Vinterkulde og liv i naturen

Rødreven har tatt seg over Vatnvatnet på snødekt stålis. Canon EOS 5D MkII, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Kontrasten er økt noe og blåstikket justert slik jeg vil ha det, under den påfølgende konverteringen i Canon DPP.

Sola gir gulaktig lys på hvite fjelltopper i Sjunkhatten nasjonalpark. Heggmotinden (798 moh) t v og Blombakkfjellet t h.Canon EOS 5D MkII, EF 24-105/4 L IS USM, 55 mm, bl 8, 1/400 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format.  Blåstikket justert slik jeg vil ha det, under den påfølgende konverteringen i Canon DPP. Blå skygger framhever vinterkulda.

"Og reven rasker over isen ..." Slik heter det i ei riktig gammel vise med ukjent opphav. Reven her har tatt seg fram ei lengre strekning over Vatnvatnet på halvmeteren tykk stålis med nysnø oppå. For noen dager siden kom det en god del nysnø over Salten. Med sola stadig høyere på himmelen blir det svært så trivelig i vinternaturen.

De dyrene som har klart seg så langt i vinter, er de med de beste forutsetningene for å kunne føre slekta videre. Mange har dukket under for kulde og matmangel.

Det føles nesten urettferdig å være naturfotograf. Jeg kan starte ut hjemmefra med en god frokost innabords og varme klær for å kunne mestre noen kuldegrader. Å fryse på fingrene mens man fikler med kamera-innstillingene er jo bare en bagatell - det skal nok mer til før jeg stryker med. Neglesprett eller ikke ...

Da er det kjekt å fotografere i raw-format. Slike vurderinger som hvitbalanse og eksakt lysmåling kan jeg spare meg for. Skulle eksponeringen blir for blå eller gul, eller bildet litt for mørkt eksponert, så rettes det enkelt på datamaskinen etterpå. Vinterbilder av dyrespor kan ofte bli mye bedre med noe sterkere kontrast enn ellers. Også dette tar jeg etterpå.

Men komposisjon, rette horisonter og eksakt fokusering, sammen med riktig valg av blender alt etter ønskene om dybde vs skarphet (mangel av bevegelsesuskarphet) tar jeg alltid svært nøye på.

Etter å ha stått slik ei stund og tenkt komposisjon og innhold i søkeren, tar jeg meg innover i bjørkeskogen på leiting etter pattedyr eller fugler som trosser vinterkulda.

Sola siger bak fjellene i sørvest. Det mørkner fort. Men nå hører jeg pludringa fra en liten flokk med småfugler som kommer seilende inn for landing i noen bjørker. Jeg vrir meg og ser raskt at det dreier seg om noen stjertmeiser. Denne arten er ikke blant de vanligste i Nordland, men observeres av og til på matleiting.

Stjertmeisene er rastløse fugler og observeres ofte bare i korte øyeblikk. Her kan det bli ei utfordring å få tatt noen bilder i det dårlige lyset.

Raskt tar jeg fram teleobjektivet, 300 mm med 2x konverter. Det blir ikke tid til å finne anlegg mot trær i nærheten, så jeg må velge å bruke relativt høy ISO. Jeg fyrer løs en del bilder - noen må da bli sånn passe bra.

Stjertmeisen observeres oftest i korte glimt. Fuglen er en rastløs liten krabat. Det gjelder ikke å dvele med fingeren på utløseren.Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 1250. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Justering av farger og kontrast, samt valg av utsnitt, er  gjort i Canon DPP under konverteringen.

Brått letter hele flokken og forsvinner lenger inn i skogen.Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 1250. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Justering av farger og kontrast, samt valg av utsnitt, er gjort i Canon DPP under konverteringen.

Jeg treffer med noen få bilder slik jeg ønsker. Så drar fugleflokken videre, og det gjør også jeg. Nå biter kulda, og mørket gjør fotografering med teleobjektiv stadig vanskeligere.

Mildvær i januar

Isen er dekket med vann og issørpe på Innervatnet, Vatnvatnet. Bak ser du Aurnestindan, Ånsvikfjellet, Småtindan og Heggmotinden, alle i Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5D MkII, EF 24-105/4 L IS USM, 47 mm, bl 8, 1/50 sek, ISO 400. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Justering av farger og kontrast, og påfølgende konvertering, er gjort i Canon DPP.

Januar i Nordland velger vi å tenke på som årets kaldeste måned. Men ikke sjelden kommer mildværet feiende inn fra sørvest, med sludd og regn. I går regnet det det meste av dagen, og mild vind tok hardt på nysnøen som falt de siste dagene.

Skiføret var topp i Bodømarka, nysnøen gjorde at trærne hengte med greinene i det stille vinterværet. Utallige ski ble tatt ut av mørke boder og luftet i den frie naturen. Inntil i går.

Men i mildværet er det lett å være naturfotograf, i alle fall mellom regnbygene. Jeg jobber hemningsløst med kameraet uten tanke for kalde fingre. Komposisjon og innstillinger går som en lek.

Gråvær i januar gir lite lys. Og fargene blir blasse og lite tiltalende. For andre enn for fotografene.

Er du nøye med gradvis å nøytralisere fargestikket som gjerne drar mot kaldt blått nå, så kan de øvrige fargene forsterkes. Resultatet blir tiltalende og motiverende. Men prøver du å forsterke fargene i et bilde tatt med dagslys-modus eller med automatisk hvitbalanse, blir resultatet bare blått og atter blått.

Når det er januar og gråvær, så ønsker jeg oftest å beholde litt av blåstikket. Det skaper mørketidsstemning og følelse av kaldt vintervær. Men det gjelder å være forsiktig med blåfargen. Ikke la nissene i Blåfjell pøse på med altfor mye blåbærsaft.

I løpet av den korte dagen i dag, med få timers "dagslys", fordypet jeg med i motiver inne ved Vatnvatnet, i kanten av Sjunkhatten nasjonalpark. Temaet var "mildvær i januar".

Mye overflatevann på Yttervatnet, Vatnvatnet. Canon EOS 5D MkII, EF 24-105/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 640. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Justering av farger og kontrast, og påfølgende konvertering, er gjort i Canon DPP.

Varierende vannstand har fått isen til å sprekke rundt en stein i Hestsundet, Vatnvatnet. Skogen speiler seg i overflatevann. Canon EOS 5D MkII, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100sek, ISO 1250. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Justering av farger og kontrast, og påfølgende konvertering, er gjort i Canon DPP.

Ikke mye annet er grønt i nordlandsnaturen midtvinters enn frodig mose på ei osp ved Hestsundet, Vatnvatnet. Canon EOS 5D MkII, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/15sek, ISO 3200. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Justering av farger og kontrast, og påfølgende konvertering, er gjort i Canon DPP. Lang eksponeringstid gjorde at jeg tok fem-seks eksponeringer for å sikre meg at i alle fall ei eksponering ble skarp.

Ospa med mose ved Hestsundet, Vatnvatnet. Canon EOS 5D MkII, EF 24-105/4 L IS USM, 35 mm, bl 8, 1/40 sek, ISO 2500. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Justering av farger og kontrast, og påfølgende konvertering, er gjort i Canon DPP.

Himmelen speiler seg i overflatevannet i Hestsundet, der et par steiner ser ut til å flyte fastfrosset i isen. Vatnvatnet. Canon EOS 5D MkII, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/20 sek, ISO 200. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Justering av farger og kontrast, og påfølgende konvertering, er gjort i Canon DPP.

Landskapet speiler seg i overflatevannet i Hestsundet. Isen henger fast i bredden, og blir derfor liggende under vann når mye regn har fått vannstanden i Vatnvatnet til å øke. Canon EOS 5D MkII, EF 24-105/4 L IS USM, 47 mm, bl 8, 1/50 sek, ISO 500. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Justering av farger og kontrast, og påfølgende konvertering, er gjort i Canon DPP.

"Hvis ingen går i fella, men passer seg for den"

Elgku i villmarka, innenfor rota av Bodø-halvøya. 6. november kl 14.54. Viltkameraet Moultrie 6.0 mp. Svarthvittmodus og infrarød blitz, automatisk valgt av kameraet den halvmørke seinhøst-ettermiddagen.

Sånn går sangen til Alf Prøysen, altså Musevisa. Det er jo mus sangen handler om, men min felle er myntet på Norges største pattedyr, elgen.

Jula er over, og ribba og kveita likeså. Det er januar og det går mot lysere tider. I vinter snudde sola 22. desember klokka halv seks på morgenen. Og i Bodø kan vi se sola rundt 10. januar, eller litt seinere dersom Børvasstindan står i veien slik de gjør hjemme i Limyråsen på Hunstad.

Men fotofella mi fungerer i mørke også, den slår automatisk over på svarthvitt-modus og infrarød blitz. Fella er av typen Moultrie 6.0 mp. Fella skal kunne fungere i rundt 150 døgn på ett sett batterier. Ikke verst!

I oktober satte jeg ut fella ved et godt brukt elgtråkk et sted innenfor rota av Bodø-halvøya. Da jeg nylig byttet minnekortet, viste det seg at mange av bildene bare var utydelige skygger tatt gjennom et regnvått objektiv. Ikke noe særlig, altså. Men noen greie bilder ble det likevel.

Bildet øverst er ett i en brukbar serie av ei elgku som kommer vandrende intetanende oppover stien. Datoen er 6. november. Den lytter bakover, kanskje etter andre elger i følge. Vrir seg halv rundt og kikker bakover, før den siger videre oppover i skogen og forbi kameraet.

Men minnebrikken inneholdt også bilder av en elgokse som passerte fotofella noen dager tidligere, 30. oktober. Også da var det for mørkt til at kameraet kunne fotografere i farger.

Elgokse samme sted som over, 30. oktober kl 09.49. Viltkameraet Moultrie 6.0 mp. Svarthvittmodus og infrarød blitz, automatisk valgt av kameraet da naturlyset var svakt.

Det er utrolig spennende å jobbe med fotofelle, og særlig av typen viltkamera som kan stå ute i dagevis. Naturen får dermed stå uberørt av mennesker, sporene etter støvlene mine får tid til å slutte å dunste.

Ekstra spennende er det å plassere fotofella i en situasjon der dyrene naturlig trekker eller oppholder seg. Altså der en slipper å bruke "fremmedelementer" som åte. Bildene får dermed en ekstra dimensjon av villmark over seg. Ingen ting er gjort for at dyrene skal komme nær nok for fotografering.

Visst finnes det godt med elg i Nordland, mange av dem oppholder seg helt inntil husveggene særlig i vinterhalvåret. Men mye mer spennende er det å treffe på dem ute der naturen ikke har stier, veier eller andre strukturer vi mennesker bygger.

Det er ingen sak å fotografere elg nær bebyggelsen. Langt mer sky og årvåkne er de dyrene som oppholder seg langt borte fra menneskeskapte installasjoner. For en naturfotograf er det helt klart sistnevnte situasjoner som gir den største opplevelsen.

Gleder meg til neste gang jeg skal tømme fella. Snøen kom like før jul, inne mot grensefjellene ligger det halvmeteren med snø, ved kysten en god del mindre. Det blir spennende å se om noen har gått i fella selv om dyretråkkene er dekket av snø.

Nå er det bare tre-fire dager til sola kommer inn gjennom stuevinduene igjen. Enn så lenge er det bare å nyte den fantastiske solhimmelen i sør.

Godt nytt år!

Solhimmelen 6. januar over Børvasstindan, sett fra Limyråsen i Bodø. Kl 10.38. Canon EOS 5D MkII, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 500. Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Konvertert i Canon DPP.

Og bakom hviler sola

Sola gjemmer seg bak fjellene her i Salten, og i Bodø vil den gjøre det helt til rundt 12.-13. januar. Saltfjellet er en majastetisk barriere mot øst og sør. Men når sola er borte, får himmelen slike farger som en sjelden ellers opplever.

Klokka 13.50 nå i ettermiddag var det bare å slippe den årlige rødtapen i kjøkkenvinduet, og snøsprayen. På med ytterjakke og sko, montere kameraet kjapt på stativet, og så ut og opp på hustaket.

Naboene har titt og ofte noe å snakke om, og det er ikke feieren som i tide og utide står på hustaket i all slags blåst det snakkes om. Det får så være. Noe må en jo ofre for bildeopplevelsen.

Solhimmelen i dag over Beiartindan og Skånlandsfjellet, sett fra Limyråsen i Bodø. Kl 13.56, og knapt ettermiddag. Canon EOS 5D MkII, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/10 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk og manuell ISO, raw-format. Stativ: Benro C-058 n6 og Benro BH-0 kulehode. Speil vippet opp før eksponering, 2 sek selvutløser. Konvertert i Canon DPP.

Dagene er korte i nord nå i desember. Det gjelder å utnytte dagslyset når det som snarest er innom.

Unnskyldninger som kakebakst, julegavepakking, julekortskriving, julevask er det nok av. Og det er riktig gode unnskyldninger. Så fotograferingen bør ikke ta altfor lang tid. Og nå stuper jeg inn igjen til rødtapen og snøsprayen.

Fullmåne 11. desember 2011

Jeg satt inne og jobbet med noen fotos. Sånn kan jeg av og til sitte utover de seine nattetimer, og helt glemme tiden. Det var alvorlig seint, klokka var tre på natta.

En titt ut av vinduet i stua før jeg skulle krype til køys fikk meg helt til å glemme hva jeg egentlig skulle gjøre. Månen sto blank og rund på en helt svart og klar himmel. Her var det intet annet å gjøre enn å montere teleobjektiv og kamera på stativet, hive et par fleecegensere på meg, samt ei ullue. Og på dør bar det.

Fullmåne over Saltenfjorden i Nordland. Kl 03.01 på natta. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/125 sek, ISO 100. Manuell eksponering og manuell ISO, raw-format. Stativ: Benro C-058 n6 og Benro BH-0 kulehode. Speil vippet opp før eksponering, elektrisk snorutløser. Konvertert i Canon DPP.

Utsnitt av fotoet over.

Til slutt bet de mange kuldegradene gjennom jakke og bukse, og jeg gjorde rask retrett inn i huset igjen. 

Da månen jo er et kraftig solbelyst himmellegeme, er det lett at kontrastene blir noe lave. Under konverteringen etterpå, i Canon DPP, hadde jeg mye å justere i da høylysene i motivet ikke var utbrent. For å framheve konturene og nyansene på måneoverflata, skjøv jeg spaken for kontrast til maksimalt. Og spaken for høylys ble også skjøvet til maks, noe som sjelden blir vellykket for en naturfotograf. Men i dette tilfellet ble resultatet akkurat slik jeg ønsket det. Til sist ble hvitbalansen satt til 4800 Kelvin.

Den fantastiske fullmånen ble fotografert 11 timer etter den store opplevelsen med måneformørkelse i søkeren.

Måneformørkelse 10. desember 2011

Så ble været ikke helt topp i begynnelsen av måneformørkelsen her i Bodø. Himmelen var relativt skyfri, unntatt i nordøst. Og det var akkurat her månen skulle stå lavt over fjellene.

Den totale måneformørkelsen lå mellom kl 15.06 og 15.57. Like etter slutten på den totale formørkelsen ble skysløret såpass lett at månen nokså klart sto fram. Første bilde tok jeg kl 16.02. Imidlertid var dagslyset da omtrent borte, så derfor konsentrerte jeg meg om månen alene.

Måneformørkelse, like etter total formørkelse, kl 16.02. Slør av skyer foran månen. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 4 sek, ISO 1600. Lukkerautomatikk og manuell ISO, raw-format. Stativ: Benro C-058 n6 og Benro BH-0 kulehode. Speil vippet opp før eksponering, elektrisk snorutløser.

Tidlig partiell måneformørkelse, kl 16.15. Slør av skyer foran månen. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 0,8 sek, ISO 1600. Lukkerautomatikk og manuell ISO, raw-format. Stativ: Benro C-058 n6 og Benro BH-0 kulehode. Speil vippet opp før eksponering, elektrisk snorutløser.

Partiell måneformørkelse, kl 16.40. Slør av skyer foran månen. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/15 sek, ISO 1600. Manuell eksponering og manuell ISO, raw-format. Stativ: Benro C-058 n6 og Benro BH-0 kulehode. Speil vippet opp før eksponering, elektrisk snorutløser.

Sluttfasen på partiell måneformørkelse, kl 17.07. Slør av skyer foran månen er i ferd med å forsvinne. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/80 sek, ISO  640. Manuell eksponering og manuell ISO, raw-format. Stativ: Benro C-058 n6 og Benro BH-0 kulehode. Speil vippet opp før eksponering, elektrisk snorutløser.

Det blåste i perioder under fotograferingen. Måtte eksponere bildene hver gang det ble mer vindstille mellom vindgufsene. Ellers ville vinden lett skape vibrasjoner og dermed uskarphet under de relativt lange eksponeringene.

I tillegg kjørte jeg på manuell fokus, for kontrasten og lysstyrken var så lav at autofokusen ellers lett ville blitt lurt. Fokuserte først med autofokusen på en av de mest lysende planetene på himmelen, og slo deretter av autofokusen. Og selvsagt var bildestabilisatoren i objektivet slått av. Når eksponeringstiden kommer over ett sekund, vil bildestabilisatorens tendens til sakte å dra bildet i ulike retninger lett gi uskarpe bilder.

Jeg valgte en nokså høy ISO-verdi, nemlig ISO 1600, unntatt når formørkelsen nærmet seg slutten. Månens bevegelse på himmelen ville ellers gi stor uskarphet på de flere sekundenes næropptak av den mørke månen. Balansen mellom kortest mulig eksponeringstid og minst mulig støy i bildene gjorde at jeg landet på ISO 1600. Blenderen ble satt til 8, der største blenderåpning for 300/2.8 påsatt 2x konverter er 5.6. Altså ett trinn nedblending for å gi høyest mulig skarphet. 

Ei lita lommelykt ble brukt for å finne riktige knapper i mørket.

På datamaskinen under framkallingen til jpg, ved hjelp av Canon DPP, justerte jeg hvitbalansen til 4500 Kelvin, og satte ned kontrasten noe på de siste eksponeringene, der deler av måneflaten ble godt opplyst av sola. Dette reduserte utbrenningen av høylysene.

Mørketid i nord

Sola når ikke over Børvasstindan, Per Karlsatinden t v, 1 036 moh. Canon EOS 5D MarkII, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format.

I Nordland vil sola mange steder ikke vise seg igjen før i januar en gang. Her på Hunstad utenfor Bodø vil sola dukke opp igjen rundt 11.-12. januar. Fram til da kan en nyte fantastisk dagslys fra himmelen, fra formiddagen i øst og til ettermiddagen i vest.

Det kom litt snø for et par dager siden. Den ellers så mørklagte naturen ble straks atskillig lysere. Forskjellen på barmark og snømark nå i mørketida er svært stor. Så er det bare å satse på at snøen varer eller legger på seg fram til jul - ei hvit jul er jo det mest trivelige.

Himmelen får veldig forskjellige uttrykk etter om det er skyer mot horisonten eller oppe på himmelen, eller det er skyfritt. En helt skydekket himmel blir imidlertid ikke særlig spennende. Når lyset strømmer opp bak fjellene i øst, da er det bare å knipse ivei. For fargespillet forandrer seg raskt etter hvert som sola stiger.

Hvis du er ute etter fargespillet på himmelen, mot et halvmørkt landskap, da kan det være spennende å øke farge-intensiteten før konvertering til jpg. Kontrasten mellom et skyggelagt landskap og en solopplyst himmel er imidlertid stor, så her gjelder det å unngå utbrente partier på himmelen. At landskapet nærmest forsvinner i mørke, gjør oftest ingen ting.

Da jeg fotograferte formiddags-himmelen i går, la jeg eksponeringen litt mot undereksponering. Jeg sjekket histogrammet på kameradisplayet og konstaterte at ingen deler av himmelen var helt utbrent. Dermed hadde jeg et godt utgangspunkt for bearbeiding av raw-fila i råkonverteren Canon DPP.

Jeg dro spaken for høylys nesten helt ned, kontrasten i motivet var likevel rikelig. Deretter justerte jeg spaken for skygge såpass opp at noen nyanser i fjellet ble synlig. Lav ISO hindret uønsket mye støy i de mørke partiene. Så balanserte jeg hvitbalansen manuelt med skyvespaken til jeg fikk ønsket resultat. Til sist justerte jeg fargene en god del opp. Dermed fikk jeg resultatet jeg ønsket.

Neste fotoprosjekt blir måneformørkelsen i morgen, lørdag 10. desember. Månen står da lavt på himmelen, og sammen med kveldslyset vil det være mulig å fotografere måneformørkelse og landskap på samme foto, med teleobjektiv! Formørkelsen varer fra kl 13.45 til 17.18, med total måneformørkelse kl 15.06-15.57. Det blir spennende. Værmeldinga er bra for Bodø, så her kan det blir en fantastisk opplevelse. Teleobjektiv og stativ, samt godt med klær for å holde ut 4-5 minusgrader og vind, blir viktige ingredienser.