Flaggspetten i Heggmoen

12.09.2013. Heggmoen i Nordland. Allmenningselva renner gjennom høstlandskapet. Blombakkfjellet og Mjønestindan i Sjunkhatten nasjonalpark ruver bak. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

I midten av september vandrer jeg rundt med kamera inne i Heggmoen på jakt etter spetten jeg ante lyden av for en times tid siden. Den karakteristiske hakkingen. Ikke hakkingen hannene gjør for å markere revir, men den utforskende og letende hakkingen fra en spette på leting etter mat.

 

Tempoet på hakkingen tyder på en spette i mellomstørrelsen, antakelig en tretåspett eller en flaggspett.

 

Etter hvert som jeg nærmer meg, skjønner jeg at fuglen stadig flytter på seg. Her må jeg være heldig for å kunne komme nær nok til fotografering.

 

Det blir til at jeg leter opp større, halvråtne eller tørre trær. Løvtrær. Først og fremst osp og rogn. Innenfor noen myrer finner jeg et lite skogholt med store trær av de riktige artene. Og mange av dem er halvråtne og angrepet av biller. Dette må være et fristende matfat for en spette.

 

Jeg setter meg ned i lyngen og hviler ryggen mot ei grovvokst furu. Et par titalls meter foran meg står et par "lekre" rogner. Jeg har bestemt meg for å jobbe med fugl i motlys, og forsøke i samme bildene å få fanget lysende høstfarger fra gjennomlyste blad i skogen inntil.

 

Så fisker jeg opp smarttelefonen fra fotoryggsekken og leter opp lydene av flaggspett, både sangen og hakkelyder. Skrur opp volumet til maks og kjører på med spettelydene.

 

Lar lydsporene automatisk gjenta avspillingen, og så er det bare å vente.

 

Noen minutter går, men så stopper hakkingen inne i skogen et sted. Nå er spetten kanskje i lyttemodus?

 

Da kommer den, seilende i bueflukt mellom furuer, bjørk, rogn og osp. Og sannelig, der lander den i et av trærne jeg allerede har blinket meg ut! Objektivet rettes mot stammen der spetten forsvant bak, og der hakkingen etter hvert høres fra. Kjapt stenger jeg avspillingen og lar samtids-lydene fylle lufta. Herlige hakkelyder fra en ivrig spette.

 

Nå gjelder det å unngå utbrente høylys og gjengrodde skygger. For begge elementene blir det rikelig av. Jeg velger å måle lyset på enkleste måten, enkelt og greit ved å la kameraet besørge eksponeringsverdiene rett mot motivet. Albuene støttes mot knærne, så litt ekstra støtte får jeg. Og i tillegg er bildestabilisatoren i 300-millimeteren som vanlig ved frihåndsopptak koblet inn.

 

Kosestunda varer i mange minutter, flaggspetten holder meg med selskap uten å virke spesielt nervøs. Dette er en ung hunn, det vises på den litt lemfeldige rødfargingen av pannen. Med fingeren på utløseren og forhøyet puls nyter jeg stunden med spettemotivet i søkeren, der fuglen stadig stopper i hakkingen og ser seg rundt. Kanskje kikker hun etter den andre spetten hun nettopp hørte like ved ...

12.09.2013. En ung hunn av flaggspett leter etter mat i ei tørr rogn i fjellskogen i Heggmoen. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/250 sek, ISO 1600. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

12.09.2013. Hjernen til spettene er utstyrt med støtdempere for å tåle den raske og kraftige hakkingen. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/200 sek, ISO 1600. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

12.09.2013. Å fotografere blunkingen til en spette er bare flaks. Men med mange eksponeringer vil man kunne slumpe til. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/250 sek, ISO 1600. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.