Ingen ting er vakrere enn høsten i Nord-Norge. Vatnvatnet, med fjell i Sjunkhatten nasjonalpark. Fra venstre: Heggmotinden, Blombakkfjellet og Mjønestindan. HDR-bearbeidet. Canon EOS 5D Mark II, EF
24-105/4 L IS USM, 28 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator
(IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering, og HDR-prosessering
med en eksponering, i Canon
DPP.
Klimaet i Nord-Norge varierer sterkt. Østavind fra innlandet skaper varmt og tørt vær med mye sol. Vind fra nord drar kald og ofte fuktig luft fra Nord-Atlanteren, fra Arktis, inn over landet. Sørvesten dytter all dampen fra Atlanterhavet inn mot kystlandet og gir gråvær og regn.
Den ene dagen regner det, mens den andre er det vindstille med sol mellom seilende skydotter. Da gjelder det å komme seg ut i naturen med kameraet, om så bare i lunsjen. Bildet over ble tatt på vei til jobben ved Vatnlia leirskole etter et ærend i byen.
Og kameraene, ja, de ligger alltid i fotosekken på passasjersetet i bilen. Fullformatkamera med normalzoom, og 600 mm teleobjektiv påmontert kamerahus i APS-C-format. En snerten sekk på rundt 15 kg. Jeg forsøker å leve etter speidermottoet "alltid beredt". Av og til lønner det seg veldig, som her ved Vatnvatnet.
Sammen med min kjære Greta på en orienteringstur i Bodømarka et par dager tidligere slapp sola plutselig gjennom det ganske så tette skyteppet oppe ved Junkerfjellet. Da ble det noen bilder av Vågøyvatnet.
Bare noen minutter seinere hørte jeg en hagesanger synge fra en grantopp. Kart og kompass ble glemt ei kort stund, for her måtte jeg prøve å få bilde av fuglen. Det er garantert årets siste sangstrofer fra hagesangeren her nord, for den er på tur sørover til Afrika. Og normalt er hagesangeren sky og nokså vanskelig å få øye på, men denne karen satt veldig fint til i en grantopp mellom fjellbjørka. Jeg rakk noen få eksponeringer (seks bilder i sekundet) før den fløy videre.
Det lønner seg å "være beredt". Slike opplevelser gjør at jeg alltid bærer rundt på fotosekken ute i naturen. 15 kg er ikke mer enn god trening.
Solstreif gjennom skyene. Vatnvatnet i Bodømarka. HDR-bearbeidet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 75 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering, og HDR-prosessering med en eksponering, i Canon DPP.
Hagesanger i grantopp øst for Junkerfjellet i Bodømarka. Kanskje siste dagen før nye opplevelser i Afrika. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon
telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/250 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk og
auto-ISO, raw-format. Frihånd med bildestabilisator (IS). Justering av eksponeringen er
gjort i Canon DPP under konverteringen.
onsdag 19. september 2012
Høsten kommer!
Tunge regnskyer smyger under solskyer. Høstkveld i Nordland. Fugløyfjorden sett fra grensen mellom Gildeskål og Meløy kommune. HDR-bearbeidet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4
L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/20 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS).
Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering, og HDR-prosessering med en eksponering, i Canon
DPP.
Sola når ikke ned til de lave skyene lenger. Bare de lette godværsskyene lenger oppe nyter fortsatt solstrålene. Jeg står ved steinstranda der de tunge dønningene velter inn fra Atlanterhavet. På grensen mellom Gildeskål og Meløy kommune. Det er lummert i lufta, 16 varmegrader, og om en knapp time forsvinner det siste dagslyset, og høstmørket tar over.
Da jeg snur meg fra vest mot nord, fyller de mørke skyene enda mer av himmelen. HDR-bearbeidet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 73 mm, bl 8, 1/80sek, ISO 500. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering, og HDR-prosessering med en eksponering, i Canon DPP.
Etter noen eksponeringer av himmel og hav, kjører jeg videre sørover til hytta i Holandsfjorden. Så får vi se hva morgendagen bringer - værmeldinga sier store nedbørsmengder og skikkelig gråvær hele dagen!
Ny dag og nye muligheter. Og hvor blir det av regnværet? Morgenen er stille og solfylt, sånn omtrent helt motsatt av hva værmeldinga kvelden før sa. Jeg klager ikke, absolutt ikke. En rask kopp kaffe og ei brødskive med ost - og så er jeg klar til fotografiske utfordringer i den nydelige høstmorgenen.
Fjorden ligger som et speil, fjell og skyer ser enda vakrere ut som speilbilde. Det skarpe motlyset dempes effektivt i vannflata. Nå kan det bli noen fine eksponeringer, med lite himmel og med landskapet høyt i bildeflata. Jeg måler lyset mot vannflata, så får himmelen øverst i bildet heller bli altfor lys. Noe av dette kan jeg fikse med HDR-prosessering i etterkant.
I motlyset eksponerer jeg heller himmelen i den speilblanke Holandsfjorden. Mannhauet (1011 moh) t v og Kløfttinden (899 moh) t h for midten. HDR-bearbeidet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/160sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering, og HDR-prosessering med en eksponering, i Canon DPP.
Bjørka står flammende gul rundt meg. Høstfargene er alltid givende å fotografere. Litt spesielt blir det jo når jeg får hav og tang som bakgrunn. Jeg mold-koser meg med fotograferinga.
Prøver ulike vinkler og ulike utsnitt. Litt nærbilder av vegetasjon, og litt landskap. Det er så mye som fanger oppmerksomheten at jeg helt glemmer tiden. Slikt er morsomt, på få kvadratmeter kan jeg skape høyst forskjellige bilder. Jeg får det for meg at nå skal jeg se hva jeg kan hente ut av situasjonen. Det blir en mengde ulike bilder. Lyset veksler raskt mellom solstråler og dempet lys med sola bak skyer.
Bjørk og tang. Den nordnorske bjørka kalles gjerne "fjellbjørk". Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125sek, ISO 200. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.
Høstsola skinner skrått nedetter bjørkeskogen på Engenneset. Engenbrea og Midnattssoltinden (1091 moh) bak. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100sek, ISO 160. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.
Flammende bjørkelauv. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/250sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.
Innover Holandsfjorden, med ei bretunge til Svartisen som stikker fram bak Helgelandsbukken (1454 moh). HDR-bearbeidet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 28 mm, bl 8, 1/150sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering, og HDR-prosessering med en eksponering, i Canon DPP.
mandag 10. september 2012
Siste sommerdager
Ringsommerfugl på restene av mjødurt. Fridalen, Nordland fylke.Canon EOS 5D
Mark II, EF 100/2.8 L Macro IS USM, 100 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 250. Frihånd med
bildestabilisator (IS). Manuell fokus. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i
Canon DPP.
Dagene er kaldere, og nettene har allerede hatt minusgrader. Insektene er trege og innstiller seg på den hvite årstiden. Bare mauren kravler rundt i full fart når sola skinner på den. Men i gråvær går det sakte for seg.
Ringsommerfuglen foran meg sitte på en mjødurt, bare helt rolig uten å suge til seg nektar med det snabelliknende sugerøret. Den pynter seg med det latinske navnet Erebia ligea. Ser ikke ut til å ha matlyst lenger. Bare noen få blomster på mjødurten likner på noe fra i sommer, resten er små og mørke frøhus.
En stor del av livet lever arten som larve, i denne tilstanden tar den to vintre på strak arm. Vekselvarm som den er, får larven en kroppstemperatur lik omgivelsene. Er det 20 minusgrader ute, ja da har den en kroppstemperatur på 20 minus! Men som det arktiske insektet den er, så er kroppen utstyrt med en slags frostvæske som hindrer kroppsvæsken, hemolymfen, og vannet i de levende cellene, i å fryse til is. Hemolymfen er forøvrig en blandig av blod og lymfevæske - slik er alle insekter utstyrt. Kanskje praktisk med få ulike væsketyper i og med at alt må ha innebygd fostvæske for å tåle vinteren.
Den voksne sommerfuglen her på mjødurten, er snart ferdig for i år. Vingene et slitt, og den eneste sommeren i dens liv er over om få uker. Men i løpet av sommeren har den sørget for egg som deretter ble klekket til larver. Den nye generasjonen er alt klar til å erobre verden, bare vinteren om noen måneder er over. Men først må de tåle storm og uvær, snøfokk og isnende kulde.
Helt i havkanten noen mil lenger ut mot vest klorer gåsemuren seg fast til den flyktige sanden. De mange stenglene den skyter ut, hjelper den med å finne tilstrekkelig feste i den sterke vestavinden. Rett innenfor flomålet i Auvika flater sanden seg ut. Robuste strandplanter frister tilværelsen i saltsprøyt og vind. Fordelen med å vokse her er at den slipper konkurranse med høye, næringskrevende og skyggeskapene planter. Men det gjelder å holde ut naturkreftene der Atlanterhavet ikke møter fastland igjen før Amerika.
Gåsemuren blomstrer seint på sommeren. Om ikke lenge pisker den første snøen mellom pistrete blad og stengler.Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/500 sek, ISO 400. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.
Stenglene til gåsemuren kryper alle veier i forsøket på å finne litt feste for røtter.Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/800 sek, ISO 400. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.
Det er spennende å se hvordan stenglene nærmest danner et nett i forsøket på å finne godt nok feste. De strekker og strekker seg, kryper langsomt over sanden, helt til de møter noe som kan gi det minste feste for røtter.
Grønn og vakker vokser gåsemuren på stranda. Røde stengler mot grønne blad og gule blomster er et vakkert skue.
Plantene står i fin kontrast til de mørke uværsskyene i vest, som bærer bud om regn og høstlig vind. Jeg er ikke redd for regn, men foretrekker likevel å gå tilbake før styrtregnet kommer.
Dagene er kaldere, og nettene har allerede hatt minusgrader. Insektene er trege og innstiller seg på den hvite årstiden. Bare mauren kravler rundt i full fart når sola skinner på den. Men i gråvær går det sakte for seg.
Ringsommerfuglen foran meg sitte på en mjødurt, bare helt rolig uten å suge til seg nektar med det snabelliknende sugerøret. Den pynter seg med det latinske navnet Erebia ligea. Ser ikke ut til å ha matlyst lenger. Bare noen få blomster på mjødurten likner på noe fra i sommer, resten er små og mørke frøhus.
En stor del av livet lever arten som larve, i denne tilstanden tar den to vintre på strak arm. Vekselvarm som den er, får larven en kroppstemperatur lik omgivelsene. Er det 20 minusgrader ute, ja da har den en kroppstemperatur på 20 minus! Men som det arktiske insektet den er, så er kroppen utstyrt med en slags frostvæske som hindrer kroppsvæsken, hemolymfen, og vannet i de levende cellene, i å fryse til is. Hemolymfen er forøvrig en blandig av blod og lymfevæske - slik er alle insekter utstyrt. Kanskje praktisk med få ulike væsketyper i og med at alt må ha innebygd fostvæske for å tåle vinteren.
Den voksne sommerfuglen her på mjødurten, er snart ferdig for i år. Vingene et slitt, og den eneste sommeren i dens liv er over om få uker. Men i løpet av sommeren har den sørget for egg som deretter ble klekket til larver. Den nye generasjonen er alt klar til å erobre verden, bare vinteren om noen måneder er over. Men først må de tåle storm og uvær, snøfokk og isnende kulde.
Helt i havkanten noen mil lenger ut mot vest klorer gåsemuren seg fast til den flyktige sanden. De mange stenglene den skyter ut, hjelper den med å finne tilstrekkelig feste i den sterke vestavinden. Rett innenfor flomålet i Auvika flater sanden seg ut. Robuste strandplanter frister tilværelsen i saltsprøyt og vind. Fordelen med å vokse her er at den slipper konkurranse med høye, næringskrevende og skyggeskapene planter. Men det gjelder å holde ut naturkreftene der Atlanterhavet ikke møter fastland igjen før Amerika.
Gåsemuren blomstrer seint på sommeren. Om ikke lenge pisker den første snøen mellom pistrete blad og stengler.Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/500 sek, ISO 400. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.
Stenglene til gåsemuren kryper alle veier i forsøket på å finne litt feste for røtter.Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/800 sek, ISO 400. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.
Det er spennende å se hvordan stenglene nærmest danner et nett i forsøket på å finne godt nok feste. De strekker og strekker seg, kryper langsomt over sanden, helt til de møter noe som kan gi det minste feste for røtter.
Grønn og vakker vokser gåsemuren på stranda. Røde stengler mot grønne blad og gule blomster er et vakkert skue.
Plantene står i fin kontrast til de mørke uværsskyene i vest, som bærer bud om regn og høstlig vind. Jeg er ikke redd for regn, men foretrekker likevel å gå tilbake før styrtregnet kommer.
Uværet kommer veltende inn mot Auvika fra vest. HDR-bearbeidet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/800 sek, ISO 400. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering, og HDR-prosessering med en eksponering, i Canon DPP.
Abonner på:
Innlegg (Atom)