tirsdag 22. oktober 2013

Oktoberkveld i Holandsfjorden

 
19.10.2013, kl 19.21. Fullmånen henger over Helgelandsbukken (1454 moh) og speiler seg i Holandsfjorden. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 55 mm, bl 4, 6 sek, ISO 400. Lukkerautomatikk, manuell ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. Stativ: Benro C3580T med kulehodet Manfrotto 488 RC2. 2 sek selvutløser med speil automatisk vippet opp før eksponering.
 
Fire minusgrader og knirkende snø på bakken. Slik er 19. oktober 2013 ved Holandsfjorden midt i Nordland fylke. Kalenderen viser fullmåne. Lette skyer kommer drivende fra vest innover fjorden. Sakte, sakte. Et frynsete slør dekker månen.
 
Normalt er det umulig å få gode bilder av et måneopplyst landskap, samtidig som månen ikke skal være utbrent. Men når månen nå ligger bak slørskyer, så velger jeg å la månen brenne ut. Den blir ikke skarp uansett.
 
Det skjelver i sølv i de små krusningene på fjorden under Helgelandsbukken. Stillheten er total. Ikke en lyd forstyrrer stemningen. Samtidig driver skyene innover, og sølvet på fjorden skjelver. Uten lyd. Det gir meg en sterk stemning, de lydløse naturfenomenene. Snart trenger stemningen gjennom genseren. Fingrene kjøles fort her jeg stiller på kameraet uten hansker.
 
Først irriterer det oransje veilyset 100 meter oppe i bakken. Det eneste veilyset i området. Men på bildene gir dette varme farger til trær og busker i forgrunnen. Bildene får en ekstra dimensjon. Litt småfint synes jeg. Selv om dette aldri skal bli en vane. Elendige oransje veilys ...
 
Rett over fjorden bader Mannhauet og Middagstinden i månelyset. Jeg storkoser meg med årets første nysnø. Slike kvelds- og nattbilder blir gjerne ikke mulig å ta med svart høstvegetasjon uten snø. Lyset strekker rett og slett ikke til. Men nysnøen gjør landskapet langt lysere. Månelyset får noe å reflekteres mot, noe som lyser opp i mørket.
 
Det blir mange landskapsbilder i måneskinnet. Men til sist blir tanken på den sprakende vedovnen i stua for fristende. Jeg pakker sammen og smyger inn.
 
19.10.2013, kl 19.16. Stjernevrimmel over Mannhauet (1011 moh) og Middagstinden (820 moh). Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 4, 20 sek, ISO 400. Lukkerautomatikk, manuell ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. Stativ: Benro C3580T med kulehodet Manfrotto 488 RC2. 2 sek selvutløser med speil automatisk vippet opp før eksponering.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei. Velkommen med din kommentar!