Siste vinterdager i Bjærangsdalen

12.04.2013. Snøen ligger dyp med mye hengeskavler inne i Bjærangsdalen, Meløy kommune. Sætertindan (1260 moh), Nordkrokan med Finnjorda under, og Staven (780 moh) t h. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 40 mm, bl 8, 1/1000 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Knapt noe sted i verden har så ville fjell som Meløy kommune. Når man legger til at Svartisen østfra hviler mot fjelltoppene, og at isen sommerstid nærmest velter fram mellom tindene sett fra Holandsfjorden og Bjærangsfjorden, så er villskapen komplett. Disse fjellmassivene står ikke tilbake for Lyngsalpene eller ville Lofotfjell.

Bjærangsdalen ligger så stille og fredelig inneklemt mellom de ville fjellene, bare litt østavindsdrag kommer nedover dalen. Det er helt stille, bare en granmeis og noen gråsisiker ytrer seg med fine fløyt i bjørkeskogen. De høyreiste fjellene, med nær 1000 meter loddrette stup ned i dalen, skulle nesten gitt øredøvende lyd. Inntrykkene er så mektige at jeg helt klart savner spennende Pink Floyd-musikk i ørene.

Forsøker å ta noen panoramaer med 6-7 fotos for stitching. Men de enorme fjellene er så nær at jeg må bruke 24 mm brennvidde for å få med alt fra dalbunn til tindetopper. Objektivet må stilles på 32-35 mm brennvidde for at distorsjonen (fortegningen) ikke skal ødelegge for stitchingen. Men det fungerer ikke her. Det blir som å fotografere portretter der føtter og hode kuttes. Løsningen kunne nok vært å holde kameraet på høykant, og så ta enda flere bilder for stitchingen. Men da blir det mange sømmer som må bearbeides for at resultatet skal bli fullgodt. Jeg velger heller å fyre løs med 24 mm brennvidde og skape bilder i 3:2-formatet.

12.04.2013. Utover Bjærangsdalen, mot Bjærangsfjorden og Åmøya. Stortinden (1026 moh) t h. Rett bak Stortinden titter Ronsfjellet fram. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/500 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Nede i vest ligger Bjærangsfjorden delvis islagt. Enda lenger ut skjermer Åmøya for utsynet utover Atlanterhavet. De ser så fredelig ut fjellene nå. Men for få uker siden gikk store snøras som stengte veien langs Bjærangsfjorden i mange dager. Rasene kom ned fra fjellsøkkene oppunder Stortinden og Ronsfjellet. Nå hviler fjellene over Bjærangsfjorden, med bjørkeskogen som klatrer oppetter. Men ved første mildværet er det nok stor rasfare og stengte veier igjen. For det ligge store mengder snø i fjellskarene og hengene.

Men mot øst ligger den villmarkspregede Bjærangsdalen. Her inne, rett under Sætertindan, lå for mange tiår siden ei sæter, Nordsætra. Ikke ville jeg følt meg trygg her vinterstid eller om våren, med overhengende snøskavler og mye issprenging i bergkløftene over.

Hele bjørkebeltet på nordsiden av elva, der Nordsætra lå, er dekorert med store kampesteiner som gjennom årene har falt ned fra stupene oppe i Sætertindan. Og innerst i dalen, på Finnjorda, der har mange snøras gjennom vinteren flatet ut helt nede i dalbunnen. En gang i tiden bodde det samer her inne, i og med navnet på området. De var vant med faren for snøskred. Ingen samer eller andre nordmenn utløste snøskred i bratte fjellområder. Den gang var det ikke snakk om lek på ski i bratte snøheng.

Bjærangsdalen er et svært vakkert naturområde. Ingen hytter, hus eller veier skjemmer landskapet innover i dalen. Bare noen granplantefelt ødelegger for det opprinnelige kystlandskapet, men plantingen har ikke foregått innerst i dalen. Bjærangsdalen burde vært vernet som landskapsvernområde.

12.04.2013. Sætertindan (1260 moh), Nordkrokan med Finnjorda under. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/800 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.