Siste sommerdager

Ringsommerfugl på restene av mjødurt. Fridalen, Nordland fylke.Canon EOS 5D Mark II, EF 100/2.8 L Macro IS USM, 100 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 250. Frihånd med bildestabilisator (IS). Manuell fokus. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.

Dagene er kaldere, og nettene har allerede hatt minusgrader. Insektene er trege og innstiller seg på den hvite årstiden. Bare mauren kravler rundt i full fart når sola skinner på den. Men i gråvær går det sakte for seg.

Ringsommerfuglen foran meg sitte på en mjødurt, bare helt rolig uten å suge til seg nektar med det snabelliknende sugerøret. Den pynter seg med det latinske navnet Erebia ligea. Ser ikke ut til å ha matlyst lenger. Bare noen få blomster på mjødurten likner på noe fra i sommer, resten er små og mørke frøhus.

En stor del av livet lever arten som larve, i denne tilstanden tar den to vintre på strak arm. Vekselvarm som den er, får larven en kroppstemperatur lik omgivelsene. Er det 20 minusgrader ute, ja da har den en kroppstemperatur på 20 minus! Men som det arktiske insektet den er, så er kroppen utstyrt med en slags frostvæske som hindrer kroppsvæsken, hemolymfen, og vannet i de levende cellene, i å fryse til is. Hemolymfen er forøvrig en blandig av blod og lymfevæske - slik er alle insekter utstyrt. Kanskje praktisk med få ulike væsketyper i og med at alt må ha innebygd fostvæske for å tåle vinteren.

Den voksne sommerfuglen her på mjødurten, er snart ferdig for i år. Vingene et slitt, og den eneste sommeren i dens liv er over om få uker. Men i løpet av sommeren har den sørget for egg som deretter ble klekket til larver. Den nye generasjonen er alt klar til å erobre verden, bare vinteren om noen måneder er over. Men først må de tåle storm og uvær, snøfokk og isnende kulde.

Helt i havkanten noen mil lenger ut mot vest klorer gåsemuren seg fast til den flyktige sanden. De mange stenglene den skyter ut, hjelper den med å finne tilstrekkelig feste i den sterke vestavinden. Rett innenfor flomålet i Auvika flater sanden seg ut. Robuste strandplanter frister tilværelsen i saltsprøyt og vind. Fordelen med å vokse her er at den slipper konkurranse med høye, næringskrevende og skyggeskapene planter. Men det gjelder å holde ut naturkreftene der Atlanterhavet ikke møter fastland igjen før Amerika.

Gåsemuren blomstrer seint på sommeren. Om ikke lenge pisker den første snøen mellom pistrete blad og stengler.Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/500 sek, ISO 400. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.

Stenglene til gåsemuren kryper alle veier i forsøket på å finne litt feste for røtter.Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/800 sek, ISO 400. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.

Det er spennende å se hvordan stenglene nærmest danner et nett i forsøket på å finne godt nok feste. De strekker og strekker seg, kryper langsomt over sanden, helt til de møter noe som kan gi det minste feste for røtter.

Grønn og vakker vokser gåsemuren på stranda. Røde stengler mot grønne blad og gule blomster er et vakkert skue.

Plantene står i fin kontrast til de mørke uværsskyene i vest, som bærer bud om regn og høstlig vind. Jeg er ikke redd for regn, men foretrekker likevel å gå tilbake før styrtregnet kommer.

Uværet kommer veltende inn mot Auvika fra vest. HDR-bearbeidet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/800 sek, ISO 400. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering, og HDR-prosessering med en eksponering, i Canon DPP.