Høstens flammer

16.09.2013. Flammende osp i motlys fra ei lav høstsol. Strupen i Vatnvatnet. Nordland. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

 

I september er fargene på sitt aller vakreste i Nordland fylke i Nord-Norge. Under forutsetning av at regnvær ikke har fått bladene til å råtne før det grønne klorofyllet er trukket helt inn og vekk fra bladene, og ingen høststormer har feid over landskapet, kan skogen flamme i ulike nyanser av gult og rødt.

 

Inne i Strupen i Vatnvatnet står noen osper mellom småvokst furu. Trærne er høyreiste og vakre, og de strekker seg langt over toppene til nabo-trærne, de alltidgrønne furuene. Så har det seg slik at når høstsola bare så vidt strekker seg over Mjønesfjellet, blir det direkte motlys gjennom disse trærne når en padler kano innover Vatnvatnet.

 

Kameraet jobber jevnt innover, som alltid bruker jeg speilrefleks i fullformatet. For sikkerhets skyld har jeg nakkereima over nakken. Grepet om kameraet kan jo glippe, og det våte elementet truer nedenfra.

 

Ospa er en smule spesiell om høsten. Noen trær blir bare gule i et større område, knall gule. Mens andre steder dominerer rødfargene.

 

September er definitivt tiden for fargefotografering. Fargespillet kan være så overveldende at svarthvitt blir helt håpløst i mine øyne.

 

16.09.2013. Flammende osp i motlys fra ei lav høstsol. Strupen i Vatnvatnet. Til venstre synes Blombakkfjellet i Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

 

17.09.2013, kl 18.31. Sola siger under horisonten i vest, ute i Atlanterhavet et sted. Bodø by i forgrunnen. Sett fra fjellkam i Maskinisten, Bodømarka. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/15 sek på frihånd, ISO 200. Lukkerautomatikk, manuell ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Og i midten av september synker sola ned bak horisonten sånn rundt halv sju. Det blir bråmørkt, en knapp time seinere er det uråd å ta seg fram i ulendt skogsterreng. Greta og jeg labber nedetter en sti på kanten av fjellkammen, med stupet nedenfor aldri mer enn et par meter fra skosålene. Vi tråkker forsiktig, ikke spesielt ønskelig å snuble i trerøtter i halvmørket. Men utpå en pynt der fjellbjørka slipper taket, får vi et utrolig vakkert utsyn mot solnedgangen.

Det blir ikke tid til å tenke på å støtte kameraet mot et eller annet passende naturelement i nærheten. Sola synker i full fart - det gjelder å være særs stødig på hånda og knipse et godt antall bilder - noe må jo bli skarpt! Eksponeringstiden ligger på rundt 1/15 sek med 105 mm brennvidde. Normalt sett bør man ha 1/105 sekunds eksponeringstid eller kortere med ei slik brennvidde, for å sikre skarpe bilder på frihånd. Men med en del eksponeringer i serie, og bildestabilisering i objektivet, blir resultatet riktig bra for noen av bildene.

Jeg kunne latt kameraet styre ISO-verdien automatisk, det ville gitt tilstrekkelig kort eksponeringstid. Men landskapsbilder bør ikke tas med ISO-verdi over 200, hvis det er mulig å unngå, da. Det gir mye "grøt" i bildene. Om natta må man imidlertid gjøre mye rart for å få ønskede resultater, for eksempel ved nordlys-fotografering. Men nå er det sol og gode greier, i alle fall et par minutter til.

"Og om litt er kaffen klar." En god slurk før vi i halvmørket nærmest klatrer ned gjennom bjørkeskogen til bilen, gjør opplevelsen komplett og livet herlig. Og i sekken ligger et kamera med mengder av rå-bilder og venter på framkalling.