Like før mørketida

29.11.2012, kl 13.00. Sola ligger såvidt bak aksla opp mot Per Karlsatinden (1036 moh) i Børvasstindan, mens østavinden husjer over Saltfjorden. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 58 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering og HDR-prosessering i Canon DPP.

 

Mørketida er over oss. Her ved Saltfjorden er sola borte for de fleste helt først i desember måned. Da er det mørketid for oss. Men ute på Røst blir sola aldri borte midt på dagen. Der er det egentlig aldri mørketid. Hvor horisonten mot øst er for oss her ved Saltfjorden, er ikke så veldig interessant. For horisonten ser vi aldri, falstlands-Norge er i veien. Men sola blir borte midtvinters uansett.

 

Lyset mot øst, sør og vest er likevel helt fantastisk mens sola hviler bak fjellene. Morgenhimmelen, sånn ut på formiddagen, lyser i rødt eller gult. Det blå går fra helt lyst, og til svartblått lengre til siden for der sola ligger bak fjellene. Heldige er de som har en arbeidsplass med utsikt mot øst! Eller enda heldigere er de som har fri og kan nyte hele løpet fra det gryende lyset og til den mer blasse og gule lysflommen midt på dagen.

 

Så har vi ettermiddagslyset, et par-tre timer etter klokka tolv. Vesthimmelen, eller bedre, sørvesthimmelen, får igjen den røde gløden vi så på formiddagen. Det er bare å nyte den flammende solnedgangen, mens himmelen over stadig mørkner. Ikke altfor lenge etterpå hviler det nordnorske landskapet i kaldblått vinterlys - i mange timer, helt fram til neste dag et par-tre timer før klokka tolv midt på dagen.

 

Det skulle vært slik at i november og i desember jobbet vi bare tidlig om morgenen og seint om ettermiddagen. Og så hadde vi fri noen timer rundt klokka tolv på dagen. For å nyte den fantastiske, solbelyste vinterhimmelen. Ikke "siesta" for å slippe unna sola og heten som i Mexico, men "vintersolbading", for å la ansiktet bade i det vidunderligste lyset fra en flammende og glødende sørhimmel.

 

Kanskje er det banalt å fotografere så mye solhimmel. Men jeg vil heller si basalt. For lyset er grunnlaget for alt liv på jorda. Uten lyset og fotosyntesen ville det ikke vært grunnlag for liv. Og jeg er overbevist om at synet vårt fungerer slik det gjør for at vi skal kunne nyte dette fantastiske lysspillet nord i Norge. Det finnes ingen bildeoppløsning eller HD-TV'er som yter virkeligheten full rettferdighet. Denne virkeligheten. Den må oppleves live!

 

09.11.2011, kl 08.17.  Morgenhimmelen mot øst over Saltfjorden, med Børvasstindan helt til høyre. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/25 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.

 

 27.11.2012, kl 14.50.  Saltfjorden. Sollyset forsvinnet bak fjellene i sørvest, med glødende rødt helt nederst. Sandhornøya i midten. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/25 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.