Vår i høyfjellet i Nordland

  

Fjellrype-hannen, steggen, har fortsatt mye hvitt i fjærdrakten. Det passer godt mot den hvite vårsnøen bak lavgrodde steiner. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 250 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Snøen bærer fortsatt godt i høyfjellet i Nordland. Fjellskiene glir lett, og det smørefrie festet er godt.

I Gåsvatnan landskapsvernområdet, det nordlige verneområdet som grenser til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, er lyng- og steinrabbene dukket fram i hopetall. Det gir forlokkende oppholdssteder for fjellets fugler.

Heipiplerka flyr på svirrende vinger over rabbe etter rabbe, og synger av full hals i pur vårglede. Stadig vekk lyder heiloens forsiktige og litt melankolske fløyt innover fjellvidda. Heilo-parene tusler rundt og leiter etter gode hekkeplasser.

Det er nytteløst å skulle smyge usett innpå heiloen og andre fugler i det åpne landskapet. Metoden blir derfor heller å bevege meg litt på kryss og tvers, som om jeg ikke er på jakt etter bytte. Det fungerer, heiloen blir stående, eller går noen skritt til neste utsiktspunkt. Fløytene øker en aning i toneskalaen hver gang jeg beveger meg, og faller litt straks jeg stopper opp. Det forteller andre heiloer i nærheten om en fare i bevegelse eller i ro. 

Jeg får noen fine bilder på frihånd av en heilo-hunn. Ikke verdt å presse for mye, straks bildene er sikret, rygger jeg tilbake unna fuglene igjen.

Det er vår i høyfjellet i Nordland. Heilo-hunnen har funnet de bare rabbenene som stikker opp av råtten vårsnø. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 125 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Tverrbrennvatnet på Beiarfjellet har fortsatt metertykk is, selv med en del vann oppå. St Olav i bakgrunnen. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/800 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

Rypebestanden på Saltfjellet er for tiden lav, noe den forsåvidt har vært de siste årene. Men oppe i sida av fjellet St Olav, hører jeg en yr lirype-stegg. Snøen lå i utgangspunktet ikke dypt i fjellsida, så nå er det mengder av lyng, dvergbjørk og fjellbjørk som gir lirypa mat og vern.

Tretti-førti  meter bortenfor meg, mot sør, står en fjellrype-stegg helt åpent på en lavgrodd og værslitt stein, midt mellom barrabbene. Han nikker med hodet til stadighet, og holder et vaktsom blikk på meg. 

Jeg bruker den sedvanlige metoden, beveger meg på skrå mot fuglen, og slik at han hele tiden ser meg. Å bøye meg ned for ikke å dominere i landskapet vil være veldig dumt. Det vil steggen tolke som en jaktende fiende som smyger seg innpå. Bedre å gå oppreist, så kan han velge å avvente situasjonen.

Sytti-åtti meter lenger bort ser deg en mer brunspraglete hunn luske over en lyngrabbe. Det er nok henne steggen passer på. Jeg blir stående i snøen et par titalls meter unna hannen. Han lar meg fotograferer så mye jeg vil, og kameraet kjører nesten hele tiden ut serier i raw-format så langt bufferet rekker. Så kan jeg endre litt på bildevinkelen, og setter fokusen på nytt. Da er kameraet klart til en ny serie - bildene lagres fort på minnekortet SanDisk Extreme.

Feig er fjellrype-hannen ikke. I nærheten spankulerer hunnen på leiting etter egnet hekkeplass i lyngen. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 250 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Da jeg bare blir stående på stedet hvil, synes vel fjellrypa det blir litt mindre viktig å holde øye på meg fra høyeste steintoppen. Han glir ned bak steinen, akkurat som for å lure meg til å smyge fort innpå, dersom jeg er på jakt etter ham. Straks titter han opp igjen, strekker hals for å studere situasjonen godt.

Jeg tar noen bilder av den framtittende rypesteggen også, før jeg sklir unna nedover snøskråningen og lar selve symbolet på høyfjell igjen råde i villmarka.

Flere rabber like ved har hvite vinterfjær etter mytende fjellryper. Og spredt utover ligger rypelorten i små stabler, et par steder også i store stabler etter vinterens dokk nede i snøteppet.

Best å gjemme seg bak steinen, med en tobein i nærheten. Den røde kammen er blodfylt og staselig, fungerer som hyodepryd i parringstida. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 200 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

På de bare rabbene ligger ekskrementer og hvite fjær etter fjellrypa. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 125 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.