fredag 11. oktober 2013

Mølnvatnet ved ...

Valnesvatnet med Falkflågtindan bak. Nysnøen kommer fram når skyene sprekker litt opp. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 67 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.
 
Noen perler i villmarka vår har ei geografisk plassering uten noe egentlig navn. Hvor er det jeg er? Nordvest for Saltfjellet? Halvannen kilometer nord for Beiarn kommune? I Falkflågdalen? Nær Urskaret naturreservat? Ved Valnesvatnet? - Alt litt riktig. Kanskje det er derfor slike områder blir lite besøkt av mennesker? Fordi stedet ikke har noe egentlig navn, fordi det er et slags ingenmannsland? Fordi det ikke er noe kartfestet turmål i området?
 
Nettopp derfor får slike villmarksområder ligge i fred for tobeinte. Men også derfor kan grunneiere gå amok med granplanting uten at allmennheten vet om det, eller har noen formening om slik inngriping. Og også derfor kan ulovligheter som bruk av firehjulinger og snøskutere uten tillatelse florere. Og - visst kan bruk av motoriserte kjøretøyer være nyttige ved transport av materialer til hytter i fjellet - og selvsagt vet jeg at grana finnes i nær sagt alle hus i Norge.
 
Jeg ser et stort poeng i at områder får status som nasjonalpark. Det gir et vern mot aktiviteter som endrer villmarkspreget.
 
Hvor mange har hørt om Urskaret naturreservat? Selv de som følger stien eller går på ski fra Valnesvatnet til Lurfjellhytta, passerer naturreservatet uten egentlig å se det. For det ligger gjemt bak Kronlitoppen. - Enda et ukjent navn?
 
Valnesvatnet kommer fram mellom bygene. Urskaret naturreservat ligger fra Kronlitoppen til høyre i bildet og går videre mot høyre, mot sør. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.


Mølnvatnet et sted vest for Falkflågtindan. Valnesvatnet t v. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/30 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.
 
Naturområdet består av mange knauser og koller med furuskog og bjørk, små vatn med myrer i endene, bekker og elver, og dalsøkk og viker (i Valnesvatnet) der det bodde mennesker i tidligere tider. Isvika, Sørvika, Frostmoen og Nordvika. Før kystriksveien fra Saltstraumen og sørover kom, var dette skikkelig villmark med ødemarksgårder. Med både samisk og norsk bosetning. Men det er naturen med villmarkspreget jeg vil fordype meg i nå.
 
Nå tråkker jeg litt inn i dette paradisiske landskapet. Utsynet går mot Beiarn, og mot fjellkammen som skjuler Eggesvika ved Beiarfjorden et sted nedenfor, under de svarte regn- og haglskyene.
 
Må slåss meg ned gjennom et granplantefelt for å nå Mølnvatnet. Hvordan i all verden skal denne grana kunne tas ut noen gang? Brattlendt og totalt avskjært fra alt som heter vei. En bratt fjellkam skjermer hele området fra kystriksveien. Her kommer garantert ingen skogsmaskiner fram. Men så tenkte sikkert ikke grunneieren i tidligere tider på at det ville finnes avanserte skogsmaskiner for tømmerdriften i framtida. Nå irriterer bare disse tette feltene. Men i fred ligger de - sjelden besøkt av mennesker.
 
Mølnvatnet ligger som en perle i landskapet. Vakkert, vakkert. Jeg lar plantefeltene seile ut av hodet og med de nedbørsrike skyene over. Bygene feier fra nord, med hagl innimellom. Det gir en ekstra dimensjon til stemninga.
 
Slik er høsten. Lukter og lyder suges inn. Noen solstreif seiler over landskapet. Lysende lyse skyer, blendende lyse. Her gjelder det å minske utbrentheten i høylysene. Det blir litt jobbing med framkallingen i etterkant. Jeg gleder meg allerede til det - med en varm kopp cappuccino ved siden av. Litt høyning av kontrast i det grå været, litt styrking av fargene, litt redusering av høylysene. Jeg har oppskrifta klar her jeg koser meg med kameraet i hånden. Nå må jeg bare passe på å eksponere litt mørkere enn jeg vanligvis gjør. Så sparer jeg på skyene.


Hemmelighetsfullt ligger det der, Mølnvatnet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/40 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Høstfarget lyng i Langvasslia, Valnesvatnet t h. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei. Velkommen med din kommentar!