Ragos høstfarger - som forsvant

Tidlig i september. Fjellbjørka står flammende gul på Gjelahalsen ved Rago nasjonalpark, Nordland. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 73 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Høsten er kortvarig, alt etter nedbør og nattefrost. I 2013 var fargene på sitt fineste tidlig i september, innover mot Litlverivatnet i Rago nasjonalpark i Nordland fylke.

 

Slike høstdager er det bare å gi seg over for fargene. Man blir nesten blind for alle fargene, men nå oppunder jul er det utrolig vakkert å se tilbake på hvordan høsten var for noen uker siden. Da sola fortsatt ga mye lys til fjellskogen, og ingen høststorm hadde ribbet bjørkene for blad.

 

I stedet for et yrende fugleliv her innover mot Rago nasjonalpark, slik det alltid er om våren, var det et yrende fargespekter som nesten ikke kan overdrives for en fotograf. Det er bare å finne de beste utsnittene, stille fokus og brennvidde, og la automatikken stille eksponeringen for rå-opptakene.

 

Regnfulle og dypgrå skyer truet med regn, men det kom først ut på ettermiddagen. Så slagskygger ble det ikke noe av denne høstdagen, men farger i alle varianter - bare unntatt blåfargen fra en klar himmel.

Blomsterlaven har ikke akkurat høstfarger, men den lyser opp i den høstfargete fjellskogen. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 160. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Storskogdalen sett fra Gjelahalsen. Gaulis, Snøtoppen og Rago (1312 moh). Til høyre skimtes Litlverivatnet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 35 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Mengder av farger i lyngen inne mellom fjellbjørkene. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 73 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 400. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Den småvokste fjellbjørkeskogen pryder knausene mellom myrene på Gjelahalsen. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 35 mm, bl 8, 1/30 sek, ISO 100 Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Kakelinna i Nordland

09.12.2013, kl 11.34. Isen er i ferd med å legge seg på Vatnvatnet. 9 minusgrader får det til å knake i isen. Heggmotinden (798 moh) og Mjønestindan (1058 moh) i Sjunkhatten nasjonalpark farges gulrøde midt på dagen av sola som ikke lenger er synlig i Bodø-området. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 35 mm, bl 8, 1/40 sek, ISO 125. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Steikovnen står på 200 grader, og brett på brett med julekaker får sin gylne farge før de tas ut og settes til avkjøling. Slik var det i alle fall for femti år siden, eller så. Ikke rart det måtte bli en mildværsperiode sånn oppunder jul, med all denne varmen som spredte seg fra kjøkkenet og ut i atmosfæren.

 

Men det må vel være mye mer kakebaking i heimene i våre dager enn mange gir inntrykk av. En del "skjult" baking foregår det helt sikkert - bare se på været for et par-tre dager siden. 7 plussgrader og vestavind som feide innover helt til svenskegrensa.

 

Og det duftet ferske julekaker hist og her i boligfeltene.

 

Snøen som gjorde landskapet hvitt og lyst i mørketida, og den begynnende stålisen på tjern og vatn, forsvant på et par øyeblikk. Mildværet kulminerte i ekstremværet Ivar, som slo til hardest i Trøndelag og lenger sør med orkans styrke.

 

Neida, det blir helt feil å gi skylda for mildværet til alle kakebakerne i nord. De er nå veldig skyldige i sør også!

 

Spøk til side. Mildvær i vinterens første fase, når isen skal til å legge seg på vatn og langs elvebredder, er helt normalt. Dette er kontrastenes tid. Solgule og kritthvite fjelltopper avløses av grå fjell mot grå himmel i sørvesten. Fantastisk morsomt å være landskapsfotograf for tiden!

 

Lyset er absolutt tilstede. Bare så mye svakere enn ellers i året - men mye mer interessant. Nå må man kjenne fotoutstyret godt, for et moderne kamera har ingen problemer med å registrere det svake lyset på sensoren.

 

Av med automatisk blitz - en soleklar selvfølge. Opp med ISO-verdien, men ikke så høyt opp at bildene blir for grumsete. ISO 1600 kan være høyt nok. Åpne opp noe mer på blenderen, og utnytt bildestabilisatoren for hva den er verdt. Bruk gjerne også stativ, og utforsk de lange eksponeringstidene på mer enn sekundet.

 

Mildværet slo til, isen løsnet på Vatnvatnet og Nordlivatnet i rekordfart. Snøen fosset som vann utover breddene på bekker og elver.

 

Dette blir annerledes førjulsbilder. Mildværsbilder som symboliserer "kakelinna" - linnvær (mildvær) i kakebake-tiden.

12.12.2013, kl 10.36. Mildværet smelter snøen på rekordtid. Isen slipper taket langs kanten av Nordlivatnet, med den veiløse og nedlagte Stordalen gård innerst. Fjellet Kvitheia i Sjunkhatten nasjonalpark er fortsatt flekkvis dekorert av snøen. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 35 mm, bl 5.6, 1/15 sek, ISO 1600. Lukkerautomatikk, manuell ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

12.12.2013, kl 11.35. Det lille fossesilderet fra Skarvvatnet har antatt nye dimensjoner. Fossevatnet sjoer ned over stein og småbjørk. Relativt lang eksponeringstid gir bevegelse til vannet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 40 mm, bl 5.6, 1/8 sek, ISO 1600. Lukkerautomatikk, manuell ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

12.12.2013, kl 11.37. Myrene nedenfor Skarvvatnet fylles med rennende smeltevann og regnvann. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 5.6, 1/13 sek, ISO 1600. Lukkerautomatikk, manuell ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Opprørt hav på Mjelle

28.11.2013. Det har vært mye vær i Nordland nå i november/desember. Nordvesten slår inn over stranda på Mjelle. Landegode med nysnø bak. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 1000. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

En tur langs sjøkanten er en flott opplevelse nå i mørketida. Vinteren i Nordland er både snø i dalene og i fjellet, og sjøsprøyt fra storhavet innover svaberg og sandstrender. Tenk for en fantastisk variasjon i natur og landskap vi har i fylket vårt!

 

Har du forsøkt det fantastiske hoppet i naturopplevelse å ta en tur på stranda etter en skitur i fjellet? Det er ganske ekstremt. Og enda mer ekstremt å stå på ski ned fjellsider og ut mot havet, for så å ta skiene av og spasere på sandstranda med skisko og gamasjer, og med snø på skoene fra skituren like bortenfor.

 

Vi er heldige, vi som får bo nord for polarsirkelen. Hos oss er det viktig å kunne begrense seg når en er ute med kameraet. Ellers hoper det seg lett opp på disken hjemme med ubehandlede og uarkiverte råbilder. Jeg kjenner naturfotografer på Østlandet som strever med å få interessante bilder med hjem etter en tur i fri natur. "Det blir nå helst skog og atter skog," får jeg fortalt.

28.11.2013. Bekk renner over den røde stranda på Mjelle. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 45 mm, bl 8, 1/50 sek, ISO 1250. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

28.11.2013. Vinterbølgene i nordvesten maser og sliter på sand og stein utover mot Bremnesodden. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 1250. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Julesnøen

20.11.2013, kl 11.17. Skogen i Vasslia ved Vatnvatnet bøyer seg i ærbødighet over den kritthvite nysnøen. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-205/4 L IS USM, 47 mm, bl 8, 1/50 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

20.11.2013, kl 11.40. Det er nesten midt på dagen, og gløden fra sola farger skyene over Mjønestindan i Sjunkhatten nasjonalpark, og Vatnvatnet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 75 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 160. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

I slutten av november og i desember er dagslyset kort i Nordland. Men du verden hvor nydelig det svake lyset er! Hvis himmelen ikke er jevnt grå, og det heller ikke snør eller regner tett, så flommer lyset i øst og sør.

Og i slutten av november kom julesnøen til Salten. Mildvær innimellom tar fort den lette snøen igjen, men i år vil snøværet ikke gi seg. Dagen etter et mildvær, snør det gjerne tett og julestemninga er tilbake.

Med et kompaktkamera innstilt på automatisk eksponering, så vil blitzen fyres av hver gang du eksponering i litt svakt vinterlys. Det ødelegger stemninga helt, for korrekt eksponert blitz-belyst forgrunn gir en altfor mørk bakgrunn. Altså havner det store landskapet i mørke. Steng av blitzen hvis vinterlyset skal fram. Det samme gjelder egentlig hvis du bruker systemkamera med helautomatikk. Bruk heller manuell blender, og steng blitzen om nødvendig.

Mange ganger må man ty til bruk av stativ ved landskapsfotografering midtvinters i nord. For de høyeste ISO-verdiene må unngås hvis bildene ikke skal bli altfor kornete, og blenderen bør oftest tas ned noe for å skape mer dybdeskarphet. Dermed blir eksponeringstidene lange, mange ganger så lange at skarpe frihåndsbilder blir en umulighet.

Og så velger jeg alltid snorutløser eller forsinket utløsning når jeg bruker stativ ved landskaper i dårlig lys, og vipper alltid speilet opp før selve eksponeringen. Dermed unngår jeg vibrasjoner fra skjelvende hender og klaprende speil.

Å lure elg i novemberskogen

Elgoksen speider rundt seg for å avdekke farer. Meg ser den ikke, der jeg står iført ghillie suit, kamuflasjedrakten som til forveksling likner ei gresstue. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 300 mm, bl 4, 1/250 sek, ISO 3200. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

De store dyrene føler seg aldri trygge for mennesker. Når de oppsøker bebyggelsen, kan de være tøffe og uredde nok. Men her inne i elgmarka ønsker de å være helt i fred for mennesker. Elgjakta er nylig over, så mennesket er for tiden ikke akkurat en koselig skapning i skogen.

 

Tidligere på dagen fant jeg mengder av ferske elgtråkk i novemberskogen, og fersk elglort her og der. Vann pipler opp av et par spor etter klauver her, så jeg tenker at tiden er inne for å krype inn i gresstua og gjemme meg helt.

 

Gresstua, det er en ghillie suit, kanskje verdens beste kamuflasjedrakt. Mengder av garn og tråder henger som lurvete gresstrå og lyngkvaster over hele drakten. Selv hetta ligner ei slapp høysåte. Og lyngkvaster sitter fast i drakten både her og der, etter forrige turen min i elgskogen. - Ulempen med drakten er at den lett hekter seg fast i greiner og lyngkvaster stadig vekk. Så smygjakt er nesten umulig.

 

Men akkurat her jeg tenker å gå på myrene mellom småbjørkene, er det nokså åpent. Det passer flott for drakten, da kan jeg bevege meg sakte temmelig åpent, uten at elgen ser konturene av meg.

 

Rett der framme seg jeg den, en flott elgokse i ferd med å nappe til seg greiner fra småbjørkene. Nå gjelder det å bevege seg sakte, med vinden sånn høvelig imot, og uten å knekke en eneste kvist. Ulempen med drakten er at sikten mellom ulltrådene ikke er den beste, så det gjelder å være varsom slik at jeg unngår å hekte meg fast i greiner, eller knekke kvister under støvlene. Men jeg har god tid, og det har elgen også. Tro hvor nær jeg klarer å komme uten å bli oppdaget?

 

Alt fungerer fabelaktig bra, jeg kommer nærmere og nærmere, mens elgoksen nappe greinkvaster i trygg forvisning om å være langt borte fra tobeinte.

 

Faren er ei elgku som står oppe på kollen like ved. Jeg får følge med dem begge, for en elg som stiller skovelørene mot meg, er vanskelig å lure. Da må man til og med passe de nesten uhørlige lydene fra pusten.

Her er det bare å spise små bjørkegreiner av hjertens lyst. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 300 mm, bl 4, 1/320 sek, ISO 3200. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Litt seinere på dager lusker elgene opp på en kolle inne i småskogen. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 300 mm, bl 4, 1/400 sek, ISO 3200. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Ei lita grein knekker da den hekter seg fast i "krattet" på min ghillie suit. Det lille knekket får elgen til å rette skovel-ørene mot meg. Jeg står musestille. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 300 mm, bl 4, 1/250 sek, ISO 3200. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Brått hører jeg et forsiktig knekk mot armen. Garnvasene på drakten har hektet seg i ei tynn og tørr bjørkegrein som knekker. Jeg kikker opp mot kua der oppe i bjørkekrattet. Skovelørene står som to svarte paraboler mot meg - den har hørt meg! Eller knekket, for å være nøyaktig.

 

Det går sikkert et par minutter der jeg knapt tørr puste. Elgoksen står nærmere meg, og den eter ufortrødent videre. Etter hvert finner vel kua ut at knekket antakelig kom fra den uvørne oksen. Faren er over ...

 

Så siger oksen sakte opp mot toppen av kollen for å finne kua der oppe. Snart er de forenet, og blir liksom stående lenge og vurdere situasjonen. Jeg tar sjansen, tar sakte skritt over den lille myra fram mot krattkanten bortenfor. Sakte, sakte. Så er det stopp, krattet blokkerer totalt for lydløs ferdsel.

 

Men nå er avstanden fin opp mot elgene for bruk av 300-millimeteren. Jeg må sette fokusen mange ganger, og med bare det midterste fokuspunktet aktivert. Av og til treffer fokusen geviret eller ørene til oksen. Da sitter skarpheten og jeg kan ta noen bilder.

 

Å fomle med manuell fokus her jeg står, med hansker på hendene, og fokusknappen på objektivet under et plastdeksel i neoprentrekket, blir umulig. Har i utgangspunktet stilt inn autofokus da det er det kjappeste og sikreste, såfremt dyrene ikke står delvis gjemt bak bjørkekratt.

 

Det virker som elgene ikke lar seg skremme av det klaprende speilet i kamerahuset. Så jeg får mange bilder av de store dyrene.

 

Til sist legger de seg ned mellom einerkrattet på toppen. Da er det bare å gi seg. Flere bilder får jeg ikke.

 

Nå kunne jeg bare trasket uanfektet tilbake, men det har jeg ikke hjerte til. Jeg har fått være sammen med de majestetiske elgene uten at de har oppdaget meg - så av hensyn til dyrene, lister jeg meg like forsiktig tilbake.

 

Takk for laget, skogens konge og dronning!

 

Elgoksen og kua verken ser, hører eller lukter noen fare. Meg ser de ikke, selv om jeg står temmelig åpent til. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 300 mm, bl 4, 1/320 sek, ISO 3200. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Vann i bevegelse

Allmenningselva i Heggmoen, den renner faktisk mot venstre. Tanken med komposisjonen: vannstriper til venstre og gult lauv til høyre. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 58 mm, bl 16, 1/8 sek, ISO 50. Lukkerautomatikk, manuell ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP, med Adobe RGB fargerom.

 

Et gult bjørkelauv nede i vannmassene til høyre skaper balanse mot massive fossetriper til venstre. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 80 mm, bl 16, 1/8 sek, ISO 50. Lukkerautomatikk, manuell ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP, med Adobe RGB fargerom.

 

Diagonal komposisjon. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 70 mm, bl 16, 1/25 sek, ISO 50. Lukkerautomatikk, manuell ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP, med Adobe RGB fargerom.

 

Med lang eksponeringstid vil vannet i sollys tegne striper i bildet. I overskyet vær blir effekten mer bomullsaktig. Denne høstdagen var det sollys. Et par dager før dette blåste det ganske friskt i Nordlands-naturen. Mye høstlauv løsnet fra bjørk og osp, og landet på bakken - og i elva.

 

Som normalt er, blir jeg lett oppslukt av rennende vann i sollys. Og når gule blad dekorerer elvebunnen, eller svaberget vannet renner over, blir det til at en halvtime eller så forsvinner med elvevannet.

 

Jeg kjører manuell ISO på laveste nivå, 50 ISO. Med objektivet blendet mer ned enn vanlig, til blender 16, blir eksponeringstiden tilstrekkelig lang til at vannglitteret får tegne lange striper. Med bildestabilisator, og et visst antall fortløpende eksponeringer av hvert motiv, er sjansen tilstede for skarpe bilder. Selv med 1/8 sekund på 80 mm brennvidde.

 

HDR - high dynamic range - fra rå-format

HDR. Fjellskog i Heggmoen, Mjønestindan (1058 moh) i Sjunkhatten nasjonalpark bak. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP, med Adobe RGB fargerom. HDR-prosessering i DPP.

Uten HDR. Fjellskog i Heggmoen, Mjønestindan (1058 moh) i Sjunkhatten nasjonalpark bak. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP, med Adobe RGB fargerom.

I september i år var jeg inne i Heggmoen en disig finværsdag. Dette fjellskogområdet midt i Nordland fylke ligger i relativt flatt terreng, omkranset av høye tinder rundt, helt inntil Sjunkhatten nasjonalpark.

Kameraet var som vanlig satt til å registrere bildene i rå-format (raw). Rå-formatet har store muligheter som utgangspunkt for å endre opptaksinnstillingene etter at bildet er tatt. Fargerommet kan endres fra f eks sRGB til Adobe RGB, bildestilene kan endres, f eks fra "standard" til "landskap", hvitbalansen kan endres eller justeres, fargegrad og kontrast kan justeres, osv. Alle endringene kan gjøres fullstendig uten kvalitetstap før konvertering til jpg.

Og bare så det er sagt. En del innstillinger bør være slik som ved jpg-fotografering. Da kan du velge å konvertere fra raw til jpg etter at du er kommet hjem, uten å bruke tid på justeringer. Men da bør bildet være slik du vil ha det direkte fra opptaket. Eller du kan gjøre som meg, bearbeide bildene til ønsket resultat uten kvalitetstap, før konverteringen til jpg.

Rå-formatet  har svært mye større dynamisk omfang enn jpg. Når det dynamiske omfanget i et motiv er svært stort, altså med stort sprang mellom lys og skygge, sjekker jeg alltid histogrammet etter opptaket for å sikre meg at registreringene ikke hviler mot venstre eller høyre side. Høyresiden av histogrammet er de lysere delene av motivet. Hviler registreringen mot høyre side, så vil deler av motivet være helt utbrent - altså helt uten tegninger. En utbrent himmel f eks blir helt hvit, uten antydninger til skyer.

Med erfaring vil du i de fleste tilfellene kunne beregne at eksponeringene kommer innenfor histogrammet når du tar bildet. Uten hele tiden å sjekke histogrammet.

Fordi det dynamiske omfanget i et rå-bilde er såpass mye større enn i et jpg-bilde, har et bilde som ligger innenfor høyre og venstre side av histogrammet, fine muligheter til å kunne bearbeides i et HDR-program. (HDR - high dynamic range.) HDR-bilder lages enten av flere eksponeringer, med ulike verdier, av eksakt samme helt stillestående motiv, eller med ett bilde i rå-format der registreringene ligger innenfor venstre og høyre side av histogrammet.

For en naturfotograf, med motiver som i ulik grad ofte er i bevegelse av vind, og der stativet stadig vekk tynger mer enn nytten, er enkeltbilder i rå-format ypperlige utgangspunkt for HDR-prosessering.

Derfor skal jeg vise deg noen eksempler på HDR-prosessering i bildeframkalleren Canon DPP med enkelt-eksponeringer i rå-format som utgangspunkt.

HDR. Ospeskog i Strupen i Vatnvatnet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP, med Adobe RGB fargerom. HDR-prosessering i DPP.

Uten HDR. Ospeskog i Strupen i Vatnvatnet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP, med Adobe RGB fargerom.

 

HDR. Blombakkfjellet (552 moh) i Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP, med Adobe RGB fargerom. HDR-prosessering i DPP.

Uten HDR. Blombakkfjellet (552 moh) i Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP, med Adobe RGB fargerom.

HDR. Allmenningselva i Heggmoen, Blombakkfjellet (552 moh) og Mjønestindan (1058 moh) i Sjunkhatten nasjonalpark bak. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 16, 1/10 sek (frihånd), ISO 50. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP, med Adobe RGB fargerom. HDR-prosessering i DPP.

Uten HDR. Allmenningselva i Heggmoen, Blombakkfjellet (552 moh) og Mjønestindan (1058 moh) i Sjunkhatten nasjonalpark bak. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 16, 1/10 sek (frihånd), ISO 50. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP, med Adobe RGB fargerom.

HDR. Allmenningselva i Heggmoen, Blombakkfjellet (552 moh) og Mjønestindan (1058 moh) i Sjunkhatten nasjonalpark bak. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP, med Adobe RGB fargerom. HDR-prosessering i DPP.

Uten HDR. Allmenningselva i Heggmoen, Blombakkfjellet (552 moh) og Mjønestindan (1058 moh) i Sjunkhatten nasjonalpark bak. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP, med Adobe RGB fargerom.

Landegode i halvmørke

19.09.2013. Landegode. Havna, med Landegokjerringa (478 moh) og Gjura (705 moh). Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/20 sek, ISO 640. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Klokka er bare 07.35 da jeg denne september-dagen stiger i land på kaia fra hurtigbåten. Nå skal det fotograferes et par timer, før møtet jeg skal ha på Landego skole.

 

Det er noen regndråper i lufta, og sterk østavind. Motivene står i kø fra havna, gjennom bygda Fenes og litt opp i høyden ved Einvollsanden. Forrevne og dystre skyer fyller himmelen, og høstmorgenen er nokså mørk. Det blir ISO-verdier fra 3200 og ned til 250 etter hvert som morgenen lysner.

 

Som vanlig ved landskapsfotografering på frihånd lar jeg kameraet selv stille ISO-verdien, slik at eksponeringstiden blir såpass kort at frihåndsopptak er mulig. Høy ISO fungerer greit med Canon-kameraet i fullformat. I filmens tid ville en film med ISO 1600 stort sett vært som sandpapir, altså nokså ubrukelig til landskap.

 

Største problemet, spesielt litt opp i høyden mot fjellet Gjura (705 moh), er den kraftige vinden som gir vibrasjoner i kameraet nesten uansett hvordan jeg holder det. Stativ ville vært helt håpløst. Jeg løser det med flere fortløpende eksponeringer av hvert motiv, og så en rask sjekk på LCD'en rett etterpå for å sjekke om noen av bildene ble skarpe.

 

Slike fototurer liker jeg. Det blir en frisk stund denne halvmørke høstmorgenen.

19.09.2013. Landegode. Landegokjerringa (478 moh) og Gjura (705 moh). Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 58 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 2500. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

19.09.2013. Landegode. Landegode handel, med noe uryddig uteområde. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 3200. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

19.09.2013. Landegode. Bygda Fenes på Sør-Landegode. Her bor de fleste øyboerne på Landegode.  Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 88 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 800. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

19.09.2013. Landegode. Landego skole, med lys i vinduene kl 07.45 - før elevene er på plass. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 45 mm, bl 8, 1/50 sek, ISO 1600. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

19.09.2013. Landegode. Einvollsanden, med utsyn mot Sandhornøya. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 640. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

19.09.2013. Landegode. Alene ligger den, kirkegården på øya. Børvasstindan på fastlandet sees i bakgrunnen. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/20 sek, ISO 250. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 19.09.2013. Landegode. Gjura (705 moh) og Kvigtinden (788 moh) og Sandviktinden (739 moh). Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 40 mm, bl 8, 1/40 sek, ISO 400. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

19.09.2013. Landegode. To gode kamerater, varig plassert gravemaskin og sjark. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 60 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 640. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

19.09.2013. Landegode. Det gamle gårdsbruket Myra på Sør-Landegode. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/25 sek, ISO 320. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Flaggspetten i Heggmoen

12.09.2013. Heggmoen i Nordland. Allmenningselva renner gjennom høstlandskapet. Blombakkfjellet og Mjønestindan i Sjunkhatten nasjonalpark ruver bak. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

I midten av september vandrer jeg rundt med kamera inne i Heggmoen på jakt etter spetten jeg ante lyden av for en times tid siden. Den karakteristiske hakkingen. Ikke hakkingen hannene gjør for å markere revir, men den utforskende og letende hakkingen fra en spette på leting etter mat.

 

Tempoet på hakkingen tyder på en spette i mellomstørrelsen, antakelig en tretåspett eller en flaggspett.

 

Etter hvert som jeg nærmer meg, skjønner jeg at fuglen stadig flytter på seg. Her må jeg være heldig for å kunne komme nær nok til fotografering.

 

Det blir til at jeg leter opp større, halvråtne eller tørre trær. Løvtrær. Først og fremst osp og rogn. Innenfor noen myrer finner jeg et lite skogholt med store trær av de riktige artene. Og mange av dem er halvråtne og angrepet av biller. Dette må være et fristende matfat for en spette.

 

Jeg setter meg ned i lyngen og hviler ryggen mot ei grovvokst furu. Et par titalls meter foran meg står et par "lekre" rogner. Jeg har bestemt meg for å jobbe med fugl i motlys, og forsøke i samme bildene å få fanget lysende høstfarger fra gjennomlyste blad i skogen inntil.

 

Så fisker jeg opp smarttelefonen fra fotoryggsekken og leter opp lydene av flaggspett, både sangen og hakkelyder. Skrur opp volumet til maks og kjører på med spettelydene.

 

Lar lydsporene automatisk gjenta avspillingen, og så er det bare å vente.

 

Noen minutter går, men så stopper hakkingen inne i skogen et sted. Nå er spetten kanskje i lyttemodus?

 

Da kommer den, seilende i bueflukt mellom furuer, bjørk, rogn og osp. Og sannelig, der lander den i et av trærne jeg allerede har blinket meg ut! Objektivet rettes mot stammen der spetten forsvant bak, og der hakkingen etter hvert høres fra. Kjapt stenger jeg avspillingen og lar samtids-lydene fylle lufta. Herlige hakkelyder fra en ivrig spette.

 

Nå gjelder det å unngå utbrente høylys og gjengrodde skygger. For begge elementene blir det rikelig av. Jeg velger å måle lyset på enkleste måten, enkelt og greit ved å la kameraet besørge eksponeringsverdiene rett mot motivet. Albuene støttes mot knærne, så litt ekstra støtte får jeg. Og i tillegg er bildestabilisatoren i 300-millimeteren som vanlig ved frihåndsopptak koblet inn.

 

Kosestunda varer i mange minutter, flaggspetten holder meg med selskap uten å virke spesielt nervøs. Dette er en ung hunn, det vises på den litt lemfeldige rødfargingen av pannen. Med fingeren på utløseren og forhøyet puls nyter jeg stunden med spettemotivet i søkeren, der fuglen stadig stopper i hakkingen og ser seg rundt. Kanskje kikker hun etter den andre spetten hun nettopp hørte like ved ...

12.09.2013. En ung hunn av flaggspett leter etter mat i ei tørr rogn i fjellskogen i Heggmoen. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/250 sek, ISO 1600. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

12.09.2013. Hjernen til spettene er utstyrt med støtdempere for å tåle den raske og kraftige hakkingen. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/200 sek, ISO 1600. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

12.09.2013. Å fotografere blunkingen til en spette er bare flaks. Men med mange eksponeringer vil man kunne slumpe til. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/250 sek, ISO 1600. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Høstens flammer

16.09.2013. Flammende osp i motlys fra ei lav høstsol. Strupen i Vatnvatnet. Nordland. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

 

I september er fargene på sitt aller vakreste i Nordland fylke i Nord-Norge. Under forutsetning av at regnvær ikke har fått bladene til å råtne før det grønne klorofyllet er trukket helt inn og vekk fra bladene, og ingen høststormer har feid over landskapet, kan skogen flamme i ulike nyanser av gult og rødt.

 

Inne i Strupen i Vatnvatnet står noen osper mellom småvokst furu. Trærne er høyreiste og vakre, og de strekker seg langt over toppene til nabo-trærne, de alltidgrønne furuene. Så har det seg slik at når høstsola bare så vidt strekker seg over Mjønesfjellet, blir det direkte motlys gjennom disse trærne når en padler kano innover Vatnvatnet.

 

Kameraet jobber jevnt innover, som alltid bruker jeg speilrefleks i fullformatet. For sikkerhets skyld har jeg nakkereima over nakken. Grepet om kameraet kan jo glippe, og det våte elementet truer nedenfra.

 

Ospa er en smule spesiell om høsten. Noen trær blir bare gule i et større område, knall gule. Mens andre steder dominerer rødfargene.

 

September er definitivt tiden for fargefotografering. Fargespillet kan være så overveldende at svarthvitt blir helt håpløst i mine øyne.

 

16.09.2013. Flammende osp i motlys fra ei lav høstsol. Strupen i Vatnvatnet. Til venstre synes Blombakkfjellet i Sjunkhatten nasjonalpark. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

 

17.09.2013, kl 18.31. Sola siger under horisonten i vest, ute i Atlanterhavet et sted. Bodø by i forgrunnen. Sett fra fjellkam i Maskinisten, Bodømarka. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/15 sek på frihånd, ISO 200. Lukkerautomatikk, manuell ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Og i midten av september synker sola ned bak horisonten sånn rundt halv sju. Det blir bråmørkt, en knapp time seinere er det uråd å ta seg fram i ulendt skogsterreng. Greta og jeg labber nedetter en sti på kanten av fjellkammen, med stupet nedenfor aldri mer enn et par meter fra skosålene. Vi tråkker forsiktig, ikke spesielt ønskelig å snuble i trerøtter i halvmørket. Men utpå en pynt der fjellbjørka slipper taket, får vi et utrolig vakkert utsyn mot solnedgangen.

Det blir ikke tid til å tenke på å støtte kameraet mot et eller annet passende naturelement i nærheten. Sola synker i full fart - det gjelder å være særs stødig på hånda og knipse et godt antall bilder - noe må jo bli skarpt! Eksponeringstiden ligger på rundt 1/15 sek med 105 mm brennvidde. Normalt sett bør man ha 1/105 sekunds eksponeringstid eller kortere med ei slik brennvidde, for å sikre skarpe bilder på frihånd. Men med en del eksponeringer i serie, og bildestabilisering i objektivet, blir resultatet riktig bra for noen av bildene.

Jeg kunne latt kameraet styre ISO-verdien automatisk, det ville gitt tilstrekkelig kort eksponeringstid. Men landskapsbilder bør ikke tas med ISO-verdi over 200, hvis det er mulig å unngå, da. Det gir mye "grøt" i bildene. Om natta må man imidlertid gjøre mye rart for å få ønskede resultater, for eksempel ved nordlys-fotografering. Men nå er det sol og gode greier, i alle fall et par minutter til.

"Og om litt er kaffen klar." En god slurk før vi i halvmørket nærmest klatrer ned gjennom bjørkeskogen til bilen, gjør opplevelsen komplett og livet herlig. Og i sekken ligger et kamera med mengder av rå-bilder og venter på framkalling.

Isen legger seg på Vatnvatnet - eller ...

 

21.10.2013. Siste snøen som falt har frosset til is i vikene på Vatnvatnet. Mjønesfjellet i bakgrunnen. Nordland fylke. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 16, 1/50 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Fra den ene dagen til den neste kryper isen lenger utover på Vatnvatnet. Et par isflak ligger ute i vika, fortøyd til flaskestarr i våtmarksområdet. Noen stille dager til, med nattefrost og fravær av varmegrader på dagen, så vil deler av vatnet være dekket av ei tynn isskorpe.

 

Snøflak oppe i trærne minner mer om hvite ryper enn vann i fast form. Det skal ikke mye vind til før trærne står ribbet tilbake, helt ribbet. Lauvet nådde bakken for flere dager siden.

 

For å øke dybdeskarpheten velger jeg blender 16 på objektivet jeg bruker, EF 24-105/4. Det gir passe skarphet innover i bildet, samtidig som det jeg ønsker at betrakteren skal feste blikket til, settes i fokus og framtrer passe skarpt.

 

En spette hakker tørt i et tre et sted inne i skogen. Jeg tar de bildene jeg ønsker her i vannkanten. Pakker så sammen og skal til å gi meg i smyginga innover mot spetten. Men brått kommer spetten flygende mot et tre like ved, svinger unna og vinger videre utover Vatnvatnet og over til andre siden. Ja, ja. Naturen kan aldri kontrolleres.

 

Og i morgen kommer mildværet. Som normalt. Høsten veksler alltid her i Nordland. Var nå stas med en smak av den kommende vinteren.

 

21.10.2013. Elvesnellene er frosset fast i årets første is på Vatnvatnet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 16, 1/100 sek, ISO 640. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

21.10.2013. Som hvite ryper henger snøflakene oppe i de ribbete bjørkene ved Vatnvatnet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 65 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.