Forskjellige uttrykk

Grønnfink hann i syrin. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 640. Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Stativ og bildestabilisator (IS). Stativ: Manfrotto 055 Nat3 med kulehodet Manfrotto 488 RC2. Justering av eksponeringen er gjort i Canon DPP under konverteringen.

Småfuglene er raske og ofte ikke helt medgjørlige når bildene skal komponeres. Teknikken blir da å benytte det midterste fokuspunktet, og rette det mot øyet eller hodet når bildet skal tas. Så gjelder det å være rask. Komposisjonen blir sikkert ikke helt fin, men den retter du på i etterkant. Med mange piksler tilgjengelig har du en del å gå på ved beskjæring til bedre komposisjon.

Når jeg fotograferer småfugler, er det ikke så veldig ofte at jeg kommer så nær at beskjæring ikke er aktuelt. Men det hender. Er jeg så nær, da låser jeg fokuset mot øyet ved å trykke utløseren halvt ned, og så bennkvikt komponerer om bildet før jeg trykker av. Risikoen er selvsagt at fuglen snur på hodet øyeblikket etter at fokusen er satt, men småfuglene vingler ofte veldig kjapt med hodet, og alltid rykkvis. Da gjelder det å trykke ned utløseren akkurat idet hodet er tilbake slik jeg satte fokusen.

Og så er det jo så kjekt med digital fotografering med serie-innstilling. Det er bare å "plaffe" løs, for alle uskarpe bilder slettes etterpå - og da helt kostnadsfritt!

Det er lett å slurve med digitalt speilreflekskamera, for det er jo "gratis" å fotografere. Jeg legger i stedet alltid stor innsats på å gjøre hvert bilde best mulig, og selvsagt uten bevegelsesuskarphet ved skjelvende eller vibrerende kamera. 40-50 fotos, der ingen er helt skarpe, er jo verdiløs innsats i alle fall. Men fem sylskarpe og fine fotos blant 50 er en vellykket fotoseanse på småfugler.

Grønnfinken på bildet gjorde som småfugler flest. Den endret posisjon og positur hele tiden. Da blir det lett mange bilder med ganske ulike uttrykk.

Grønnfink hann vurderer situasjonen. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 800. Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Stativ og bildestabilisator (IS). Stativ: Manfrotto 055 Nat3 med kulehodet Manfrotto 488 RC2. Justering av eksponeringen er gjort i Canon DPP under konverteringen. Beskjæring til høydeformat.

Samme grønnfink øyeblikket etter. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 800. Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Stativ og bildestabilisator (IS). Stativ: Manfrotto 055 Nat3 med kulehodet Manfrotto 488 RC2. Justering av eksponeringen er gjort i Canon DPP under konverteringen. Beskjæring til høydeformat.

Nok et øyeblikk seinere. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 800. Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Stativ og bildestabilisator (IS). Stativ: Manfrotto 055 Nat3 med kulehodet Manfrotto 488 RC2. Justering av eksponeringen er gjort i Canon DPP under konverteringen.

Så kommer enda en utfordring. Småfugl mellom tette greiner. Her nytter det absolutt ikke med evaluerende fokus. Eneste mulighet er å bruke kun ett fokuspunkt, fortrinnsvis det midterste. Det midterste fokuspunktet gir størst fleksibilitet for beskjæringen etterpå, uansett hvilken vei fuglen sitter, og er alltid det mest lysfølsomme, eller blant de mest lysfølsomme. Og så jobbe med å plassere punktet mellom greinene og på fugler i det øyeblikket den sitter på samme sted.

Men et stort problem er at med såpass kraftig tele som 600 mm, så vil greiner som er vesentlig nærmere havne skikkelig utenfor fokus. Er de tynne nok, vil de lett bli usynlige for fotografen, men ikke for kameraets autofokus. Dermed kan fokusen vandre mye nærmere enn ønskelig, verdifull tid mistes og fuglen har helst flyttet på seg før fokusen igjen beveger seg utover til ønsket avstand.

Hvis objektivet har ulike innstillinger av fokusområdet, for eksempel 2,5 - 6,4 meter, 6,4 m til uendelig, og 2,5 m til uendelig, hjelper det godt på å begrense fokusvandringen. Velges den største vandringen, i dette tilfellet 2,5 m til uendelig, går det altfor lang tid før fokusen igjen treffer riktig.

Jeg jobber intenst videre. Rett som det er treffer fokusen hodet på grønnfink-hunnen foran meg, og bildet sitter.

Slike bilder i tett vegetasjon eller tett greinverk blir annerledes og gjerne av den spennende sorten.

Plutselig treffer autofokusen øyet til grønnfink-hunnen mellom det tette greinverket. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 640. Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Stativ og bildestabilisator (IS). Stativ: Manfrotto 055 Nat3 med kulehodet Manfrotto 488 RC2. Justering av eksponeringen er gjort i Canon DPP under konverteringen.