Du går ikke langt i Sjunkhatten nasjonalpark, men du opplever veldig mye i kort avstand fra deg.
I slutten av juni var jeg inne i det flotte villmarksområdet med kamera og diverse annet fotoutstyr. De høye fjellene gjør at landskapsfotografering i sterk grad er avhengig av tid på døgnet. Fra Dyrlihumpan har jeg fantastisk utsikt inn i Sjunkhatten nasjonalparks ville tindeverden. Mistfjorden bukter seg mellom de alpine fjellene. Jeg har beregnet å starte fotograferingen her inne godt ut på ettermiddagen. Da treffer sola de irrgrønne skogbandene under tindene, og det hele blir nesten malerisk vakkert.
I tillegg til enkeltstående eksponeringer i sommerkvelden, jobber jeg også litt ekstra med sammensatte panoramaer. Tar noen sekvenser med opptil 360 graders vinkel, og 1/3 overlapping mellom bildene. Disse skal inn i et bokprosjekt jeg arbeider med.
Når landskapet er så imponerende som her, får jeg en merkelig følelse når jeg legger meg ned for å fotografere de små fjellplantene som har klart å klore seg fast i masende fjellvind. Kontrasten mellom de vide fjelllandskapene og det lille makrolandskapet blir veldig stor. Men fjellfølelsen er herlig - dette kalles å lade egne batterier. Ikke haster det med å gå tilbake heller, for sola er oppe hele natta.
Fjellpryd på Dyrlihumpan. Canon EOS 5D mk II, EF 100/2.8 macro L IS USM, 100 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. |
Terrenget er vanskelig å gå i, og stier finnes ikke. Jeg går med GPS, i tillegg til å være relativt lokaltjent. Da er det lettere å unngå å gå seg fast i våte myrer, stupbratte fjellskrenter eller de mange fjellvatnene.
Etter ei natt i telt, går jeg innover mot Småvatnan. Fjellfloraen lyser i sola. Snart skifter jeg til makroobjektivet, EF 100/2.8. Det går sikkert timen eller mer der jeg mer eller mindre ruller rundt i lyngen for å finne de perfekte motivene.
Til sist er jeg kommet inn til Småvatnan under den 518 meter høye Finnkonnakken. De fredelige fjellvatnene ligger på på rad innover fra Svadelvvatnet. Skyene seiler sakte over og forbi sola, så jeg må beregne dette for at bildene skal bli slik jeg ønsker. Jeg setter meg ned og venter i underkant av halvtimen. Til sist slipper solstrålene ned mellom skyene, og landskapet belyses riktig, jeg føler det nesten som å beregne lyset i et studio.
Hvitlyng ved Småvatnan. Canon EOS 5D mk II, EF 100/2.8 macro L IS USM, 100 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 125 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hei. Velkommen med din kommentar!