mandag 21. januar 2013

Nordlyset - aurora borealis - over Sjunkhatten nasjonalpark

 
 
19.01.2013, kl 22.03. Nordlyset flakker voldsomt og varierer mye i intensitet denne januarkvelden ved Klubbvatnet, Sjunkhatten nasjonalpark. Steigtinden (793 moh) synes til høyre for midten. Nordlyset strømmer opp fra Skautuva. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 4, 15 sek, ISO 800. Stativet Benro C3580T med kulehodet Manfrotto 488 RC2. Selvutløser 2 sek, åpent speil. Manuell eksponering, manuell ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.
 
 
Når man bor i et boligområde med gatelys, forsvinner både stjerner og nordlys for øynene. Det skal være voldsomme greier hvis jeg skal oppdage fenomenene hjemmefra. Da er det greit å komme seg et par-tre mil inn i naturen, bort fra de grelle og oransje gatelysene.
 
Inne ved Vatnvatnet finner jeg ei fantastisk villmark. Noen minutters gange fra bilveien kommer jeg inn i Sjunkhatten nasjonalpark. Nede ved Vatnvatnet, i Nordkrykjen, er det fem minusgrader, men her litt oppe i høyden er det sikkert ikke mer enn et par. Og akkurat denne januarkvelden er det helt vindstille ved bakkenivå, selv om de spredte skydottene stryker over himmelen i synlig fart. Der oppe er det nok relativt frisk østavind.
 
For enkelthets skyld setter jeg ikke på noen elektronisk fjernutløser. Det holder med 2 sekunders selvutløser, og med speilet innstilt til "åpen". Canon-kameraet fungerer slik at når jeg da trykker ned utløseren, og selvsagt slipper opp straks etterpå, vipper speilet opp, og to sekunder etterpå eksponeres bildet, akkurat lenge nok til at vibrasjonene fra speilbevegelsen rekker å dø ut.
 
Jeg bruker et solid karbonstativ fra Benro, med Manfrotto kulehode i mellomvektklassen. Eksponeringen måles med kameraet, og jeg legger på litt ekstra for å få nok lys til bildene. Det er nattemørke nå, men en halv måne lyser opp snøen i terrenget.
 
Og som alltid når eksponeringsverdiene blir noe usikre, sjekker jeg i displayet om eksponeringen sitter slik jeg vil ha den. 20 sekunder med blender 4 og 800 ISO blir en bra kombinasjon. Lavere ISO-verdi medfører lengre eksponeringstid, og det blir mindre bra når nordlyset beveger seg raskt på himmelen, slik som nå.
 
Det blir en rekke eksponeringer. Helt til nordlyset tar ei pause. Slik er det med aurora borealis, at intensisteten varierer fra minutt til minutt. Jeg fyrer løs når jeg ser at intensisteten øker. Komponerer og eksponerer. Igjen og igjen. Og hele tiden passer jeg på at frostrøyken fra ånden min ikke skal drive foran objektivet. For det er vindstille, men jeg aner et luftdrag fra øst.
 
Dette er Nord-Norge på sitt beste. Ikke rart turister kommer til oss fra ulike verdenshjørner for å se fenomenet. De veldige bevegelsene på himmelen, uten en eneste lyd. Helt fantastisk!
 
 
19.01.2013, kl 22.04. Noen eksponeringer av bare himmel, stjerner og nordlys må jeg også ha. Selv om det ofte blir mer vellykket med et landskap i bildet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 4, 20 sek, ISO 800. Stativet Benro C3580T med kulehodet Manfrotto 488 RC2. Selvutløser 2 sek, åpent speil. Manuell eksponering, manuell ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.
 
 
19.01.2013, kl 22.07. Det ser ut som om nordlyset flommer opp fra baksiden av Heggmotinden (798 moh). Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 4, 20 sek, ISO 800. Stativet Benro C3580T med kulehodet Manfrotto 488 RC2. Selvutløser 2 sek, åpent speil. Manuell eksponering, manuell ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.

 
 
19.01.2013, kl 22.11. Fire minutter etter forrige eksponering har nordlyset øket veldig i intensitet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 4, 20 sek, ISO 800. Stativet Benro C3580T med kulehodet Manfrotto 488 RC2. Selvutløser 2 sek, åpent speil. Manuell eksponering, manuell ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP. 
 
 
19.01.2013, kl 22.15. Finalen nærmer seg. Hele himmelen innover mot Sørfjorden i Sjunkhatten nasjonalpark lever. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 4, 120 sek, ISO 800. Stativet Benro C3580T med kulehodet Manfrotto 488 RC2. Selvutløser 2 sek, åpent speil. Manuell eksponering, manuell ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.


19.01.2013, kl 22.18. Stålisen på Klubbvatnet og issvullene på berget i forgrunnen farges grønn. Hele landskapet innover mot Steigtinden (793 moh) t v lyser i grønt. Og hele himmelen over formelig danser i vinterglede. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 4, 20 sek, ISO 800. Stativet Benro C3580T med kulehodet Manfrotto 488 RC2. Selvutløser 2 sek, åpent speil. Manuell eksponering, manuell ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei. Velkommen med din kommentar!