I Nordland dukker de første blomstene opp i mars-april, litt etter hvordan våren utvikler seg. I små sprekker i bergene ute ved havet klorer rødsildra seg fast, som en av de to første. Den lille planten vokser i tuer, og sprer glede i havkanten lenge før snøen i fjellet har gjort tegn til å gi seg for vinteren.
Man sier gjerne at rødsildra er ekstra hardfør som kan starte blomstringen så tidlig. Hardfør er den også, men det å starte blomstringen før andre og mer høyreiste planter lager skygge og tar oppmerksomheten, har sine fordeler. Vårens første pollinerende insekter søker selvsagt til de få blomstene de finner, og det er gjerne rødsildra.
Hestehoven, den andre tidlige vårplanten, trosser gjerne snøen og kan presse seg opp gjennom et lite lag med gammelsnø. Men helst venter den til små barflekker i sørskråninger smeltes fram mellom råttensnøen. Og da er den klar til blomstring. Motsatt av planter flest, så starter den barmarkssesongen med blomstring, og setter heller bladene godt ut på sommeren. For blomsterknoppene gjorde hestehoven klar allerede ut på høsten, med tilstrekkelig næring til å kunne folde kronbladene ut mot den tidlige vårsola.
En av de andre tidlige vårplantene er hvitveisen. Men i Nordland venter den til ut i mai med å blomstre. Videre skjer det fortløpende, den ene planten etter den andre brer ut blomstene mot sola. Det blir en eksplosjon på strandeng, i skog og på fjelet. Det blir så overveldende at de små enkeltindividene nærmest oversees i mangfoldet.
Men disse første aprilblomstene får full oppmerksomhet. Det er bare å nyte det fargerike synet etter alt det dominerende hvite og grå gjennom en lang vinter. Som naturfotograf starter nå sesongen med våte og skitne knær. For det er lavt standpunkt som gjelder, gjerne kombinert med et makroobjektiv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hei. Velkommen med din kommentar!