Fjellbjørkas harde liv

Hvorfor hovedstammen bøyer den ene veien, mens en liten stamme, nærmest ei grein, trekker mot den andre, har sikkert en logisk forklaring. Men ingen kjenner historien om det harde livet fjellbjørka har levd. Drogvassdalen, Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5D MkII, EF 24-105/4 L IS USM, 58 mm, bl 8, 1/500 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.

Livet i fjellet kan være svært hardt. Fjellbjørka må stå der den alltid har stått. Når snøen pisker i fullstorm mot nevra, og greinene strever med å holde seg fast til stammen, da går fjellrypa i dokk under snøteppet.

Haren har forlengst trukket ned i den tettere skogen. Ingen rødrev kan leve i fjellet i slikt vær. Men på sin utsatte post må fjellbjørka pent ta til takke med sin plass i livet. Jordsmonnet er ofte skrint, bare knapt nok tilstrekkelig til at bjørka kan finne fotfeste med røttene sine.

Alt det dårlige været som gjennom året kan herje i fjellet, det gjør den enkelte fjellbjørka til en skikkelig individualist. Ingen trær er like, og jo mer værhardt bjørka står, dess mer ulik er den sine artsfrender.

Denne marsdagen fordyper meg i den bestemte bjørka der den står oppunder høyfjellet.

Ingen fjellbjørker er like. Mye vind, piskende snøvær og skrint jordsmonn sørger for dette. Drogvassdalen, Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5D MkII, EF 24-105/4 L IS USM, 28 mm, bl 4, 1/1600 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.

I sprekka der stammen deler seg, har gullroselaven funnet fine levekår. Drogvassdalen, Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5D MkII, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.