Lyset forandrer seg temmelig raskt i den nordnorske høsten. I løpet av tre måneder er rødt kveldslys i vest, med regnbue over kystfuruskogen, forandret til et par timers solgløtt midt på dagen mellom tinderekka i Børvasstindan.
Det kjedelige sommerlyset går over når kveldsmørket senker seg over det nordnorske landskapet på seinsommeren i august og utover høsten. Midnattssola er jo vakker, og lysspillet mellom rakvokst furuskog kan absolutt gi flotte fotos. For min del må jeg likevel lete etter inspirasjonen i de late sommermånedene.
Selv regnbuen kan være av det kjedelige slaget. Velger jeg å bruke et kraftig teleobjektiv og lar en bit av regnbuen danne bakteppet for kystfuruskogen, da blir resultatet helt annerledes.
Men når sola gradvis står lavere på himmelen, skyggene vokser seg lange, barfrosten skaper en eventyrverden av iskrystaller i sanda under lyngtuene, og isformasjonene vokser i bekker og fossestryk - da er det virkelig morsomt å krype rundt etter motiver!
Tre måneder etter den varme solgløden i augustkvelden strever sola med å strekke seg over den taggete fjellheimen Børvasstindan. Landskapet på nordsida av Børvasstindan ligger allerede i mørke, og barfrosten får fritt spillerom.
Iskrystaller i sand. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm makro, bl 8, 1/60 sek, ISO 1600 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4 |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hei. Velkommen med din kommentar!