Utrolig spennende å åpne et viltkamera som har stått ute i flere måneder. Jeg registrerer at SD-kortet inneholder tre videoklipp. Og åta er borte, alt er vekk.
Jeg flytter kameraet til et godt brukt elgtråkk en halv kilometer lenger øst. Og stiller inn på foto i stedet for video. Fungerer antakelig best på en sti der elgen trasker og bare kan fotograferes et kort øyeblikk når den passerer.
Og setter inn nye batterier. Da skal kameraet kunne stå urørt i nærmere 12 måneder, i stand by og med noen eksponeringer når dyr passerer. Men om et par måneder er jeg helt sikkert her for å sjekke kameraet igjen.
Viltkameraet står i et område der jeg aldri har sett spor etter mennesker. Slike områder finnes fortsatt langs Saltfjorden. Det er gjerne områder som ikke har noen spesielle elementer turmennesker gjerne oppsøker. Ingen vatn eller tjern, ingen bekker, ikke utsikt, ingen lettgåtte rabber - og selvfølgelig ingen stier oppgått av mennesker.
18.02.2014, kl 03.36. Åta er oppspist, men revehannen markerer reviret som sitt, på hundevis, og begge snuser liflig duft fra lyngen. Viltkameraet Dovrefjell Basic IR.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hei. Velkommen med din kommentar!