Fra månenatt til morgenrød i Saltens fjellverden

13.11.2016, kl 21.43. Nysnøen pynter toppen av Heggmotinden (798 moh), mens det ellers snøfrie novemberlandskapet sluker lyset fra fullmånen. Skrått til venstre for Heggmotinden står stjernebildet Karlsvogna. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 4, 30 sek, ISO 400 (manuell). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format, stativ Benro C3580T Carbon med Manfrotto 488 RC2 kulehode. Framkalling i Canon DPP4

Østavinden tar godt tak i dunjakka. Minusgradene gjør det nødvendig å bruke hansker på kalde stativbein. Kanskje nordlyset synes på bildene, tenker jeg. Erfaringene er at selv om det er så svakt at det ikke oppdages med det blotte øyet, så kan det likevel komme fram under nattfotografering.

Jeg betrakter lcd-panelet på kameraet rett etter eksponeringene. Ikke noe nordlys. Men stjernene funkler bak slørskyene som seiler inn fra øst. Et halvt minutts eksponeringstid på blender 5.6 og ISO 400 får skyenes bevegelse over himmelen til å skape spennende himmelmønster.

Dette er forgården til Sjunkhatten nasjonalpark. Den snølagte Heggmotinden (798 moh) ligger i nasjonalparken, mens Yttertinden (912 moh) utgjør vernegrensa. Fullmånen lyser veldig sterkt, månen står akkurat nå så nær jorda som den bare gjør med mange års mellomrom.

13.11.2016, kl 21.44. Fullmånen lyser opp de lette skyene fra øst, og skinner i islagte fjellsider mellom nysnøen på Mjønesfjellet. Yttertinden (912 moh) t v. Haloen (ringen) rundt månen klarer jeg ikke å se med det blotte øyet, men i bildet synes den godt. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 4, 30 sek, ISO 400 (manuell). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format, stativ Benro C3580T Carbon med Manfrotto 488 RC2 kulehode. Framkalling i Canon DPP4

Noen timer seinere står jeg ved Vatnvatnet og nyter det eventyrlig vakre morgenrøden. I midten av november står sola så lavt på himmelen at morgenlyset litt før klokka ti om formiddagen blir liggende bak Lurfjelltinden (1284 moh) og Børvasstindan.

Himmellyset og fjellene speiler seg i den nylagte isen. Naturen er så stille, ikke et fuglepip er å høre. Alt synes å være i dvale. Bare østavinden sjoer i fjellbjørka like ved. Himmelbrannen er så uendelig lydløs. Det er vanskelig å formidle stemninga i et brøkdel av et sekund, men de lysende ildfargene mot den blå novemberhimmelen gjør så godt de kan.

Noen minutter seinere står jeg på samme stedet som i natt. Nå er det ikke det blåkalde måneskinnet som farger nysnøen, men den forgylte nysnøen i Sjunkhatten nasjonalparks tindeverden.

Østavinden rister godt i de små fjellbjørkene.  

Er det rart man stortrives i Nord-Norge?

14.11.2016, kl 09.12. Lyset fra novembersola bak Børvasstindan farger himmel og nylagt is på Vatnvatnet. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 5.6, 1/80 sek, ISO 400 (manuell). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4

14.11.2016, kl 09.21. Landskapet ligger i skygge, men sola forgyller nysnøen på toppen av Steigtinden (793 moh) i Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 37 mm, bl 5.6, 1/15 sek, ISO 400 (manuell). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4

14.11.2016, kl 09.22. Østhimmelen står i brann over Blombakkfjellet (552 moh) og Mjønestindan med Midtitinden (1058 moh) og Yttertinden (912 moh). Alle tre tindene er grensefjell til Sjunkhatten nasjonalpark.  Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 5.6, 1/50 sek, ISO 400 (manuell). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4