Munken overlevde vinteren

Munk hunn. Det er ikke ofte denne fuglen overvintrer i Nord-Norge, men det hender. I april dukket denne munken opp på fôringsplassen i Limyråsen i Bodø. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/40 sek, ISO 1600 (manuell). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Vinteren er hard i Nord-Norge. Det er da de svakeste blant fuglene dukker under. Ekstra kalde netter krever stor forbrenning i fuglekroppen for å holde varmen fram til de få timene med dunkelt dagslys. Da må fuglen finne nok mat på kort tid for å holde nattefrosten på avstand. En dag uten mat kan lett gjøre at fuglen fryser ihjel i løpet av etterfølgende natt.

Fugler som lever av frø og annet spiselig på bakken, har mulighet til å overleve. Den som i stor grad lever av insekter, som løvsanger og svarthvit fluesnapper, har ingen mulighet til å finne mat i nord vinterstid. Da er forholdene mye bedre i Sør-Europa eller i Afrika, derfor trekker de sørover om høsten.

Men en og annen småfugl klarer seg i Nord-Norge gjennom vinteren. Noen i større antall, som granmeis og kjøttmeis. Munken trekker sørover om høsten, den også, men noen individer blir igjen. I april dukket en munk hunn opp på fôringsplassen i Limyråsen ved Bodø. En tapper fjærbylt som ble igjen i nord da artsfrendene fløy sørover. Og mat har den funnet, i alle fall nok til å overleve.

I april er den verste vinterstria over. Snøen smelter fra bakken og mye frø og annet etendes dukker fram. Nettene er ikke så kalde lenger, så denne munken vil nok klare seg halvannen måned til, fram mot ny hekkesesong. Da dukker potensielle maker opp sørfra, flotte hanner med svart hette.

Mens hannen har svart hette, som forklarer navnet "munk", har hunnen brun og riktig kledelig hette. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/40 sek, ISO 1600 (manuell). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Overalt der menneskene holder til, opptrer kråka. Denne ruslet rundt i vårens siste nysnø i Bodøsjøen, Nordland. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 500 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

En av de mest intelligente fuglene er kråka. Den bruker all sin kløkt til å finne nok mat gjennom vinteren. Og der mennesker bor, der er det lettest å finne mat. 

Som fotograf kan kråka være ei utfordring. Gjennom år er kråkene blitt vant til å passe seg for jakt. Et gevær som rettes mot den, må skys som pest. Det er farlig, det.

Selv står jeg med det store bøtteobjektivet 300/2.8. Tipper fronten ikke så lett forveksles med et geværløp. I alle fall tusler kråke trygt rundt meg der jeg sitter på kne i Bodøsjøen. 

Også blant kråkene er det mange som fryser ihjel i løpet av vinteren. Nå i april er det de sterkeste som er igjen. Det er disse som skal føre slekta videre. Nå med mild vårluft er det herlig å være kråke. Snøen smelter, og på bakken dukker mye rart fram, "søppel" fra oss mennesker. Men noe av det er spiselig, ei brødskive med "feil" pålegg, et halvt pølsebrød, et halvspist eple. Menyen blant menneskene er variert og god. Fint at vi har slike renovatører blant oss.

Og i Limyåsen synger de første trekkfuglene. Svarttrost, rødstrupe og bokfink nyter vårmorgenen. Nå blir det framover mer selskap for kråka og munken.

Kråka er en av de smarteste fuglene. Å holde seg nær menneskene gjennom vinteren er et lurt trekk. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 640 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.