Nedbøren kommer inn fra sørvest

Forrevne skyer seiler over Landegode i Vestfjorden. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/320 sek, ISO 320 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

Morgen startet så flott. Sol fra nesten skyfri himmel. Deilig å nyte godværet. Men kameraet er det lite fristende å hente fram.

Litt seinere er vi på tur opp til Keiservarden, Bodøs mest besøkte byfjell. Bak oss, fra sørvest, kommer nedbøren sigende inn fra havet. Det gir muligheter, store muligheter for naturfotografen. Nå skal det forrevne skyteppet foreviges. Sånn før regnet innhenter landskapet.

Det er alltid litt vanskelig å få fram de flotteste skyene, når kontrasten mellom himmel og landskap er stor. En himmel med skyer, der skyene skal eksponeres riktig, gir lett svart og dystert landskap. Da er det spennende å jobbe med HDR (high dynamic range). Mulighetene for dramatiske bilder er store. Det ble en inspirerende stund ved datamaskinen i ettermiddag.

En solfylt morgen innhentes av skyer fra sørvest. Svartvatnet på Rønvikfjellet, Nordland. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/1600 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

Vårstemning hos stokkendene

I issørpa i Bodøsjøen blir det lett krangel om de fineste hunnene, når stokkendene har ikledd seg sin vakreste vårdrakt. Nordland. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-205/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Hele året veksler stokkendene om å oppholde seg i saltvannsvikene i Bodøsjøen, og ved Bodøelva litt lenger oppe. De kan streife mellom områdene flere ganger om dagen.

I havet i Bodøsjøen er dette sky fugler som det er vanskelig å komme på fotohold av. Men når endene lander i kulpen i Bodøelva, ved Nordland kultursenter, er situasjonen en helt annen. For her kommer det stadig snille mennesker forbi, med brødbiter til fuglene.

Driftene hos de fargerike hannene er sterke nå i april. Fjærdrakt og føtter får sin aller fineste fargeprakt, og de brunspraglete hunnene i flokken virker forlokkende på hannene.

Stadig basker hanner sammen i real slosskamp. Vingeslag og biting med nebbet skjer i rasende fart. Men kampen varer sjelden mange sekundene. Det går fort å avgjøre hvem som er svakest og må trekke seg unna.

Hunnene virker nokså uinteressert i de fargesterke hannene. De vagger sakte langs elvebredden, eller padler forsiktig på grunna, og napper etter mat. Det er akkurat som hannene skjønner at hunnene ikke er mottakelige akkurat nå. Dermed trigges de enda mer til kamp med andre hanner, og til fjærpuss og imponerende kroppsholding. Og hunnene nyter tydeligvis selskapet.

Å fange de kortvarige slosskampene med kameraet er ikke like enkelt. For kampen kan være over nesten før den starter. Men noen eksponeringer blir det. Jeg passer på å holde eksponeringstiden såpass lavt at det kan bli mye bevegelse i bildene. Det gjelder å få tilstrekkelig skarphet på hodet, nebbet eller øynene.

Det er enklere å få slike actionbilder med 24-105-zoomen, enn med fast brennvidde på 300 eller 600 mm. Forutsatt at avstanden til fuglene er tilstrekkelig kort.

Stokkand-hannen duver forventningsfullt mellom isklumpene i Bodøelva. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 1600 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Skal man få fortrinn hos hunnene, må fjærdrakten pusses møysommelig. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 1600 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Nesten uinteressert i prangende hanner leter hunnen etter mat i kanten av Bodøelva. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/640 sek, ISO 1600 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Hvert år, andre helga i februar måned, koordinerer jeg vintertelling av alle sjøfuglene i hele Saltfjorden i Nordland. Dette er et oppdrag Norsk ornitologisk forening, Bodø lokallag, får fra Norsk institutt for naturforskning i Trondheim, NINA. Summen i år for stokkendene ble 265 individer. Det er ikke spesielt mange for et såpass stort fjordsystem. En god del av disse fuglene holder seg i Bodøsjøen, lengst ute i Saltfjorden.

Munken overlevde vinteren

Munk hunn. Det er ikke ofte denne fuglen overvintrer i Nord-Norge, men det hender. I april dukket denne munken opp på fôringsplassen i Limyråsen i Bodø. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/40 sek, ISO 1600 (manuell). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Vinteren er hard i Nord-Norge. Det er da de svakeste blant fuglene dukker under. Ekstra kalde netter krever stor forbrenning i fuglekroppen for å holde varmen fram til de få timene med dunkelt dagslys. Da må fuglen finne nok mat på kort tid for å holde nattefrosten på avstand. En dag uten mat kan lett gjøre at fuglen fryser ihjel i løpet av etterfølgende natt.

Fugler som lever av frø og annet spiselig på bakken, har mulighet til å overleve. Den som i stor grad lever av insekter, som løvsanger og svarthvit fluesnapper, har ingen mulighet til å finne mat i nord vinterstid. Da er forholdene mye bedre i Sør-Europa eller i Afrika, derfor trekker de sørover om høsten.

Men en og annen småfugl klarer seg i Nord-Norge gjennom vinteren. Noen i større antall, som granmeis og kjøttmeis. Munken trekker sørover om høsten, den også, men noen individer blir igjen. I april dukket en munk hunn opp på fôringsplassen i Limyråsen ved Bodø. En tapper fjærbylt som ble igjen i nord da artsfrendene fløy sørover. Og mat har den funnet, i alle fall nok til å overleve.

I april er den verste vinterstria over. Snøen smelter fra bakken og mye frø og annet etendes dukker fram. Nettene er ikke så kalde lenger, så denne munken vil nok klare seg halvannen måned til, fram mot ny hekkesesong. Da dukker potensielle maker opp sørfra, flotte hanner med svart hette.

Mens hannen har svart hette, som forklarer navnet "munk", har hunnen brun og riktig kledelig hette. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/40 sek, ISO 1600 (manuell). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Overalt der menneskene holder til, opptrer kråka. Denne ruslet rundt i vårens siste nysnø i Bodøsjøen, Nordland. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 500 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

En av de mest intelligente fuglene er kråka. Den bruker all sin kløkt til å finne nok mat gjennom vinteren. Og der mennesker bor, der er det lettest å finne mat. 

Som fotograf kan kråka være ei utfordring. Gjennom år er kråkene blitt vant til å passe seg for jakt. Et gevær som rettes mot den, må skys som pest. Det er farlig, det.

Selv står jeg med det store bøtteobjektivet 300/2.8. Tipper fronten ikke så lett forveksles med et geværløp. I alle fall tusler kråke trygt rundt meg der jeg sitter på kne i Bodøsjøen. 

Også blant kråkene er det mange som fryser ihjel i løpet av vinteren. Nå i april er det de sterkeste som er igjen. Det er disse som skal føre slekta videre. Nå med mild vårluft er det herlig å være kråke. Snøen smelter, og på bakken dukker mye rart fram, "søppel" fra oss mennesker. Men noe av det er spiselig, ei brødskive med "feil" pålegg, et halvt pølsebrød, et halvspist eple. Menyen blant menneskene er variert og god. Fint at vi har slike renovatører blant oss.

Og i Limyåsen synger de første trekkfuglene. Svarttrost, rødstrupe og bokfink nyter vårmorgenen. Nå blir det framover mer selskap for kråka og munken.

Kråka er en av de smarteste fuglene. Å holde seg nær menneskene gjennom vinteren er et lurt trekk. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 640 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Vårens første blomster

Den er tidlig ute, rødsildra. Svaberg på Mjelle, Nordland. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 320 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

I Nordland dukker de første blomstene opp i mars-april, litt etter hvordan våren utvikler seg. I små sprekker i bergene ute ved havet klorer rødsildra seg fast, som en av de to første. Den lille planten vokser i tuer, og sprer glede i havkanten lenge før snøen i fjellet har gjort tegn til å gi seg for vinteren.

Man sier gjerne at rødsildra er ekstra hardfør som kan starte blomstringen så tidlig. Hardfør er den også, men det å starte blomstringen før andre og mer høyreiste planter lager skygge og tar oppmerksomheten, har sine fordeler. Vårens første pollinerende insekter søker selvsagt til de få blomstene de finner, og det er gjerne rødsildra.

Hestehoven, den andre tidlige vårplanten, trosser gjerne snøen og kan presse seg opp gjennom et lite lag med gammelsnø. Men helst venter den til små barflekker i sørskråninger smeltes fram mellom råttensnøen. Og da er den klar til blomstring. Motsatt av planter flest, så starter den barmarkssesongen med blomstring, og setter heller bladene godt ut på sommeren. For blomsterknoppene gjorde hestehoven klar allerede ut på høsten, med tilstrekkelig næring til å kunne folde kronbladene ut mot den tidlige vårsola.

En av de andre tidlige vårplantene er hvitveisen. Men i Nordland venter den til ut i mai med å blomstre. Videre skjer det fortløpende, den ene planten etter den andre brer ut blomstene mot sola. Det blir en eksplosjon på strandeng, i skog og på fjelet. Det blir så overveldende at de små enkeltindividene nærmest oversees i mangfoldet.

Men disse første aprilblomstene får full oppmerksomhet. Det er bare å nyte det fargerike synet etter alt det dominerende hvite og grå gjennom en lang vinter. Som naturfotograf starter nå sesongen med våte og skitne knær. For det er lavt standpunkt som gjelder, gjerne kombinert med et makroobjektiv.



Hestehoven danner knoppene allerede om høsten. Så når snøen slipper taket i sørskråningene, kan hestehoven folde ut sine blomster. Canon EOS 5D mk II, EF 100/2.8 L IS USM Macro, 100 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 2000 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.



En aning sol får blomstene til straks å folde seg ut. Canon EOS 5D mk II, EF 100/2.8 L IS USM Macro, 100 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 1250 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Vårjevndøgn og tidlig vår i nord

18.03.2015. I slutten av mars kan sol og mildvær få isen til å slippe langs land på Vatnvatnet i Nordland. Slik innledes våren i nord. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 47 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Våren kommer til Nordland fylke rundt mars måned. Da innfinner de første trekkfuglene seg, stæren og tjelden. På store og små vatn i lavlandet løsner stadig mer av isen taket i lyng og kvast langs land. Mange netter kan blir kalde, med atskillige kuldegrader. Men tidlig om morgenen flommer lyset fra øst over landskapet. I klarvær varmer sola en god del, nå ved vårjevndøgn.

Nord for polarsirkelen er dagen nå brått blitt lengre enn dagen i Sør-Norge. Hvor ble det av mørketida? Fra nyttår og ut mot våren skjer alt så veldig fort. Nå er det kortere tid fram til sankthans enn tilbake til vintersolverv like før jul. Det er nå våren må nytes! Det er ei herlig tid vi er inne i!

24.03.2015. Helgelandsbukken i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark rager med sine 1454 moh over havet godt opp i kulden og snøen i høyere luftlag. I lauvskogen langs Holandsfjorden har den tidlige våren smeltet bort det meste av snøen. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 47 mm, bl 8, 1/320 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Gule meiser i vårskogen

Kjøttmeis hann synger av full hals i marsskogen. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 800 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Det er konkurranse blant meisehannene. Her har en annen inntatt samme området. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 320 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Mars i Nordland. Da burde det jo egentlig fortsatt vært godt med snø og fin vinterstemning. Men 9 plussgrader og sol fra skyfri himmel lokker vårstemninga fram i meiseskogen. Rundt meg svirrer det meiser i nesten alle trærne. Noen synger, andre leter etter frø og vårvåknede fluer, mens atter andre bare lytter til den fine sangen til hannene. Og det er hunnene. For nå gjelder det å imponere og la seg imponere.

Det er ennå et par måneder til den store konkurrenten, den svarthvite fluesnapperen, ankommer fra Afrikas varme. Ofte er meisene bare såvidt igang med hekkingen når fluesnapperen kommer. Og den hjemvendte er en aggressiv kar, i alle fall overfor meisene. Her kan det bli virkelig basketak om de enkelte fuglekassene og spettehullene.

Det fine nå er at ingen afrikareisende er ankommet. Nå er det bare meisene som kan regjere i skogen. Og med slik vårvarme så tidlig er kurtisering og territoriehevding allerede i full gang i meiseskogen.

For meg som fuglefotograf er det bare å kose seg med frihåndsopptak i rask takt etter hvert som meisene skvetter fra grein til grein. Nå er det ikke bare de gule meisene som er våryre. Lukkeren klaprer iltert i kamerahuset.

Blåmeisen er litt mindre enn kjøttmeisen. Blå kalott og høyestrek skiller den fra slektningen. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 500 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Blåmeisen har en litt mer luftig sveis. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 320 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Den tobeinte er bare verdt et kort blikk, det er lokking på hunner som gjelder. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 200 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Eggesvikmarsjen - gjennom villmark og ødemarksgårder

29.06.2014. Djupvatnet, med retning inn mot Eggesvika i Beiarn. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 40 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

En nydelig sommerdag hiver vi sekken på ryggen og begir oss i vei over fjellet mot Eggesvika i Beiarn, sammen med hundrevis av andre blide fjellvandrere. Vi starter fra Fylkesvei 17, "kystriksveien", i Ertenvågdalen. Første kneika er opp bratte lia til Lappskaret. Der oppe fra får vi fritt utsyn inn mot Beiarn, og har hele den nydelige villmarka foran oss, med Djupvatnet nærmest. En vandring i jomfruelig natur med gammel bosetning her og der, skikkelige ødemarksgårder, mer enn 10 kilometer på stier av ulik kvalitet.

Det er lite ferdsel i disse områdene sør for Valnesvatnet i Bodø kommune. Men den årlige "Eggesvikmarsjen" går etter samme stiene år etter år, så tråkket er godt synlig. Dette er en folkevandring åpen for alle. Ingen påmelding, bare å møte opp på startstedet i Ertenvågdalen.

Akkurat oppe i Lappskaret møtes kommunene Bodø, Gildeskål og Beiarn. Det meste av turen vår går i Beiarn kommune. Men villmark er villmark, kommunegrensene er bare noen kunstige streker på kartet.

29.06.2014. Inn mot Falkflågtindan og Sandvasstindan. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 65 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Etter å ha rundet Djupvatnet og Gjertrudvatnet, passerer vi Sørvika ved Valnesvatnet. Før kystriksveien ble bygget, var Valnesvatnet og gårdene innover mot Eggesvika skikkelige ødemarksgårder. Skulle man nå handelsmannen eller omverden forøvrig, måtte man enten gå over fjellet til Eggesvika ved Beiarfjorden, til Ertenvåg ved Nordfjorden, eller med robåt over Valnesvatnet og videre ned til Gjælen og havet, og eventuelt med ny rotur til Saltstraumen. 

Så øde lå disse gårdene at det i perioder ble holdt omgangsskole blant annet i Isvika ved Valnesvatnet. Da ungene begynte å bruke skola i Eggesvika, var det snakk om internatskole. Daglig skolevei på mer enn fire kilometer over værhardt høgfjell var det ikke snakk om.

Isvika, Frostmoen, Nordvika og Sørvika ved Valnesvatnet lå i Bodin (nå Bodø) kommune. Nabogårdene i Sandmoen og i Bjerkelia lå i Beiarn kommune. Men her i villmarka var nok kommunegrenser heller som uvesentligheter å regne. Her gjaldt det å samarbeide og å få det beste ut av et magert livsopphold.

Og bjørkeskogen var frodig, og rype og hare var det nok av. I Valnesvatnet og i Holmvatnet var fisket bra. Så egentlig var nok vilkårene for å klare seg slett ikke så verst.

29.06.2014. Sørvika ved Valnesvatnet. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 67 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

29.06.2014. Folkevandring inn mot Sandmoen. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Slik har nok mange opplevd samfunnene mellom Valnesvatnet og Beiarfjorden. Etter et par-tre kilometer langs en sti i nokså flatt lende mellom Sørvika ved Valnesvatnet og Sandmoen ved Holmvatnet, var det sikkert kaffe og lefser å få for "naboene". På ski vinterstid på godt føre var det nok bare en snartur nedover fra Sandmoen til Sørvika.

Og kaffe og kaker ble det på oss moderne fjellvandrere også. En rar følelse å kunne kjøpe seg en matbit så langt inne i villmarka.

29.06.2014. På Sandmoen var det mulig å kjøpe kaker, vafler og kaffe. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

29.06.2014. Kafeutsalg på Sandmoen. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 4.5, 1/25 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

29.06.2014. På Sandmoen går gammelt og nytt hånd i hånd. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

29.06.2014. Inn mot Holmvatnet renner mange små elver i bjørkeskogen. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 4 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

29.06.2014. Gammel kvern ved elvenedløp fra Holmvatnet. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 45 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

29.06.2014. Fra Holmvatnet t v går den gamle ferdselsveien opp mot fjellet Rylen bak meg. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

29.06.2014. Holmvatnet bærer navnet med ære. En padleidyll for den som er villig til å bære kano fra Valnesvatnet og de 2,5 kilometerne hit. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 40 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Fra Holmvatnet går ferden i mer ulendt terreng. Først tar vi oss opp svabergene og lyngrabbene og opp til Rylen på 278 moh. En enkel tur, men med et helt annet preg enn turen inn til Sandmoen. Og mer fjell blir det.

Rett sørøst for Rylen, i bratte bjørkelia, ligger gården Bjerkelia. Mer øde fjellgård finner vi ikke på denne turen. Brattlendt i tette skogen. Med beskjedne og sterkt skrånende jordeflekker inntil bygningene, må det ha vært et stille og hardt liv her vinterstid i mørke det meste av døgnet, og med snøfokket pipende rundt nærmeste fjellknausene like ved.

Fantastisk flott at slike gamle fjellgårder blir tatt vare på! Selv som hytte for nåtidens etterkommere er det en dryg vei inn til husene, og ikke helt enkelt å skulle frakte mat og materialer innover fra nærmeste kystriksveien. Til Sandmoen kjøres det med firehjuling fra Valnesvatnet, og på andre siden av vatnet går bilveien. Men i Bjerkelia er det bare godt fottøy som fungerer. Og kanskje en og annen nødvendig og omsøkt skutertransport vinterstid.

29.06.2014. Pust i bakken på turens høyeste punkt, Rylen (278 moh). Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 32 mm, bl 8, 1/400 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

29.06.2014. Bjerkelia, eller Birkeli som gården også kalles, ligger veldig avsides til. Den gang det bodde mennesker her, gikk skoleveien ned til Eggesvika i Beiarn, en tøff fjelltur på fire kilometer. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 32 mm, bl 8, 1/320 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

29.06.2014. Vind og regn har polert svabergene ned mot Eggesvika ved Beiarfjorden. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 80 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Som en stille idyll ligger Eggesvika nede ved Beiarfjorden, under værslitte svaberg og bratte stup. Stien fra Bjerkelia og til Eggesvika er godt synlig og vedlikeholdt. Med unntak av der den går over de værslitte svabergene ovenfor Eggesvika. En gang var det å gå ned til Eggesvika beste veivalget for å nå sivilisasjonen for menneskene i Bjerkelia. Men nå er jo Eggesvika også for ødemarksgårder å regne, for nærmeste bilvei går på andre siden av Beiarfjorden.

I Eggesvika kjøper vi oss middag. Utenfor den gamle skolestua sitter svette fjellvandrere i hopetall. Og der sitter sannelig min tidligere lærerkollega Kira - hun kan fortelle at hun har aner fra Sandmoen! Verden er ikke stor.

Snart setter vi oss i en av småbåtene som går i skytteltrafikk over Beiarfjorden og til bilveien i Evjen. Og i kameraet ligger hundrevis av eksponeringer og venter på å bli analysert og delt.

29.06.2014. Inne i tette bjørkeskogen i Eggesvika er det ryddet plass til småbrukene, i dag velholdte fritidshus. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

29.06.2014. Turens endepunkt, den gamle skolestua i Eggesvika. Slitne kropper nyter mat og drikke i sommersol og sønnavind. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 40 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

29.06.2014. Noen velger å gå den dryge turen over fjellet tilbake til Ertenvågdalen igjen, mens de fleste blir skysset over Beiarfjorden og til bilveien i Evjen. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

29.06.2014. Slik ligger Eggesvika, lunt mellom fjell og berg, men veiløst. Pallrakken strekker seg mot høyre opp i 863 moh. Ikke rart Lars Monsen trives i sitt gamle hus i dette området. Canon EOS 5D mk II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.