søndag 2. mars 2014

I hjertet av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark

13.02.2014, kl 11.54. Tellingen (1246 moh) i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Sett fra Tollådalen. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 85 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

På Skulneset i Tollådalen er det vindstille. Som vanlig. Men værvarselet sier frisk bris til kuling i fjellet. Jeg pakker vindjakke, ekstra votter og pelslue (fuskepels) lett tilgjengelig bakerst i pulken, og velger å starte i tykk fleece-jakke og lettere vindlue.

Sola titter fram mellom lette februarskyer, herlig vær for fotografering av fjellandskap i ytterkanten av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.

Etter noen kilometer innover i Tollådalen, blåser det opp. En rask pause for å hente fram vindjakken gir ikke altfor mye varme til fingrene. Men kameraet må ut av sling-bagen, kjapp fotografering med gjennomtenkte og automatiske innstillinger. Og så hiver jeg innpå sjokoladen, en rimelig hard og frossen utgave av Kvikk-lunsj. Jeg er heldigvis i en situasjon der jeg aktivt må tygge sjokoladen - men det hender etter litt fotografering i snøfokk i fjellet at sjokoladen bare kan mates inn mellom automatisk klaprende tenner ...

Jeg havner oftest bakerst i følget. Roy og Lars Bjørn går foran. Jeg unnskylder meg med at de jo er mest lokalkjent. Hver gang jeg fotograferer, blir jeg jo også litt ekstra etter. Det passer kjempefint, så får jeg fanget mennesker på vandring inn i villmarka.

Det er en torsdag formiddag i februar - vi skal være i den vinterlige Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark fram til søndag. Noen herlige dager i fjellet, med godt kameratskap, folketom og vinterlig villmark, og med kameraet flittig i bruk.

13.02.2014, kl 12.42. Det blåser opp til østlig kuling i Tollådalen. Snøen fyller skisporene i løpet av kort tid. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 32 mm, bl 8, 1/500 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

13.02.2014, kl 15.25. Da var det nok for i dag. Vi tar inn på Statskogs hytte Bukkhaugbua, mens snøvær og fokk piper rundt hjørnene. Roy justerer kameraet for fotografering. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 55 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 500. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

11 kilometer oppover i Tollådalen ligger Bukkhaugbua. Den driftes nå av Statskog og Fjelltjenesten. Ei fantastisk flott tømmerkoie, med gammel historie i veggene. Vi fyrer i ovnen, koser oss med pølser og potetmos. Og resten av Solo'en. Brus har vi ikke med oss til vanlig, men sannelig fisket ikke Roy opp tre gylne Solo'er med slush. Da ble i alle fall jeg høyst overrasket - og for en fantastisk drikk for en litt utgått kropp!

Jeg fotograferer gjerne i svakt lys. Stort sett alltid uten blitz. Moderne speilreflekskameraer gir veldig bra resultater på høye ISO-nivåer. Selv bruker jeg gjerne ISO 3200 på Canon EOS 5D Mark II innendørs i dårlig lys. En kan lett bli lurt på dataskjermen når bildene betraktes i 100 % størrelse - men den synlige støyen blir likevel ganske usynlig hvis bildet ikke blåses opp i tapet-størrelse.

Du ser sikkert øverkøya inne i hytta. Den ligger nesten klistret under taket. For å få det tilstrekkelig varmt i sittehøyde over golvet, må det fyres rimelig bra. Men jeg sover veldig godt i badstu-varme oppunder taket i ei gammel tømmerkoie. Utpå natta blir det jo også kjøligere, når ovnen dør ut.

13.02.2014, kl 21.36. Inne i Bukkhaugbua er det ovnsvarmt og stille. Middagen er fortært og trøttheta siger innpå. Roy og Lars Bjørn. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 4, 1,3 sek, ISO 3200. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, kamerastøtte mot dørkarm, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

14.02.2014, kl 11.47. Endelig oppe i Riebivagge, øverst i Tollådalen. Godt føre for smørefrie ski, selv om det veksler mellom skare på åpne flater og dypsnø i lesidene. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/400 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Dagen etter tråkler vi oss over det snødekte våtmarksområdet Riebivagge og gjennom Stallorogge (Stallogropa), mellom Tollådalen og inn i Bjøllådalen. Turen fra Bukkhaugbua og inn til Saltfjellstua, som er vårt mål for denne vinterturen, er på om lag 14 kilometer.

Bjøllådalen åpenbarer seg i villfjellet. Her risper høye fjelltopper i skyene som driver vestover. Nede i dalen, sør for de to store vatnene Nordre og Søre Bjøllåvatnet, dominerer fjellskogen. Fjellbjørk av den kronglete sorten. Værbitt og tynt av vind, snøfokk og kulde gjennom alle år.

Nede i skogbandet ligger Saltfjellstua, med hovedhytte og sikringshytte. Selvsagt ubetjent, som DNT-hytter ellers i den nord-norske fjellheimen.

14.02.2014, kl 14.00. Bjøllådalen åpner seg i andre enden av Stallorogge, med utsikt sørover og nedover fjelldalen. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/320 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

14.02.2014, kl 14.21. Som et paradis ligger Saltfjellstua i fjellbjørkeskogen. I hjertet av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 80 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

14.02.2014, kl 14.25. Ei av de vakreste hyttene DNT har i nasjonalparken. Det skumres i fjellet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 85 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

Straks etter at noe snø er smeltet til vann for matlaging, svinger vi kaffekjelen over gassen og koker oss noen herlige kopper skikkelig kokekaffe. Det elektriske anlegget i hytta, basert på både solenergi og vindendergi, fungerer ikke. Men det spiller liten rolle - vi bruker stearinlys og hodelykt, og det gir fint lys til trivsel, hvile, matlaging og hyggelig prat.

Og vedovnen fungerer alltid. Den durer og gir livgivende varme i stua.

Dagen etter tar jeg meg en tur rundt i fjellet, inn mot fjellet Kruhkki, med 300-millimeteren i kamerasekken. Jeg har fylt begge sidelommene på min ryggsekk Bergans Powerframe med aktuelt fotoutstyr. To objektiver, 300/2.8 og 24-105/4, samt de to kameraene Canon EOS 7D og 5D Mark II. Så tar jeg sidelommene av sekken og monterer de sammen til en dagstursekk, eller fotosekk om du vil. Dedikert fotosekk behøver jeg ikke på slike turer.

14.02.2014, kl 17.17. Det elektriske sol- og vindbaserte lysanlegget ligger nede. Men mye triveligere med stearinlys og hodelykt. Roy hviler, mens Lars Bjørn prøver å få liv i et GoPro-kamera. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 47 mm, bl 4, 1/6 sek, ISO 3200. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Mye ekskrementer etter lirype ligge spredt innover i fjellet. Men en del av det kan være helt fra tidlig i januar. Det meste av snøen som ligger her inne nå, falt før jul i fjor. I januar og i begynnelsen av februar falt det så og si ikke et eneste snøfnugg i Nordland fylke. Så ekskrementer etter ryper, rev, hare, rein og elg har hopet seg opp spredt utover. Det er absolutt ikke sporsnø så langt denne vinteren.

I Bjøllådalen finner jeg ikke ei eneste rype. Men vinterfjellet gir mange flotte landskapsmotiver, så jeg blir ikke bildeløs på denne turen heller! 

15.02.2014, kl 12.31. Langt sør i Bjøllådalen ligger Krukkimyrene i vinterdvale. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Natt til 16. februar blåser deg opp til storm i Bjøllådalen. Det plystrer og hviner i hytta, og snøfokket pisker mot vegger og vinduer. Uværet blir slik at vi begynner å lure på om det vil være mulig å ta seg ned til Tollådalen igjen dagen etter. For i været som herjer om natta, ville det vært umulig med noen høyfjellstur.

Men yr meldte i sitt langtidsvarsel noe spakning utover formiddagen søndag 16.

I grålysninga om morgenen løyer vinden noe. Og et par timer seinere, da vi sitter med kaffekoppen i hånda og havregrauten på fatet, så er været ikke riktig så gromt som om natta.

Vi hyrer oss godt, med hette over hodet, kart og kompass rundt halsen og ene armen, og GPS med kart og friske batterier i jakkelomma. Det blir medvind for oss, vi skal jo gå vestover. Men snøfokket er så tett over skoggrensa, at GPS'en blir veldig viktig. To GPS'er er i sving, Lars Bjørn har den ene og jeg den andre.

Fotobagen min, med 5D'en og 24-105-millimeteren, lukkes godt igjen. Snøfokket kiler seg lett inn i den minste åpningen. Det blir noen stopp i uværet, jeg må få bilder av mennesker i villfjellet. I slikt vær er det ingen ting som illustrerer forholdene bedre enn mennesker i snøfokket. Et ellers helt grått bilde uten antydninger til landskap, blir noe helt annet om noen skiløpere godt bortenfor strever seg gjennom fokket.

Det blir en dryg tur tilbake til sivilisasjonen igjen. 25 kilometer på ski med pulk. Det er da man føler at man lever!

16.02.2014, kl 10.08. Vi starter returen til Tollådalen i høgfjellet med snøfokk og storm i kastene. Rundt halsen henger kart og kompass, men det er GPS'en vi navigerer etter. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

16.02.2014, kl 10.34. Vinterstorm i Stallorogge. Det er herlig å føle at man lever. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei. Velkommen med din kommentar!