Rød fluesopp og våt vegetasjon

07.09.2014. Våt og fargesprakende fjellvegetasjon. Ekstra glød, og bedre balanse mellom mørke og lyse partier får jeg ved å kjøre HDR-prosess under framkallingen. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 125 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling og HDR-prosessering i Canon DPP. 

Høst er sopptid. Og sopp behøver en viss fuktighet. Nord i landet har det regnet uvanlig lite denne sommeren. Noen få byger sist i august var likevel nok til at sopp av mange slag blomstret. Nå står vi i oppe på Frostfjellet i Bodømarka, og vegetasjonen er søkkvåt av nattas regn og morgentåka som nettopp lettet.

Den smått fargete lyngheia får ekstra glød av regn- og duggdråper. Vi er på turorientering, men en ordentlig rast med kameraet mellom fingrene blir det god tid til. 

Standardobjektivet 24-105/4 fungerer helt fint. Da kan jeg kjapt variere mellom vidvinkel og tele, og hele brennviddespekteret mellom.

For å få skikkelig dybdeskarphet, fra bakken like foran og under kameraet og til fjellbjørkene på bakkekammen bak, uten å blende ned for mye, er 24 mm vidvinkel helt perfekt. Blender jeg ned til 16 eller mer, blir den generelle skarpheten litt lavere på grunn av diffraksjonen, lysets brytning gjennom små åpninger. Blender 8 gir tilstrekkelig skarphet til vegetasjonen foran meg.

Det blir høstlig fjellvegetasjon og ildrød fluesopp som blir motivene her oppe på fjellet.

07.09.2014. Denne soppen er så bred at jeg blender enda litt mer ned for å få tilstrekkelig skarphet på toppen, som strekker seg innover i bildet, og stilken med skjørtet. Soppen ser nydelig ut, men er temmelig giftig. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 45 mm, bl 11, 1/40 sek, ISO 125 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

07.09.2014. Rød fluesopp har gjerne flat eller varierende grad av kuppelformet topp. De yngste soppene er mer kuppelformet. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

07.09.2014. Den unge røde fluesoppen er som hentet ut av et eventyr. Hvem bor under paraplyen? Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 640 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

07.09.2014. Bregnene råtner fort ned om høsten. Men først blir de stående med flotte farger noen dager. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 35 mm, bl 8, 1/30 sek, ISO 320 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Helt nede i Storlia tar vi ny rast. Og kameraet vippes opp av sekken for noen minutters fotografering. 

Nå er det store gresstrå med vanndråper som frister. Da velger jeg største brennvidde, 105 mm. Da blir dybdeskarpheten lavere, og det passer helt fint på den høyst urolige bakgrunnen av strå i alle retninger. Kunne gjerne brukt større blenderåpning enn 8, og det gjør jeg også på en del av bildene. Men kantskarpheten blir lavere ved stor blenderåpning, så de bildene der strå nærmer seg hjørnene av bildet, blir tatt med blender 8.

07.09.2014. En blanding av regn og duggdråper på gresstrå. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 320 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Høst i kystfjell

31.08.2014. Teiebær i Dyrlia, opp mot Løpsfjellet i Bodømarka. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 125 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

I Bodø er vi så heldige å ha vide fjellvidder i bymarka. Et par timers lett gange innover i Bodømarka er alt som skal til før de store landskapene kan oppleves fra Løpsfjellet. Du er ikke høyere opp enn rundt 350 moh, men det er nok, rikelig nok, for de vide landskapene.

Turen går gjerne oppover i Dyrlia, fra Vågøysætra. Her flommer det over av høstens farger. Det er bare sette seg på kne med kameraet i hånden. Motivene er mange.

Selv velger jeg teiebæra som står dyprød og saftig i små klaser i fjellvegetasjonen. Bilder av blåbær og molte har jeg mengdevis av. Men teiebæra er litt annerledes. Jeg kryper under gulnende lauv på kronglete fjellbjørk. Så da blir det litt bjørkebilder også.

En knapp halvtime seinere er vi oppe på Løpsfjellet. Her er det bare å sette seg ned på solvarme og lavgrodde steiner. Vi behøver ikke å lete etter motiver, akkurat.

31.08.2014. Fjellbjørka gulner fort i Dyrlia, nær skoggrensa. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

31.08.2014. Løpsfjellet, innover mot Skarmofjellet. Tindene i Sjunkhatten nasjonalpark i bakgrunnen, den høyeste er Breiviktinden (1071 moh). Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 82 mm, bl 8, 1/320 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

31.08.2014. Fra Løpsfjellet er utsikten mot Landegode og Lofoten fabelaktig. I alle fall i nydelig høstvær. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 32 mm, bl 8, 1/320 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

31.08.2014. En person med rød jakke blir et lite blikkfang innover i det vide fjellet . Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 32 mm, bl 8, 1/400 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

31.08.2014. På kanten av fjellplatået sitter et par turvenner og nyter utsikten mot Mjønestindan, Blåmannsisen og Saltfjorden. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

Fiskemåkas dunnøster

Fiskemåke. Det nytter ikke for dunungen å skulle gjøre som far eller mor, å strekke på vingene. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 9, 1/1000 sek, ISO 800 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Fiskemåka fikk ut ungene sine tidlig i juli måned. De grå dunballene minner lite om sine kritthvite og gulnebbete foreldre. Men god oppdragelse får de. Måkeungene forlater reiret lenge før de kan fly, så det er ikke rart at foreldrene er årvåkne overfor enhver skapning i nærheten. Det går en hel måned etter klekking før de første vellykkede vingetakene kan tas.

Jeg sitter i bunnen av båten, med objektivet hvilende på ripa. Helt sakte, svært sakte, det er nesten ikke luftdrag denne julidagen, lar jeg meg drive forbi svaberget der fiskemåkene sitter.

Både foreldre og unger stusser på denne båten som nesten umerkelig, og uten synlig aktivitet ombord, reker forbi.

Etter halvtimen rører jeg på meg igjen, rører mer enn pekefingeren på utløseren. Utrolig spennende å la seg føre med vinden så nær de vakre fuglene.

Fiskemåka med de to ungene sine. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 9, 1/800 sek, ISO 800 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Fiskemåkas dunnøste. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 9, 1/800 sek, ISO 1000 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Fjellets første høstfarger i Nordland

20.08.2014. Vågøyvatnet og Soløyvatnet speiler himmelen over. Langt i øst tagger fjellene i Sjunkhatten nasjonalpark. Slik er utsikten fra Junkerfjellet i Bodømarka en seinsommerkveld. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 45 mm, bl 8, 1/50 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

Nordlandssommeren 2014 var den fineste i manns minne, i alle fall når det gjelder godvær og sommervarme. Det er så lenge siden det falt regn at en må se nyhetene fra Østlandet på TV for ikke å glemme hvordan det ser ut.

Og august har bare fortsatt med finvær. Nå, helt på tampen, sånn like før september, skinner sola og gradestokken viser rundt 20 pluss. Det vindstille været får tjern og vatn til å speile fjellene og landskapet rundt.

Det er lite som minner om at høsten står for tur. Bare de begynnende høstfargene i fjellet røper den kommende årstiden. Nattefrost har vi ikke hatt, så noen eksplosjon i høstfarger ser ikke ut til å komme, i alle fall ikke foreløpig. Men irrgrønn og mørkegrønn vegetasjon, med gulskinnende gress på myrer og i viker, og noen få gule blad på fjellbjørka, gir fantastiske og maleriske landskaps-opplevelser.

Sommeren i Nordland er alltid deilig for en hardbarka nordboer. Men for en minst like hardbarka naturfotograf, er den varme årstiden rett og slett kjedelig. Alt er grønt, og myriader av mygg og klegg gir lite rom for nøyaktige og tidkrevende komposisjoner. En blir raskt ekspert på å skille de ulike kleggartene, som blinding, regnklegg og storklegg.

Men så kommer siste halvdel av august, seinsommeren, og de stikkende insektene er som sunket i jorda. Myrene går over i gylne farger, himmelen er blå, og det første gule lauvet pynter fjellskogen. Det er jo nå den lange sommerferien egentlig burde begynt!

Jeg bare nyter de vakre fargene hver eneste dag. Og i fjellskogen grynter elgoksene, med gevir der bare skinnfillene henger og slenger. Snart står geviret som ei krone på skogens konge. Jeg bare gleder meg til fotojakta på de store dyrene.

28.08.2014. Gråurvatnet i Fridalen kan ikke bli mer likt et speil. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 32 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

29.08.2014. I vikene langs Vatnvatnet lyser gyllen flaskestarr, mens de smått gulflekkete fjellbjørkene står frodige rundt. Ånsvikfjellet (1005 moh) og Heggmotinden (798 moh) i Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 60 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

29.08.2014. Børvasstindan står i blå kontrast til den irrgrønne flaskestarren på Vatnvatnet. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 85 mm, bl 16, 1/320 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

Elg i sommerskogen - viltkamera

Elgku med nyfødt kalv i Tverlandsmarka. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR er spent opp til ei lita furu.

I april måned flyttet jeg viltkameraet Dovrefjell Basic IR. Åta jeg hadde lagt ut til rødrevene, var forlengst oppspist, og kameraet sto så altfor alene i marka. Jeg valgte et av elgtråkkene jeg har kartlagt inne ved Saltfjorden, et godt stykke inne i Tverlandsmarka.

Det er ikke godt å vite hvilken vei elgene foretrekker å passere på et elgtråkk. Sporene som synes i de litt våtere partiene tyder på at elgen sist har gått mot vest. Jeg setter derfor kameraet i retning mot øst. Men disse sporene er bare de siste synlige. De andre klarer jeg ikke å tyde, de er tildels ødelagt av siste elgs klauver.

Rart med elgen, den velger ofte ei bestemt rute i skogen. Derved kan det gjerne være slik at elgen stort sett bare går den ene veien i hvert enkelt elgtråkk. Bommer jeg med retninga, kan jeg jo bare finne et egnet tre som gjør at jeg kan peike kameraet andre veien når jeg neste gang skal jeg "tømmer" kameraet for bilder.

Så var jeg inne for å tømme kameraet for noen dager siden. Det er like spennende hver gang! 69 elgbilder ble resultatet, noen av bildene ser du her.

Årsgammel elgokse. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.

Det utydelige elgtråkket. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.

Se på disse bildene. 4. august klokka 21.14.45 registrerte kameraet bevegelse, og begynte å fotografere. En klar augustkveld med halv nymåne ga nok lys til at kameraet fortsatt var i fargemodus. Tre sekunder etter første bildet var skogen full av nattedis, og et par måneder-gamle elgkalver kom fram under kameraet.

På de neste bildene kom sannheta fram. 31 sekunder etter første "dogg"-bildet, dukket kua fram, sammen med kalvene. Nå hadde hun tydeligvis luktet så grundig på kameraet at faren kunne avblåses. Slike situasjoner er ikke mulig å fange uten ei fotofelle. Ei ku med små kalver er svært beskyttende og årvåken, og hun passer ungene som gull. Nåde den tobeinte som kommer for nær kalvene hennes!

Tre sekunder etterpå. Overdogget objektiv, med to elgkalver foran. Tvillingkalver! Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.

Etter ytterligere 31 sekunder begynner dogget å fordampe. Da kommer "synderen" fram, elgkua som helt åpenbart har snust vel og lenge på kameraet. Hun passer godt på tvillingkalvene. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.

For ei uke sida passerte denne staselige elgoksen kameraet. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.

Elgoksen kom også tuslende på stien. 10. august. Og dette var virkelig et flott okse. Tolv bastkledde takker! Kanskje får jeg bilde av den utpå høsten igjen, når geviret er ferdig feid!

En tolvtakker i Tverlandsmarka! Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.

Seinsommer-mørket gjør at kameraet går over i svarthvitt-modus. IR-lyset gjør elghodet rett foran spøkelsesaktig. Fullmånen lyser imidlertid opp skyene over furutoppene. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.

10. august klokka 22.49 kom elgkua med tvillingkalvene spaserende igjen. Nå var lyset så svakt at kameraet fotograferte i svarthvitt, med IR-lys aktivert. Selv med fullmåne. Og kua var like nysgjerrig eller mistenksom. Denne merkelige innretningen oppe i furua måtte utforskes enda en gang. Vel og lenge sto hun kloss inntil kameraet og kikket og snuste. Tvillingkalvene sto rett ved siden av og avventet situasjonen.

Jeg gleder meg allerede til neste gang jeg skal tømme viltkameraet!

Bak det digre bladøret til elgkua står kalvene. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.

Tvillingkalvene! Her står altså elgkua og snuser på kameraet igjen. Sakk om å være mistenksom og årvåken. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.

Terner i Nord-Norge

26.06.2014. Makrellterne. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 9, 1/1000 sek, ISO 200 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Makrellterna er en av artene på rødlista. Arten er klassifisert som sårbar. Både rødnebbterne og makrellterne har gått ned i antall i Nord-Norge generelt. En mistenker svakere mattilgang som hovedårsaken.

Mange av hekkeplassene der ternene tidligere holdt til, er nå forlatt. Utviklingene er markant og har foregått over noen år.

I den nordnorske villmarka hender det ett og annet som nesten ikke kan forklares. I Vatnvatnet er antallet hekkende terner økt kraftig de siste årene. På en liten holme ute i vatnet hekker det tett i tett med terner. Grovt anslått mener jeg det hekker rundt 40 par rødnebbterner og 20 par makrellterner her. I tillegg til noen hettemåker, en art som også har hatt en sterk nedgang i nord de siste tiårene.

Sakte lar jeg meg drive med vinden nær og forbi holmen. Fugler på reir skal man ikke forstyrre. Og i tillegg kan både makrellterna og rødnebbterna gå til fysisk angrep med skarpslipt nebb på nærgående mennesker. Ei aggressiv terne som sitter i hodebunnen med sitt ytterst skarpe nebb, er ikke noe å trakte etter. Det skarpe nebbet går også lett gjennom en caps.

Viktigere er det at ternene bare angriper når de virkelig er redd for egg og unger. Så da skal man vise respekt og holde seg unna de hekkende fuglene.

Jeg beregner vindretninga godt og lar meg drive med båten forbi et lite stykke unna hekkeholmen. Og så sitter jeg bare i dørken på den lille båten, og fotograferer alt som hender over meg og på holmen når jeg passerer.

Et par ganger kjører jeg tilbake og lar meg drive med vinden igjen. Fuglene registrerer meg helt klart, men noe direkte angrep gjør de ikke - jeg holder tilstrekkelig avstand til de vakre fuglene.

26.06.2014. Makrellterne i oppflukt. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 9, 1/800 sek, ISO 400 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

26.06.2014. Med luft under vingene. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 9, 1/800 sek, ISO 400 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

26.06.2014. Øverst til venstre ligger rugende rødnebbterner, mens nærmest meg har makrellterner funnet egnet reirplass. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 9, 1/800 sek, ISO 400 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

26.06.2014. Blandet flokk med terner. Rødnebbterne nærmest meg, og makrellterne rett over den igjen. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 9, 1/1000 sek, ISO 400 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

26.06.2014. Makrellterna tar makebytte for ruginga. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 9, 1/800 sek, ISO 400 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

26.06.2014. Med beste utsikta på toppen av holmen har rødnebbternene funnet sin reirplass. Ei hettemåke (t h) har også reirplassen sin like ved. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 9, 1/1000 sek, ISO 640 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

26.06.2014. Kraftig nebb med svart framre halvdel, og kortere stjert enn rødnebbterna, er gode feltkjennetegn på makrellterna, Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 250 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

27.06.2014. Spinklere og helt rødt nebb, eller av og til med svart nebbspiss, og lang stjert, kjennetengner rødnebbterna. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Dagen etter besøker jeg ternene på nytt. Også nå møter en del av ternene meg i lufta når jeg nærmere meg. Vinden har dreid noe, så jeg beregner avdrifta på nytt. Som dagen før, lar jeg meg drive forbi hekkeholmen. En fantastisk opplevelse, den svake vinden lar båten drive helt sakte, så jeg får god tid til å nyte synet av fuglene både i flukt og sittende på holmen.

27.06.2014. En staselig fugl på svaberget, Makrellterne. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 320 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

27.06.2014. Makrellterne i vilter fluktlek over hekkeplassen. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 200 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

27.06.2014. Med vaktsomt blikk følger makrellterna min bevegelse i båten. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 200 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Nordlands-våren er kort og hektisk

26.05.2014. Allmenningselva i Heggmoen, innerst i Vatnvatnet. Blombakkfjellet og Mjønestindan i Sjunkhatten nasjonalpark bak. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 40 mm, bl 16, 1/50 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

Inne ved Allmenningselva i Heggmoen, helt øst i Vatnvatnet, er våren på snarvisitt. Jeg nyter det flotte været de siste maidagene, med kamera påsatt ulike objektiver. Isen på Vatnvatnet forsvant for bare et par-tre uker siden. Det kom lite snø i vinter, så elvene ble egentlig aldri flomstore ute ved Nordlands-kysten. Men bra med vann er det i Allmenningselva likevel. 

Litt innover i skogen, bort fra elva, har mye lyng rett og slett tørket ihjel. Vinteren var svært nedbørsfattig, midtvinters var det knusktørt, snøfritt og mildvær. Det lunende snølaget, som både holder på fuktigheten under snøteppet, og stabiliserer temperaturen til rundt null, manglet.

Selje og bjørnskjegg lever imidlertid i beste velgående. Gåsungene på en seljekvist i kanten av Allmenningselva befinner seg i ulike stadier. Jeg velger et lavt standpunkt slik at jeg kan få med gulgrønn skog og blå himmel bak gåsungene. Blender 8 på 100 mm makro-objektiv gir akkurat passe diffus bakgrunn, med knivskarp avbildning av gåsungene.

Små gresstuster skinner i maisola, og vifter med sine små aks. Bjørneskjegget er egentlig et halvgress. Nær elvebredden vokser torvmosen i fuktige dyner. 

26.05.2014. Selje med rakler, "gåsunger", i ulike stadier. Heggmoen. Canon EOS 5D mk II, EF 100/2.8 macro L IS USM, 100 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, manuell fokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

26.05.2014. Bjørneskjegg i Heggmoen. Jeg velger stor blenderåpning, blender 2.8, for å få den litt rotete bakgrunnen så diffus som mulig.Canon EOS 5D mk II, EF 100/2.8 macro L IS USM, 100 mm, bl 2.8, 1/1250 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, manuell fokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

26.05.2014. Torvmose, vårgrønn og fuktig. Canon EOS 5D mk II, EF 100/2.8 macro L IS USM, 100 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, manuell fokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. 

26.05.2014. Hettemåkene er tilbake ved Vatnvatnet. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 1000 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

26.05.2014. Hettemåke. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 1000 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

På en holme i Vatnvatnet holder en flokk hettemåker på med reirbygging og revirhevding. Hettemåka har stort sett vært svært fåtallig i området gjennom mange år, men nå har den tydeligvis funnet denne holmen svært interessant for hekking. Artig å ha hettemåka tilbake i et såpass stort antall.

Denne holmen er kun tilgjenglig med båt eller kano. Jeg ror sakte forbi holmen, og gjør noen få stopp med årene for å fotografere måkene i flukt. De møter meg nærmere hundre meter fra holmen, vil vel gjøre det litt utrivelig for meg å komme nærmere hekkeområdet. Og det respekterer jeg selvsagt. Selv om situasjonen slett ikke er utrivelig, tvert imot spennende og koselig.

26.05.2014. Som et seilfly svinger hettemåka i lufta. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 1000 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

26.05.2014. Hettemåke. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 1000 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Mange vannlevende fugler trives ved, på og i Vatnvatnet. Noen dager seinere treffer jeg på kvinand-mor der hun svømmer langs brattbergene, med en veldig ungeflokk på slep. 

Største antall unger i et kull er rundt 9, sjelden opp til 12. Men denne hunnen har flere unger enn det. Jeg teller 15 dunnøster. Antakelig har hun adoptert unger fra et annet kull også, kanskje fra en kvinand-hunn som har endt sine dager som mat for rødrev eller mink. Eller det kan være slossing mellom to hunner, der den ene er jaget av sted med den følge at ungene dens slo seg sammen med kvinandflokken på bildet. I alle fall ser jeg ingen annen hunn som kan være mor til noen av nøstene.

05.06.2014. Kvinand-hunn med dunnøster på Vatnvatnet. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 1000 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

05.06.2014. Noen kvinand-hunner adopterer andres unger til egen ungeflokk. De får sjelden mer enn 9 unger i et kull. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 1000 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.