I øst innenfor Vatnvatnet ligger Heggmoen. Området preges av kystfuruskog og blandingsskog, med Allmenningselva og myrer, omkranset av fjell i Sjunkhatten nasjonalpark. Dette er et vakkert naturområde, i nasjonalparkens forgård.
Når juni går mot slutten i Nordland, slutter fuglene å synge, og mygg og knott inntar naturen. Det er fin mat for småfuglungene som i løpet av et par ukers tid skal fôres fram til flygedyktige fugler. Men for en tobeint fotograf kan det bli en i overkant heftig naturopplevelse. Myggolje er løsningen, Autan er mitt valg.
Naturen blir ikke grønnere enn i slutten av juni og i juli. Jeg tar til takke med den grønne overvekten, og nyter sommerdagen.
En disig himmel får fjellene omkring, som alle ligger i Sjunkhatten nasjonalpark, til lett å miste kontrasten og bli overeksponert. Men det nytter ikke å eponere mørkere, for den vakre kystfuruskogen må eksponeres riktig.
Løsningen blir å senke høylysene en del i det digitale mørkerommet etterpå. Da kommer også de svake skykonturene fram. Jeg synes fortsatt det er fantastisk at bildene kan justeres slik etter eksponeringen - det var ikke mulig i den analoge tidsalderen. Og så kan dette bare gjøres med godt resultat hvis en fotograferer i råformat.
onsdag 29. juni 2016
Juni vest i Sjunkhatten nasjonalpark
I juni kommer sommeren for fullt i nord. Fuglene synger fortsatt nå i midten av måneden. Men mange er helt stille og strever med ruging av egg eller fôring av unger. Lufta står nesten helt stille, bare et svagt vinddrag fra øst får gress og starr til av og til å vaie forsiktig. Mygg er det lite av, og kleggen er ikke begynt sitt intense blodsugerliv ennå.
Helt vest i Sjunkhatten nasjonalpark, og utenfor vernegrensene ved Steigtindvatnet og Småvatnan, preger fjellnaturen, selv om det er kort vei til havet. Myrtjern ligger det mange av, spredt i det litt steinete terrenget. De holdes på plass av berg og knauser, og gammel torv.
Oppe på fjellet like ved, på Kvitheia, er det mer vind. Frisk og klar fjelluft. Fjellvatn ligger innover, med Svadelvvatnet som det største. Og bak troner den snøkledde og majestetiske Sjunkhatten, med sine 1158 høydemeter over havet. Nå er jeg godt inne i nasjonalparken.
Nå kommer alle de 50 megapikslene i fullformatkameraet EOS 5Ds godt med. Naturen er spekket med små detaljer, så et kamera med god oppløsning er nødvendig for å kunne få med hele opplevelsen. Objektivet EF 24-70/4 med bildestabilisator og makroinnstilling er svært godt. Nesten ingen vignettering og veldig høy skarptegning gjør at kameraets enorme oppløsning kommer godt fram. Objektivet gir best resultat ved en blender på rundt 8.
Helt vest i Sjunkhatten nasjonalpark, og utenfor vernegrensene ved Steigtindvatnet og Småvatnan, preger fjellnaturen, selv om det er kort vei til havet. Myrtjern ligger det mange av, spredt i det litt steinete terrenget. De holdes på plass av berg og knauser, og gammel torv.
Oppe på fjellet like ved, på Kvitheia, er det mer vind. Frisk og klar fjelluft. Fjellvatn ligger innover, med Svadelvvatnet som det største. Og bak troner den snøkledde og majestetiske Sjunkhatten, med sine 1158 høydemeter over havet. Nå er jeg godt inne i nasjonalparken.
Nå kommer alle de 50 megapikslene i fullformatkameraet EOS 5Ds godt med. Naturen er spekket med små detaljer, så et kamera med god oppløsning er nødvendig for å kunne få med hele opplevelsen. Objektivet EF 24-70/4 med bildestabilisator og makroinnstilling er svært godt. Nesten ingen vignettering og veldig høy skarptegning gjør at kameraets enorme oppløsning kommer godt fram. Objektivet gir best resultat ved en blender på rundt 8.
Blomstring i havgapet
I Nordland vokser fjellplantene helt nede i fjæra. Men det gjør også skogplantene. Selv der salt sjøsprøyt på uværsdager dusjer vegetasjonen. Vi er såpass heldige i Nordland at regnvær stadig vekk vasker bort slikt salt sjøvann rimelig fort, før vegetasjonen rekker å ta særlig skade.
Å bare vandre rundt på svabergene og i strandvegetasjonen på godværsdager, og fotografere skogplanter, når måkene flyr over og tangen like ved lukter alt annet enn skog, er en surrealistisk opplevelse. Men du verden for en flott opplevelse!
En godværsdag tidlig i juni gjør jeg nettopp det. Koser meg med fotografering i Engavågen, i Meløy kommune.
Å bare vandre rundt på svabergene og i strandvegetasjonen på godværsdager, og fotografere skogplanter, når måkene flyr over og tangen like ved lukter alt annet enn skog, er en surrealistisk opplevelse. Men du verden for en flott opplevelse!
En godværsdag tidlig i juni gjør jeg nettopp det. Koser meg med fotografering i Engavågen, i Meløy kommune.
tirsdag 7. juni 2016
Carabus nitens - bare sjelden
Abonner på:
Innlegg (Atom)