Spurveugle på jakt

Spurveugla jakter etter småfugler på en fôringsplass i Holandsfjorden, Meløy kommune. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 1000. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Justering av eksponeringen er gjort i Canon DPP under konverteringen.

I påska i år, på langfredag, møtte jeg spurveugla i Holandsfjorden i Nordland fylke. I farten minnet den om en trost uten hode. Kroppslengden er på bare 15-19 cm.

Det ble stor oppstand i gammelhuset i skogen der hele familien holdt til i påskeferien. Bestefar i huset sprang ut i snøværet i bare T-skjorta. Ikke med langkost for å jage småfuglenes verste trussel, men med kamera og teleobjektiv for å nyte naturfotografens otium.

Rundt fôringsplassen hadde mange småfugler funnet saftige solsikkefrø og feite meiseboller gjennom flere dager. Nå var det vill oppstand blant kjøttmeis og granmeis, grønnfink og dompap, og et par tre svarttrost-hanner. Ei spurveugle er aldri særlig populær hos småfuglene.

En kjøttmeis-hunn har funnet seg saftige solsikkefrø på fôringsplassen. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 500. Bildestabilisator. Stativet Manfrotto 055 Nat3 med kulehodet Manfrotto 488 RC2. Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Justering av eksponeringen er gjort i Canon DPP under konverteringen.

Tidligere på dagen satt jeg en times tid med kameraet på stativ noen få meter fra fôringsplassen. Småfuglene ble fort vant til den grønne skapningen som satt nesten helt urørlig i snøen litt bortenfor.

Det ble en mengde flotte bilder av kjøttmeis, granmeis, dompap og grønnfink. Men etter hvert ble fingrene såpass valne gjennom vottene i kuldegradene, at det ikke var annet å gjøre enn å trekke inn til vedovnen i stua igjen. Kan dette være et bestefar-syndrom?

Nå er valne fingre og vedovn totalt glemt. Det er kulda, snøværet og genseren også. Spurveugla er ikke særlig sky, og nå er den i tillegg skikkelig sulten. Min eldste sønn, Thomas, har oppe mistnettene for å fange småfugler for ringmerking. Han står ved nettet og tar løs en kjøttmeis da spurveugla ikke klarer å holde seg lenger. Den letter fra kvisten bortenfor og seiler helt inn i fingrene til Thomas for å sikre seg kjøttmeisen.

Etter et kaotisk basketak har ugla satt klørne i meisen og tatt livet av den, mellom hendene til Thomas. Men fortsatt henger meisen i nettet. Den drevne ringmerkeren ble så overrumplet at han ikke rakk å slå hendene rundt ugla. Og hadde han gjort det, så hadde det vel blitt både skarpe klør og krumt nebb å forsvare seg mot.

Ugla setter seg ikke fast i nettet. Lynrapt slipper den taket i meisen og vinger bort til kvisten igjen. Men her blir den sittende og stirre mot meisen i nettet, med hodet dreid 180 grader. Og mot meg med teleobjektivet bare noen meter unna.

Det skarpe ugleblikket registrerer nok hver minste bevegelse jeg gjør, men sky er ugla ikke. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 800. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Justering av eksponeringen er gjort i Canon DPP under konverteringen.

Så er det ikke annet å gjøre enn å løsne den døde kjøttmeisen fra nettet og kaste den bort i snøen nedenfor ugla. Kjempesynd at en så nyttig aktivitet som ringmerking for å bevare fuglebestandene fikk motsatt effekt. Men spurveugla hadde helt sikkert fanget seg meisemiddag uansett, for på fôringsplassen kryr det av småfugler.

Nå har også Thomas fått fram kameraet og 100-400 mm zoom-objektiv. Så står og sitter vi på huk med fingeren på utløseren begge to. Vi fotograferer så bufferet i kameraet blir fullt, og noen sekunders pause må til mens bildene lagres på kortet.

Vi satser på å få bilder av ugla idet den slipper seg ned fra kvisten og lander på meisen i snøen. Men ugla har god tid, flere minutter går. Helt uventet slipper den seg ned fra kvisten, og ingen av oss kameramenn rekker å få den avgjørende utløseren trykket ned.

Men det blir fine bilder av spurveugle på kjøttmeis i snøen.

Så sitter ugla der på kjøttmeisen i snøen. Akkurat som for å klemme livet ut av kjøttmeisen. Instinktet sier nok ikke at meisen er død allerede. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 160. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Justering av eksponeringen er gjort i Canon DPP under konverteringen.

God tid har ugla. Den holder meisen godt i klørne, og må lire av seg en gulpebolle før den letter og forsvinner inn i skogen. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 640. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Justering av eksponeringen er gjort i Canon DPP under konverteringen.

Til sist satser vi på å få bilder av ugla idet den letter fra snøteppet med kjøttmeisen i klørne. Men ugla har veldig god tid. Den gulper opp en gulpebolle, også det temmelig uventet. Det blir bilder av spurveugle på kjøttmeis, med fersk gulpebolle i snøen like ved. Til sist bestemmer ugla seg tilsynelatende spontant. Det er som når menn handler klær til sin kjære i avdelingen for kvinneklær, det skjer brått og bestemt uten noen som helst vurdering.

Jeg rekker noen bilder av ugleflukten, tror jeg. Bildene viser hvit snø, og bare det. Men nærbildene av spurveugla påska 2012 skal jeg leve lenge på!