Vipa tripper rolig rundt i gammelgress på jordene på Mjønes, inne i Saltfjorden. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.
Nå er jeg tilbake på Mjønes. Snøen er borte, og jordene lyser i gulhvitt der gammelgresset vaier i vinden. Østavinden feier over Saltfjorden, men temperaturen er fin, rundt 11 plussgrader - det gjør godt etter en lang vinter.
Vipa spankulerer like ved den smale grusveien. Jeg sveiver delvis ned vinduet i bilen og støtter 300-millimeteren mot glasskanten. 2x konverter sitter mellom objektiv og kamera, dette gir 600 mm. Bildestabilisatoren er aktiv, og automatisk ISO-innstilling sørger for eksponeringstid kortere enn brennvidden, med lavest mulig ISO for beste skarphet.
En flokk på et trettitalls heiloer flyr lavt over og lander litt bortenfor. Det skremmer ikke vipa, tvert imot får den en følelse av at omgivelsene er trygge når en stor flokk andre vadere lander like ved.
Vipe-hannen stikker stadig vekk nebbet ned mot bakken. Kanskje for å plukke opp noe spiselig, men hver gang setter den stjerten i været slik at den røde undergumpen synes i landskapet. Dette "flagget" viser andre hanner at området er opptatt - og så er det en flott invitasjon til hunner i nærheten.
Jeg blir sittende i bilen, med motoren avslått. Slik er det ofte - fugler og pattedyr er mye tryggere for mennesker når de sitter inne i en bil enn om de svaier rundt på sine to bein i nærheten.
Vipa trasker rundt lenge, egentlig blir det jeg som gir opp først. Etter et par hundre bilder og 20 minutter siger jeg videre.
Sveisen står fint uten voks eller gele. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.
Hann-vipas røde undergump synes godt når fuglen bøyer hodet ned og stjerten i været. Dette "flagget" skal holde andre hanner unna og lokke hunner til seg. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.
Et årvåkent blikk på omgivelsene er viktig, det kan jo komme en sulten falk eller rødrev. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.
Noen hundre meter lenger borte står en storspove og speider utover jordet. Den ser halvdøsig ut. Et par ganger stikker den sitt lange nebb ned mellom gresstustene for å nappe opp en mark eller ei bille.
Også den nyter den varme østavinden. Den stopper opp, blir stående liksom vurderende ei stund. Så strekker den ut ene vingen og beinet på samme siden, strekker godt ut, bruker god tid. Litt etter er det andre siden som må til pers.
Etter strekken rister den fjærdrakten på plass. Fuglene er alltid nøye med å få fjærdrakten til å ligge tett inntil kroppen - den skal beskytte mot både regn og kulde. Blir det kaldt nok, rister fuglene litt mer luft inn mellom fjærene og nærmest blåser seg opp for isolasjonens skyld. Men denne storspoven tenker nok ikke på kulde i vårsola. Kanskje heller på langbeinte damer i nærheten. Fjærene ligger så pent at ingen hårprodukter ("fjærprodukter") kunne gitt bedre resultat.
Søvnig er han ikke, men litt trøtt i kroppen, kanskje. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 200 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.
Herlig å strekke ut vinger og bein. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 200 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.
Etter strekken rister spoven løs for å få fjærdrakten til å legge seg pent inntil. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 200 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.
Flotte bilder men syntes det var mere Viper å se tidligere . Er det blitt en sjelden fugl her i området
SvarSlettHei, Trond. Artig med tilbakemeldinger fra gamle klassekamerater. Det er blitt færre viper, ja. Og det gjelder store deler av landet. Man vet ikke helt hvorfor, men vipas leveområder om vinteren er under stadig press. Samtidig som norske jordbruk stadig blir færre. Men en flott fugl er den, vipa.
SvarSlett