Havørna i Holandsfjorden

Havørna er ikke uvanlig i Nordland fylke. Og i Holandsfjorden i Meløy kommune holder det til flere individer av arten. Denne ørna er noen år gammel, det synes på lysere hode og hals. Fotografert fra båt. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2 III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 320 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Med et vingespenn på opp mot 2,4 meter er dette en virkelig stor rovfugl. Havørna lever nesten utelukkende av åtsler, så noen trussel for bønder med sauer på beite har den aldri vært. Men et fantastisk skue og en fantastisk flott fugl, det er den virkelig.

Tidlig om morgenen hører Martin og jeg havørnene skrike oppe i lufta, med sitt typiske kle-kle-kle... Egentlig ikke noe særlig til ørneskrik, men en særegen villmarkslyd mellom de loddrette bergveggene i Holandsfjorden i Meløy kommune.

Under frokosten bestemmer vi oss for å kjøre ut i fjorden med båten vår, og så forsøke å fotografere den når den i lavere høyde seiler over havoverflata på utkikk etter mat.

Litt etter sitter vi i båten, godt påhyret i det kjølige aprilværet. Jeg setter meg foran i båten, med kameraet og 300/2.8 med 2x konverter. Midt utpå legger vi oss i ro. Nå får vi vente og se om ørnene fatter interesse for oss. Ved å ligge i ro lurer vi forhåpentligvis ørnene til å tro at vi fisker, og kanskje snart skal kaste ut fiskeslo eller småfisk.

Og ganske riktig. Etter bare noen minutters venting i sola og på blankstille hav, kommer ei ørn seilende. Lysere hals og hode viser at den er noen år gammel. Den kretser rundt oss flere ganger, og i søkeren ser jeg det skarpe ørneblikket der den nøye vurderer hva vi holder på med.

Med EOS 7D plaffer jeg løs mange bilder i sekundet. Ikke enkelt å skulle holde kameraet rolig nok i en småbåt, og på frihånd følge ørna i flukt med 600 mm brennvidde på objektivoppsettet. Jeg har bare midterste fokuspunktet aktivisert, og bruker følgefokus, altså servo. Da havner fuglen i fokus hver gang den havner i midten av søkeren.

Først forsøkte jeg med hjelpefokuspunkter rundt midtpunktet også aktivisert. Men det fungerte dårlig, med et vinglende kamera havnet fokusen rett som det var på det delvis snødekte landskapet bak - selv om fuglen i øyeblikket var i midten av søkeren. Da er det bedre å bruke bare ett fokuspunkt, det gir meg bedre kontroll over fokuseringen.

Noen av bildene blir sylskarpe og flotte. Mens andre bare kan slettes uten betenkeligheter. Her er fordelen med digital fotografering. Jeg kan ta så mange bilder jeg vil, forsøke ulike fokusmetoder og panoreringer, prøve og prøve, med vinglete kamera på frihånd i litt ustø båt. Det koster ingen ting annet enn en gjennomgang i etterkant for å finne de fineste eksponeringene. Og med nærmere 1500 mulige eksponeringer tilgjengelig i kameraet med 32 gb minnekort, så bør det holde i massevis.

Og det blir ei kosestund foran datamaskinen om kvelden. Riktig ei feststund. Det er påske, men føles mer som julaften.

Havørna studerer havoverflata etter mat, kanskje en død fisk kastet ut fra båten vår. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2 III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 320 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.