Nattetåka over Vatnvatnet letter

Spennende og trolsk morgenlys over Vatnvatnet. Bildet balanserer diagonalt med hvit sol øverst til venstre og gyllen vegetasjon nederst til høyre. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 45 mm, bl 8, 1/800 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Nattekulda i oktober ligger stille over Vatnvatnet. Vannet har 5-6 varmegrader, og dermed dannes det kondens i lufta like over, nattetåke.

Dagen er klar uten en sky på himmelen. På bakken er det rim i lyngen og på lauvet som nettopp er falt av bjørk og selje. Sakte siger tåka utover Vatnvatnet, følger østavindsdraget vestover. Inn mot vernegrensa til Sjunkhatten nasjonalpark ligger Kristivatnet, Klubbvatnet og Heggmovatnet, helt sikkert også de med fyldig tåke drivende over. Dette gir meg en idé, en fotoidé.

Jeg tar de første bildene i motlys, med sola med i bildet. Det gir spennende lysspill. Tenker at jeg ikke følger opp med tilsvarende motlysbilde etter at tåka er dunstet bort, det blir lett bare et motlysbilde, med utbrent sol og gjengrodde skygger. 

Tåkebankene siger ned fra vatnene innenfor, og over Vatnvatnet. Blombakkfjellet (552 moh) og Mjønestindan (1058 moh) i Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

I eiet mellom Yttervatnet og Innervatnet tenker jeg det skal være glimrende for min fotoidé. Jeg drar lenger innover i håp om å rekke morgentåka.

Ganske kjapt tar jeg noen bilder sørover mot Børvasstindan, passer på å legge borterste vannlinja nedenfor midten, sånn omtrent i det gylne snitt. Interessant dette forresten, linja vil da føles å ligge midt i bildet, men gir en helt annen balanse enn om vannlinja faktisk legges midt i bildet.

Andre veien, innover Innervatnet, får jeg fjellene i Sjunkhatten nasjonalpark som bakre kulisser, Ånsvikfjellet (1005 moh) og Heggmotinden (798 moh). Her er nattetåka så tykk at kameraets autofokus får litt problemer.

Så blir det venting i høstfarget vegetasjon. Østavindsdraget fortsetter, og jeg tenker at tåka snart driver bort. Faktisk merker jeg at den tynnes hele tiden.

Ganske riktig. Halvtimen etterpå er den helt borte. I den lave høstsola lyser det i ulike gul-nyanser i høstfarget vegetasjon, med snøkledde fjell og blå himmel som bakre kulisser. Nå gjelder det å beholde eksakt samme brennvidde som på de tilsvarende tåke-bildene, og samme komposisjonen. Enkelt nok i den digitale tidsalderen - det er bare å sjekke bildene på displayet.

Resultatet ser du her. Synes dette ble spennende "før og etter"-serier.

Tåka henger som en jevn dis over Yttervatnet. Børvasstindan speiler seg i den stille vannflata. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Samme komposisjon som foregående, men nå er tåka borte. Litt heldig skal en jo også være, båten ligger eksakt slik den gjorde halvtimen før. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Over Innervatnet ligger nattetåka tykk. Det er bare såvidt Ånsvikfjellet (1005 moh) og Heggmotinden (798 moh) i Sjunkhatten nasjonalpark skimtes. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 59 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 125 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Samme komposisjon som foregående bilde, men nå med fullt fargespill i den klare oktoberlufta. Nysnøen på Ånsvikfjellet og Heggmotinden skaper ei magisk stemning. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 59 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.