står en kjempe av en elgokse, en 18-takker. Det er ikke hverdagskost nær boligfeltene i Bodø kommune. De voldsome fjølene av noen gevirer imponerer. Fokus i mørket er ikke enkelt, men kameraet EOS 5Ds er utstyrt med temmelig følsomme fokuspunkter. Det går rimelig greit å finne fokus, enten bommer objektivet totalt, eller så treffer det riktig. Det ser jeg fort i søkeren.
Blitzen henter ut det meste av kraft den kan levere i den mørke novemberskogen. Refleksjon fra omgivelsene finnes ikke, så blitzlyset nærmest slukes av vegetasjonen. Oksen er ikke helt fornøyd med å bli fotografert på såpass nært hold, ørene legges flatt bakover. Det ser jeg nesten hver gang jeg sjekker eksponeringen på LCD-displayet.
Forsøker også med noen eksponeringer uten blitz. Det må jo være nokså brutalt for dyret i nattemørket å få så kraftige lysglimt brent ut på netthinna. Jeg skrur opp ISO'en til 12 800. Og eksponerer med lukkerautomatikk, på største blenderåpning. Elgen lyses svakt opp av et oransje gatelys litt bortenfor. Da er det fint å fotografere i raw-format, for denne lysfargen klarer ikke noe kamera å nøytralisere til hvitt, uansett hvor bra den automatiske hvitbalansen ellers fungerer. Bildene blir brukbare, i alle fall når de ikke blåses så altfor voldsomt opp.
Litt etter rusler dyret inn i mørke skogen igjen. Jeg hører små knekk når kvister knekker for tyngden av den store elgoksen.
Det ble et veldig spennende møte med skogens konge. Og i kameraet ligger mange titalls eksponeringer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hei. Velkommen med din kommentar!