Lys og skygge i Nordlands høstnatur

Fjellskogen i Heggmoen, med Blombakkfjellet (552 moh) og Mjønestindan (912 og 1058 moh) som alle er grensefjell til Sjunkhatten nasjonalpark.Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 53 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Når høsten farger naturen med de vakreste fargene, så står sola i Nordland ganske lavt på himmelen. Jeg er ute i randsonen til Sjunkhatten nasjonalpark, i området mellom Blombakkfjellet og Mjønesfjellet. Det er høstjevndøgn, da er dagene av eksakt lik lengde i hele verden, sånn unntatt på nord- og sørpolen selvsagt. En dag eller to etter 20. september.

Nord i Norge står sola likevel ganske lavt på himmelen. Det gir store utfordringer ved landskapsfotografering, men samtidig veldig store muligheter. 

For meg bør ingen deler av et motiv, unntatt himmelen og skyene selvsagt, være overeksponert. Med det som utgangspunkt, vil de lange fjellskyggene skape nokså undereksponerte skyggeområder. Men det skaper ekstra stemning i bildene. I dag er jeg ute etter å fotografere høstfarget fjellnatur, med landskaper liggende i en blanding av sol og skygge.

Teknikken er nokså enkel. Lyset måles ut fra de solbelyste områdene i motivet, unntatt hvis alt ligger i skyggen, naturlig nok. Man kan godt velge å stille lukker-, blender og ISO-verdiene, og fokus, manuelt. Det gir veldig god kontroll, men er tidkrevende. Jeg velger den enklere varianten, nemlig å låse eksponeringsverdiene ved å trykke inn "frys"-knappen på kameraet under lysmålingen mot de solbelyste områdene, og så komponere bildet riktig og låse autofokusen med halvt nedtrykket utløserknapp. Og deretter trykker jeg helt ned og eksponerer, 2-3 bilder i slengen. Det hele tar ikke mer enn noen få sekunder, ikke mer enn et par sekunder hvis jeg virkelig må være rask. 

Med denne teknikken bruker jeg tommelen til å låse eksponeringen, og pekefingeren betjener som vanlig utløseren, og låser fokus samtidig. Venstre hånd stiller brennvidda slik at utsnittet blir som ønsket. Da kan man ta raske eksponeringer med kameraet godt plassert mellom hendene, uten å måtte skifte grep.

Alt må absolutt ikke gå så raskt i naturen. Det er morsomt å fotografere, morsomt å kontrollere kameraet og eksponeringen. Men jeg tenker slik, at jo mindre tid jeg bruker på å fomle med kamerainnstillingene, dess mer tid får jeg til å nyte det fantastiske landskapet! Det er det som er så herlig med naturfotografering - man får i både pose og sekk, både teknikkjobbing og rein naturnytelse.

Allmenningselva flyter stille i høstflammene.Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 44 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Det er så skyggefylt på nordsida av Mjønesfjellet at nattas dugg blir liggende på blokkebærbladene dagen gjennom.Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm (makro), bl 8, 1/160 sek, ISO 500 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

I skyggen opp mot Mjønesfjellet, bretter landskapet seg ut. Vatnvatnet, Steigtinden og t h Allmenningselva.Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 37 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Bare midt på dagen streifer sola såvidt bjørke- og furutoppene i nordskråninga opp mot Mjønesfjellet. Før framkalling har jeg foretatt helt nødvendig lysjustering. Høylysene er senket, slik at skyene kommer bedre fram, og skyggen er lettet for å få fram detaljene. Dette er gjort på alle landskapsbildene for å bedre de dynamiske egenskapene ved digital fotografering. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Helt i skyggen lyser rypebærlyngen mot meg. Forskjellen mellom høstsol og skygge er så stor at jeg må bruke ISO-verdi 1600.Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm (makro), bl 8, 1/80 sek, ISO 1600 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Allmenningselva eksponert med så stor blender som mulig, uten at diffraksjonen (uskarphet som følge av uønsket lysbrytning når lyset går gjennom en trang blenderåpning) blir for påtrengende. For å få lengst mulig eksponeringstid, låser jeg ISO'en til 50. 1/5 sekund er selv med bildestabilisator litt for lang tid til håndholdt fotografering med den enorme oppløsninga til EOS 5Ds (50 mp). Men med støtte mot kneet, og ett titalls eksponeringer, blir noen bilder riktig skarpe.Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 26 mm, bl 16, 1/5 sek, ISO 50 (manuell). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Her ligger eldoradoet for dagens fotografaering. Allmenningselva i Heggmoen, med grensefjellene til Sjunkhatten nasjonalpark som bakteppe.Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 53 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.